Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Silverbullit tilbake i Oslo
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Førstkommende torsdag, 26. april, spiller svenske Silverbullit igjen på en norsk scene. Forrige gang varmet de opp publikumet til Soundtrack Of Our Lives, men denne gangen står de alene på Last Train i Oslo. Propaganda ble litt bedre kjent med bandet forrige gang de var på visitt.


Det er ikke så mange som har verken hørt eller hørt om dere her, hvordan har det seg?
-Det forrige albumet ble sluppet i hele Europa, bortsett fra Finland og Norge, forteller Jukka Rintamäki.
-Nja, Daniel kjøpte det her, innvender Simon Ohlsson.

Uansett ¿ sluppet ble den i hvert fall. Den gang het de Silverbullet, men byttet altså til Silverbullit sannsynligvis på grunn av de allerede eksisterende, britiske rapperne med samme navn. Slikt går jo som kjent ikke an.
På sitt siste album, det ikke så rent lite flotte "Citizen Bird" (8/10 i Propaganda), hadde de ikke bare skiftet navn, men musikken hadde også begynt å gå i en litt annen retning. Fra forholdsvis tradisjonsbundet svenskerock i stiene omkring The Nomads, Hellacopters og lignende på debuten, var "Citizen Bird" betydelig mer både variert, melodiøs, vakker og fengende. Begge album egentlig godt egnet et rockesugent og svenskevennlig norsk publikum. Likevel har de ikke besøkt Norge tidligere, før dette møtet med oss.


-Vi har spilt mye i Sverige, Tyskland, England og Holland og slikt.
-Og Danmark. Faktisk har vi spilt mest alene, og på noe festivaler og liknende, tillegger Jukka.
Så dere har ikke akkurat vært del av noen slags scene i Sverige?
-Nei, i hvert fall ikke nå. Kanskje til en viss grad tidligere, med Hellacopters og Backyard Babies også videre.
-Det var en type scene i Sverige, så ble det en annen type scene i Europa.
-Det med scener er uansett fake på et vis. Alt det med scener og sånt forandrer seg hele tiden, akkurat som band forandres. Man vil ikke tilpasse musikken man lager for å passe inn i slikt.

Hva tenker dere om musikken selv? Plasserer dere selv bandet i noen sjanger?
Simon tar ordet;
-Man tenker nok ingen sjanger på det man spiller. På den siste plata har vi for eksempel spilt inn alt over en veldig lang periode, og jobbet mer med hver enkelt låt, og tenkte egentlig ikke over noe sluttresultat, og hvordan alt skulle høres ut sammen. Det er egentlig en tilfeldighet hvordan alt låter og ble til. Grunnen til at det henger sammen er at vi har samme visjoner, og vi er samme band. Da blir det nok en slags helhet i alle fall.

Som bandet, ble det siste albumet til i Göteborg. Bandet så derimot dagens lys tidlig på nittitallet, og da debuten kom i ¿97, var mottakelsen svært varm.

De har altså spilt lenge. Hvorfor det?
-Ohh, det har jeg svaret på, roper Simon. Hadde man visst hvorfor man spiller musikk, hadde man ikke spilt.
Hva er det da dere ønsker å oppnå med musikken, blir det å hige etter svaret?
-Ja, på sett og vis. Ta for eksempel Primal Scream. De er ikke verdens beste band akkurat nå, men nær på "Screamadelica". Kanskje vi en dag også kan gjøre en slik. En "Screamadelica".
Det viser seg at bandet deler fascinasjonen for nettopp det albumet med undertegnede (og uttallige andre). Et album av det kaliberet kan man prate lenge om, og ikke minst hvordan den kanskje utopiske drømmen om å gjøre med folk hva det albumet har gjort. Den samtalen gidder vi ikke gjengi her.

Men hva annet hører dere på?
-I motsetning til mange andre band som driver med rock, har ikke vi egentlig typisk hardrock som bunn. Alle vi i bandet har jo forskjellig smak. Noen begynte med hip hop som Run DMC, Public Enemy, NWA og slikt. Acid house, og hele Manchester-bølgen etter det, var vel også av betydning.
-Det var til dels hele Manchester-pakka som gjorde at vi begynte å få interesse for rock. Dessuten var Spacemen 3 en stor grunn. Vi spilte mange covers av dem i begynnelsen.
-Så oppdaget man at de hadde gjort covers på andre band, og så begynte vi å høre på Stooges og MC 5, ikke sant.
-Da holdt vi på med det en stund, inntil vi gikk lei.
-Vi er nok mer utviklet og personlige denne gangen.

Skal sant sies er ikke det langt unna sannheten. Selv om de som nevnt varmet opp et utålmodig Soundtrack of Our Lives-publikum for en drøy måned siden, satte de ikke seg selv nevneverdig i skyggen. Ikke bare deler de visse elementer av uttrykket til SOOL, men er også som dem et ofte overbevisende liveband. Har du lest dette etter 26. april, må du nok pent sitte der med skjegget i baklomma, og se deg om etter neste mulighet til å høre dem live. Hvis ikke, er det bare å innfinne seg på Last Train denne dagen. Som platas kanskje beste spor heter; det blir sannsynligvis en kveld fylt med rikelig joy.


*Anmeldelse av "Star" (sgl)*



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish