Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Mellom HIMmel og helvete
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
De kommer fra Finland. De er redde for Frankenstein og for å fly. De drikker gjerne kaffe og pils sammen. De spiller gothrock, og covrer Chris Isaak. De har solgt en million plater på verdensbasis. De heter Him. Har du hørt om dem?


Finske Him er schwære i hjemlandet. De har til solgt platina av "Razorblade Romance" pluss en drøss av debutskiva "Greatest Lovesongs vol.666", i tillegg til å ha solgt flere rockesingler enn noe annet band i Finland. Også på kontinentet gjør de suksess med sin melodiske miks av dødsforherligende kjærlighetstekster og tung dyster rock: også i Tyskland og Polen har gutta solgt til platina av "Razorblade", og salget har ikke gått mye dårligere i land som Italia og Frankrike heller. I Norge derimot er tallene langt mer beskjedne; drøye 3000 nordmenn kjøpte plata, noe som absolutt ikke er allverdens å slenge baken i taket for.


Når Propagandas utskremte treffer bassist Mige, og vokalist Ville Valo før konserten på John Dee (som for øvrig var utsolgt) er det naturlig å spørre om hva de tror årsaken til deres store suksess i hjemlandet er. Him´s musikk er ikke det man første tenker på når man tenker mainstream.
- Det finske markedet er mer mottagelig for "tøffere" og tyngre musikk. Sier en passelig opplagt Valo mens han rastløst kjederøyker Camel i fleng.
- På listene hjemme kan band som f. eks. Dimmu Borgir holde gode plasseringer og konkurrere seriøst med teen-popen. Følgelig er også finske plateselskaper flinke til å få slike band opp og fram. Takket være dette ble vi tidlig plukket opp av et stort selskap, og vi fikk backing på det vi gjorde.

Valo og Mige, ser ut som typiske representanter for yrkesgruppen sin. Digre mørke jakker, mørkt hår, og et seriøst uttrykk i ansiktet. De er rockestjerner og har solgt grisemange skiver.
- Men motivasjonen er den samme som da vi startet; Å spille musikk som gjør noe med lytteren.

Den konstante flørten med satanistiske symboler, er den for religiøse erklæringer å regne, eller bare tekstmessige gimmicker?
- For meg representerer disse symbolene i større grad egoisme og grådighet, enn det religiøse aspektet,
svarer Valo, mannen bak alle tekster og grunnmelodier i bandet, langt mer velformulert og -artikulert enn hva man skulle vente av en kar som ikke fullførte skolegangen og jobbet i en sexbutikk for å betale husleia.
Er dere religiøse? Vokalist Valo tar seg av mesteparten av pratinga:
- Jeg tror ikke på noe jeg ikke kan se. For min del er Gud like gjerne naturkreftene. Det er det nærmeste jeg kommer. Men jeg liker kirker. Det er noe med den høytidelige stemningen som tiltaler meg.
- Og ikke minst arkitekturen på mange gamle katolske kirker er veldig fascinerende, skyter bassist Mige inn.
Hva tror du skjer når man dør?
- Vi råtner i grava. Punktum.

Hims låter preges av pompøse uttrykk, høytsvevende symbolikk og dystre stemninger. Mye gutt, jente, kjærlighet, død, pine, himmel, engler, og alt som verre er. Nærmest Romeo & Julie-vibber på mye av det. Noen spesiell grunn til den tidløse stemningen?
- Jeg bruker såpass åpen symbolikk for å nå ut til flest mulig. Det er et poeng for meg at man skal kunne legge sine egne opplevelser i tolkningene og det blir enklere med dette formatet.
Det er mange mørke kjærlighetsscenarier i tekstene dine. Har du mange feilslåtte forhold i bagasjen?
- Nei, jeg kan ikke si det. Bakgrunnen for disse historiene ligger heller i den menneskelige prøve-og-feile-naturen enn i konkrete kjærlighetsforhold som har gått dukken. ´Død´ bruker jeg om mye mer enn et liv som tar slutt. Det kan like gjerne være noe man har lagt bak seg og blitt klokere av.

Den dystre og bittersøte stemningen fra musikken er visualisert på forseggjort vis i omslagsheftene på platene, og bandet (i allefall Valo) er i stor grad med på utforming og layout på skivene.
- Det er skitviktig å gjøre en helhetlig figur også på trykk i cd-heftene og f.eks. i intervjuer som dette, for å fange oppmerksomheten til flere enn bare de som hører musikken først. Det blir på en måte agn som kan fiske opp de vi hadde mistet ellers. Høres kanskje sleipt ut, men det bare er sånn. Ta Marilyn Manson som eksempel; fyren er et geni på å bruke mediene, og får budskapet sitt fram til mange flere enn hva han hadde fått til ellers.

Hele veien er de imøtekommende og poengterte i sin opptreden. To karer som ser svært så dystre og harde ut, men som innrømmer redsel for å fly, eller for å våkne om morgenen uten kaffe. Helt andre takter enn det man ofte hører fra andre artister på turne som syter over "hvor hardt det er å være en on-the-road-rockstar". Him derimot, liker det de driver med.
- Vi digger å turnere. Det er klart det blir mye venting og reising, men det er som regel ikke noe problem. Alle i bandet er barndomsvenner, og alle som jobber med oss "på veien" er kompiser. Band som ikke liker å turnere har enten feil jobb eller ikke godt nok forhold til hverandre.
Guttas manager ser utålmodig på meg fra et bord like ved. Him skal snart ha lydsjekk. De har dårlig tid.
- Kort helt til slutt, hva vil neste album gi oss som de andre to ikke ga oss?
- Et råere og mindre blankpolert lydbilde. Låtmaterialet er stort sett klart allerede, og det låter tristere, tightere og mer helhetlig enn forrige gang. Tror neppe de som liker det vi har gjort hittil blir skuffet.

Og skuffet virket heller ikke publikumet på John Dee senere samme kveld. Him leverte en drøy time med død og kjærlighet, til øredøvende jubel fra salen som for det aller meste var kledd og sminket i sort. Men tydeligvis har Him et stykke å gå før de oppnår lignende suksess i Norge som de har gjort så mange andre steder. Om vi er for kresne eller hva det kommer av er uvisst, og skal vi tro bandets egne løfter om det neste albumet, spørs det vel om det kommer til å forandre seg særskilt. For her til lands skal det fortsatt en del til for å hamle opp med tyggistrance og dancepop. Dessverre.



Kommentarer fra brukere

Moij 24/08/2006 - 16:47

Jeg rett og slett ELSKER HIM! Synd det er så få som digger dem. Jeg hørte ikke om bandet før jeg var 13, men takk til han som fortalte om dem! Etter at jeg hørte en sang av dem første gangen, klarte jeg ikke stoppe å søke etter mer musikk av dem, å for å være ærlig: det er ikke en eneste sang som jeg ikke liker!!!
HIM HIM HIM HIM HIM HIM HIM HIM HIM

Ville Valo 03/06/2006 - 16:49

HIM kan jo prøve å få til litt mere PR her i landet..? Hadde aldri hørt om dem før jeg var 15, og det sier vel litt? Dessuten tror jeg de går i glemmeboka til de fleste etter at de har sett et bilde, eller hørt en sang. Folk tror de spiller selvmordsmusikk(?) Personlig elsker jeg HIM, de er helt klart mitt favorittband! Men litt bedre PR hadde nok gitt bandet et løft i norge :)

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish