Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Svarte kråker i løvens hule helvete
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Løven sover mye, men når den våkner er den sjef. Det nye albumet til The Black Crowes, "Lions", har vært å finne i hyllene fra 14. mai. I den anledning gjestet kråkene Oslo for å utvide sitt vingespenn. Propaganda har pratet med gitarist og lillebror Rich Robinson og trommis Steve Gorman.


En løve utstråler så mye; den er kongen av alle beist, grasiøs, sterk og vakker. Bildet av løven på omslaget har et tredje øye; et selvreflekterende øye som henspiller på en ny selvbevissthet i gruppa.

På vei opp mot avtalt tid og sted får jeg høre at vokalist og frontfigur Chris Robinson forlot Aftenpostens utsendte midt i intervjuet, og at de alle er passe slitne etter to uavbrutte uker med intervjuer. Det er derfor med en viss spenning jeg entrer rommet hvor to av rockens høvdinger befinner seg. Bordet er fullt av halvfulle flasker og glass, og bærer tydelig bud om at jeg ikke er førstemann.

Har de svarte kråkene begynt å få grå fjær?


- Ja, selvfølgelig har vi det! Vi er veldig klar over hvor gamle vi er, men det bekymrer oss ikke. Vi ser oss ikke tilbake og har aldri presentert oss som noe annet enn det vi er.

Steve er imøtekommende og åpen og prater i vei. Etter fem minutter kommer imidlertid Rich luntende, og gir meg motvillig en fisk av et håndtrykk uten å presentere seg. Ja, ja. De kjører denim begge to, har nyvasket langt hår og lyse, løstsittende skjorter. Ganske ufarlig, det hele. Ikke det rockehelvetet jeg hadde fryktet.

På spørsmål om hvordan det siste albumet skiller seg fra det de har gjort tidligere, forteller Steve at Lions er utgitt på et nytt plateselskap, og at nettopp dét har vært en befriende erfaring.

- Plateselskapene har dusinvis av band; vi har bare dette. Plateselskapene tror de kan kontrollere alt. Vi har brukt ti år på slåss med plateselskaper; det har vært en konstant kamp hver gang vi har gitt ut noe for å få tingene som vi ønsket. Produsentene våre har alltid sagt hva vi har gjort galt, mens Don Was (som har produsert den nye plata) sier hva vi gjør riktig. Det er ikke snakk om at han rævslikker oss, men det er konstruktivt.

The Black Crowes er ikke lenger de infame rebellene de engang var. Nå er det voksne karer med koner og barn som sitter og forteller om sitt syn på tingenes tilstand. Vi prater om Madonna, om Engelsk versus Amerikansk musikk, om globalisering, MTV og hvordan Starbucks Coffee griper om seg i London. Om hvordan formen dreper mye av innholdet i musikken. De er begge oppgitte over hvor mye stil og image betyr for artister, og hvordan dette sirkuset undergraver det musikken egentlig handler om.

- Jeg så Patti Smith i fjor på et prisutdelingsshow. Først så jeg ikke hvem hun var, og hun så ut som en eldre vanlig dame. Det slo meg at man aldri ser folk som ser ut som dem selv lenger. Hun stod der, grå i håret, uten sminke og bare gjorde sin greie.

Hvor går rocken?

- Først var den veldig bred, nå snevres den inn og er trengt opp i et hjørne. Rock’n roll blir nå forsøkt markedsført på nytt, men den kan ikke selges på samme måte som popmusikk. Rock’n roll er på en måte soul; musikk for sjelen, men den har blitt en stor forbrukerorientert business hvor alt skal kunne kategoriseres og plasseres. Hvis Dylan hadde kommet nå, hadde han ikke hatt en sjanse!

Hva er deres største styrke som band?

- Vi er ganske fryktløse, og er ikke redde for å drite oss ut. Vi gjør det vi føler vi må. Vi har lært av våre feil underveis, og har aldri hatt en masterplan. Planen er bare å gå gjennom det.

Det er vanligvis Rich som skriver musikken, mens broren Chris skriver tekstene. Så går de sammen og arrangerer sangene.

- Denne gangen var jeg mer interessert i tekstene enn jeg pleier å være, og jeg engasjerte meg mer aktivt i skriveprosessen, gjennom ros og ris. Jeg tror nok dette gjelder for oss begge; vi stoler mer på hverandre sånn sett nå enn vi har gjort tidligere. Samarbeidet på de tre siste skivene har gjort oss mer sammensveiset og fokusert.

Samtalen dreier inn mot musikalske forskjeller regionalt i USA og hvordan tilgjengeligheten og teknologien homogeniserer musikkuttrykkene. De to er engasjerte og reflekterte, og er vanskelig å avbryte. Jeg hadde forberedt en haug med spørsmål som forblir ubesvart. Kanskje like greit.

- Vi prøver egentlig bare å være ærlige med det vi gjør, så får platene tale for seg selv.

*Jimmy Page & The Black Crowes - Live At The Greek
*The Black Crowes - Lions
*The Black Crowes’ hjemmeside



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish