Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Heartbreaker med knust hjerte
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Sammen med andre band som Wilco og Old 97's, dannet Ryan Adams og hans Whiskeytown det som skulle bli kjernen av alternative countryrockband på midten av nittitallet.


Sistnevnte band ble oppløst for noen år tilbake, og frontfigur Ryan Adams bestemte seg for å gå solo. I fjor kom hans første album ut, under navnet "Heartbreaker". En sår skive som tar for seg livets hardeste sider, bitre nederlag, men også små drypp av håp underveis. Rett før jeg går inn på rommet hvor han venter på meg, kommer advarselen: Adams hadde en dårlig dag igår. Det gikk utover en journalist. Det faktum at jeg i utgangspunktet var en smule nervøs, gjorde ikke saken noe bedre.
Innerst i hjørnet tar han i mot meg, og hadde jeg ikke sett ham tidligere, ville jeg garantert blitt overrasket over hvor skjør han ser ut. Det svarte håret er et eneste stort kaos over den tynne, heroinlignende kroppen. To kopper kaffe blir bestilt, og vi kjører i gang.


Du tilegnet "Heartbreaker" til din ekskjæreste Amy, men er hjertet ditt fremdeles knust?

- Jeg tilegnet ikke den plata til henne, men innholdet kan muligens handle om henne. Antageligvis gjør det det. Er hjertet mitt fremdeles knust? Adams kikker ut av vinduet mens han gjentar spørsmålet, og småfikler med en Marlboropakke av det milde merket. - Hjertet mitt er ikke noe mer knust enn det noen gang var. Jeg har det vel helt greit, bedyrer han.

Det som kjennetegner den plata er jo melankolien og ærligheten, og spesielt låta Amy er en veldig personlig sang. Hadde du betenkeligheter før du spilte den inn?

- Nei. Jeg forsøkte å skrive den sangen så rett fram og ærlig som jeg kunne. Etter flere år med vandring i mystikken ble jeg lei av det, og ville bare skrive det rett fram. Jeg tenkte "til helvete med det". Jeg angrer ikke, men spiller den sjelden på konserter.

Hva synes Amy om å være hovedperson i en så smertefull kjærlighetssang?

- Du må spørre henne.

Du vet ikke?

- Nei. Det er ikke mitt område å dekke. Jeg kan ikke snakke for henne. Det har jeg aldri gjort.

Hovedingrediensene i musikken og tekstene dine er melankoli og tristhet. Anser du deg selv som en trist person?

- Jeg vet ikke om jeg er en trist person, men jeg skriver om ting de fleste ikke vil snakke om. Melankoli og tristhet er store sider ved livet. Jeg er en slags journalist som dekker de områdene. Jeg er de triste nyhetene, svarer han, og ukritisk lar jeg meg fange i den vakre poesien, som fyller det lille biblioteket.

- Jeg vil til bunns i hva som betyr noe. I enhver stor lidenskap eller kjærlighet ligger det hele tiden en tristhet eller frykt bak for å miste det. Det er dette jeg vil skrive om. Jeg synes hverdagens lykkelige stunder blir oppsummert av mange popband, og jeg trenger ikke konkurrere med dem. Jeg holder meg til hva jeg kan.

Du var ikke mer enn tyve år gammel da den første Whiskeytown-plata kom ut, og du ble kalt frelseren for alternativ country. Enkelte sammenlignet deg også med Gram Parsons. Hvordan påvirket det deg i så tidlig alder?

- Jeg likte det ikke i det hele tatt! Det plasserte meg i en rar og kompromissløs situasjon. Å bli sammenlignet med noen som Gram er latterlig. Jeg ville bare gjøre min egen greie, og ville ikke gjøre skam på hans arbeid, men folk vil alltid skrive syke ting som det. Jeg overså mye av skriveriene, og så bare fremover.

Hva er det neste som kommer fra deg nå, er det et nytt soloalbum, eller har du andre band gående?

- Whiskeytowns tredje og siste skive kommer ut i sommer en gang. Den kom aldri ut etter "Strangers Almanac", på grunn av trøbbel med plateselskapet den gangen. Jeg mener, Whiskeytown er oppløst for lengst, men her er den siste skiva. Deretter kommer mitt andre album et par måneder etter, på sensommeren en gang.

Har du tittelen klar?

- Ehh, det er to forskjellige plater jeg kan gi ut, for jeg skriver altfor mye. Den ene er kalt "Gold", og den andre, jeg er ikke sikker, men jeg har tenkt på "Silverbullets".

Forrige gang du var her nevnte du noe om et band som het Pink Heart Society?

- Det er et rent rockeband. Vi kommer til å gi ut tidligst til vinteren, kanskje neste år. Det er bare et slags prosjekt, som ikke tar altfor lang tid.

Jeg hørte du og Phil Wandscher (gitaristen i Whiskeytown) ikke kom altfor godt overens, stemmer det?

- Vel, ja. På samme måte som brødre ikke går overens. Vi er fortsatt venner. Jeg så ham for et par måneder siden, og inviterte ham opp på scenen på slutten av en konsert for å spille et par sanger, og vi snakker sammen når vi treffes.

Ryan Adams røyker på langt nær så mye som de fleste andre kolleger, hvis det skulle være av interesse. Den første røyken blir faktisk tent nå, og hviler nesten irriterende mye på askebegerkanten. Dessuten er det nå jeg klarer kunststykket å søle ut halve kaffen over bordet. Adams spretter opp og henter et par servietter, mens han diplomatisk forsikrer meg om at han søler dobbelt så mye når han først søler.

På åpningen av Heartbreaker krangler du med David Rawlings...

- Men bare på tull, bemerker han. - Det er en morsom krangel.

Ok. Jeg hadde nemlig tenkt å spørre om du er en vanskelig person å arbeide med?

- Jeg er absolutt ikke vanskelig. Ikke i det hele tatt. Det er den slags krangler man kan ha med en veldig god venn, men jeg ser ikke på meg selv som vanskelig, og det tror jeg ikke andre gjør heller. Det er bare et rykte som har kommet over tid, men jeg synes slettes ikke det passer.

Stemmer det at du har slått ned selveste Keith Richards?

- Det er absolutt usant. Keith Richards og jeg kommer faktisk ganske fint overens. Han og Phil Wandscher kom i et basketak i studio, men skværet opp dagen etter. Det var Keith Richards som fikk meg til å bytte ut Southern Comfort med vodka, da jeg var enogtjue.

Rykter er bare noe av det som kjennetegner Ryan Adams. Journalister har helt siden starten kalt ham for levemannen, en sliten narkoman, bråkete fyllik, en kranglete, ustabil låtskriver med sans for det destruktive, så jeg kommer rett og slett ikke utenom:

Det har florert en del rykter om deg, blant annet ditt store alkoholkonsum og harde narkotikabruk. Påvirker dette deg?

- Nei, ikke i det hele tatt! Jeg synes bare ikke det er relevant. Du vet, jeg tar ikke narkotika lenger. Jeg sier ikke at jeg aldri har gjort det. Men jeg liker å drikke. Fra tid til annen drikker jeg for mye, men det hender også at jeg ikke drikker i det hele tatt. Da jeg var rundt tjue år drakk jeg konstant, med en total hengivenhet, og hadde en fantastisk tid mens det sto på. Men jeg drikker aldri når jeg er deprimert. Aldri. Da holder jeg meg hjemme, leser bøker, eller legger meg. Tenker over hva det enn måtte være jeg ikke liker å tenke over. Poenget er at den tiden folk ser meg, er når jeg turnerer, og da liker jeg å ha det hyggelig. Det er viktig å komme seg ned etter en konsert, tillegger han, og det er sjelden jeg har følt meg så lettet over at andre har hatt en bra dag.


Les også
- Ida Kristin - Stumble
- Mercury Rev, Rockefeller: godt pakket
- Ryan Adams, Rockefeller
- Mauro - Songs From A Bad Hat


Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish