Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Counting Crows
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Counting Crows-vokalist Adam Duritz er en kontrollfreak som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Men tanken på å la seg remikse er ikke fullstendig fremmed.


- Det frister litt å skulle være fullstendig passiv, la noen andre bestemme. Si ¿hei, Dust Brothers, gjør noe med dette!¿ Men det er vanskelig å gi slipp. Jeg forsvinner kun hvis jeg føler at min tilstedeværelse går på bekostning av andres kreativitet. Eller når produsenten kaster meg ut.

Debutalbumet ¿August and everything after¿ fra 1993 snudde tilværelsen på hodet. Det var vanskelig å skulle fortsette når man ble behandlet som en superstjerne

- Det var som å skulle flytte fra Montana til New York City. Eller enda bedre, fra Brazil til Norge! Bare klimaforandringene i seg selv vil være et sjokk. Folk begynte å behandle meg rart. Jeg hadde store problemer med det, da hadde jeg nemlig slutta med dop, og visste ikke hvordan jeg skulle takle det. Nå går det greit, nå har jeg byttet til farmasøytiske legemidler.


Det har tatt omtrent tre år mellom hvert album, og tiden har gått med til reising og innspilling. Da gruppa slapp andreplata i 1996, mente amerikanske journalister at Duritz slet med skrivesperre.

- Jeg er klar over skrivesperre-problemet, men sikrer meg ved å ikke skrive noe mens jeg er ute og reiser. Deretter kommer det ut nok tekster til et helt album. Jeg får aldri skrevet noe mens vi er på turnè. Jeg spiller piano, og det er skuffende få pianoer i hotellrommene mine. Jeg kan ikke gjøre som Moby, som setter seg ned i lobbyen og spiller, uansett hvor han er. Han er utrolig! Vi spilte på Pink Pop-festivalen sammen, og han gjorde scenen om til Las Vegas!

For Duritz er målet å utvikle både gruppa og lydbildet. På tre plater har de jobbet med tre forskjellige produsenter, og resultatet har blitt deretter.

- Man jobber ikke med en produsent fordi han kan få platen din til å selge 6 millioner eksemplarer, en produsent skal kunne utvikle musikken din. Jeg hadde ikke lyst til å lage debutalbumet på nytt, jeg ville ha noe annerledes. ¿August¿ var veldig rolig, og jeg ville ha elektriske gitarer. Gil Norton produserte alle de Pixies-skivene som jeg ble så inspirert av, og jeg har alltid tenkt på ham som et musikalsk geni. Det var ikke det at T-Bone gjorde en dårlig jobb, vi kunne ikke hatt mer suksess enn vi hadde da, men jeg ville lære noe nytt. Den beste måten til det er å gå til nye folk.

Mange old-school artister søker etter produsenter som kan tilføre musikken deres noe nytt, og i mange tilfeller ender de opp med et produkt som kombinerer tradisjonelle og moderne uttrykk. Duritz liker elektronisk musikk, men det er ingen fare for at Counting Crows hopper på bølgen.

- Vi spiller verken tradisjonell rock eller grunge, men utover det finnes det ingen grenser for hva Counting Crows kan gjøre. Jeg vil ikke ha en produsent som bare kan èn type ting, som for eksempel Daniel Lanois. Han er en god produsent, men han gjør akkurat det samme på alle platene. Jeg vil ha en som kan forstå hva som skjuler seg i dypet av mine låter, en som kan sette låtene i et større perspektiv, og ikke presse dem ned i lydbildet til noen andre. Produsenten jeg velger bør kanskje helst være låtskriver selv.

Duritz vil gjerne presisere at han ikke er så opptatt av tradisjonell musikk slik som mange tror. Av nyere ting hører han gjerne på Radiohead og Beastie Boys, selv om Miles Davis fortsatt er en av stor-favorittene. Og selv om han liker å ha kontroll, setter han stor pris på å samarbeide med andre. I 1994 sang han duett med Nanci Griffith, noe som ga mersmak, men kun med de rette motivene.

- Jeg liker å synge på andres låter, men det virker som om mye samarbeid i dag egentlig dreier seg om bakgrunnshistorien. Hvem som treffes, og hvordan de traff hverandre. Jeg traff forresten Robert Plant backstage på en festival i Irland, og vi vanket litt i Dublin sammen. Jeg er en stor Zeppelin-fan, men ble fullstendig tatt på senga av det nye han driver med. Bandet hans spiller bare obskure cover-låter fra 60-talls psykedelia, som Love, Buffalo Springfield, og James Brown. Jeg så dem tre ganger på tre uker, og forsøkte å få dem til å bli med på turnè med oss i USA. Han er nok litt engstelig for at det amerikanske publikummet skal skrike etter ¿Heartbreaker¿.

Duritz opplever selv å få ønskelåter skreket mot seg. Musikkvideoen til hit`en¿Mr. Jones¿ vant en MTV-pris i 1994 for ¿beste nye artist¿, og selv om de ikke har sluttet å spille sin store slager, så har de forandret den. Ifølge Duritz, til det bedre.

- Vi forandrer alle låtene våre, men ¿Mr.Jones¿ begynte vi å spille akkustisk rett etter utgivelsen. Den versjonen vi spiller nå, er nærmere originalversjonen enn det den har vært på mange år. Vi starter med en akkustisk intro, fortsetter med The Byrds`¿So you wanna be a rock`n roll star¿, og glir deretter rett over i den elektriske versjonen av ¿Mr.Jones¿.

Duritz spør hva som er forskjellen på norsk og dansk øl. Tuborg har tydeligvis, ved opptil flere anledninger, hatt heldige sirkulasjoner i blodet hans, og avslutningsvis streifer vi innom Mr.Gonzo himself.

- Har du lest ¿Fear and loathing in Las Vegas¿? Den minner meg om barndommen min. Fordi jeg leste den da jeg var liten, altså. Jeg likte de politiske artiklene til Thompson, og mye av det han skrev for Rolling Stones. Men Thompson var bare opptatt av dop og alkohol. Jeg er fan av det selv, men det ville ikke vært spesielt morsomt å bli intervjuet av ham.



Les også
- Five For Fighting - America Town


Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish