Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
DARK FUNERAL
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Black metalen har vokst seg stor og fet med årenes løp. Spellemannspriser har det blitt, og enkelte snakker om det å bli stuerene. Hva man enn måtte mene om det å bli større enn et anerkjent undergrundsband, så er det et faktum at de aller fleste idag har et eller annet forhold til denne musikken. Propaganda slo av en prat med Sveriges største black metal band, Dark Funeral, om fortid, fremtid og andre ting.


Dark Funeral begynte sin eksistens som et beksvart band. Tiden har gått og forholdene forandret seg, men Dark Funeral har ikke blitt så altfor mye rundere i kantene. Budskapet er fortsatt uttalt satanisk, og musikken har ikke blitt noen peiskos metal slik enkelte andre store band har degenerert til. Kort sagt et band som har fått det til uten å skuffe gamle innbitte og konservative fans.

Jeg sitter backstage med gitarist og låtskriver Lord Ahriman (heretter LA). Hans bandkollega på bass og vokal, Emperor Magus Caligula (heretter EMC) har akkurat budt meg en øl. Det skulle vise seg senere på kvelden at han i alle fall live holder seg til vokalen. Jeg begynner med det som for meg var begynnelsen, en uforglemmelig konsert på ”black metal festivalen” som ble avholdt her i byen for over seks år siden. Jeg henvender meg til Lord Ahriman som er eneste gjenværende medlem fra den tiden, og ytrer min begeistring for den konserten. Han griner på nesa og deler tydeligvis ikke mitt syn.


LA: Det var jo den absolutt første gigen vi gjorde. Vi forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg personlig er ikke fornøyd med den prestasjonen, men det var utrolig kult å spille der. Jeg setter pris på det. Vi er betydelig mer profesjonelle idag.

På den tiden skulle man være ultra ond og skikkelig tøff i trynet. Ikke skulle man ha det altfor morsomt heller. Konsekvensen ble at folk sto rett opp og ned som tente svarte lys og bivånet det som skjedde på scenen uten å gi noe særlig tegn på entusiasme. Den norske publikumskulturen har aldri kommet seg helt på beina igjen etter den perioden. Jeg vet at den reaksjonen tok en del andre band på senga. Jeg spør derfor Lord Ahriman hva han hadde ventet seg.

LA: Vi hadde ikke forventet oss så mye. Vi hadde vel forventet at det skulle komme litt musikkpoliti for å se på oss. Det var jo ikke bare vi som var fra Sverige. Marduk og Dissection spillte jo også der og de fikk samme respons. Alle sto og stirret, forsøkte liksom å stirre oss ut. Frost (Satyricon, 1349), Hellhammer (Mayhem, Kovenant m.fl.) og noen få andre sto og headbanget litt i alle fall, men så mye mer var det ikke. Som sagt, det var ok å spille der. Det var vår første gig så vi hadde ikke noen direkte forventninger til publikum.

Dette er jo en stund siden og mye har endret seg i metalens verden siden den gang. Dark Funeral har stort sett holdt på sitt uttrykk både visuelt og i musikalsk. Jeg spør dem begge om hvilken form Dark Funeral vil ha i fremtiden.

LA: I samme form, men en utviklet form av det vi spiller idag. Når det gjelder klær så holder jeg meg til et merke og bytter aldri. Har samme par bukser i gardroben o.s.v. For oss er det viktig å holde på det vi har påbegynt. Vi vil utvikle oss, men beholde vår grund.

EMC: Alle band utvikler seg. Det er ikke snakk om å stagnere i sitt eget portrett. Vi kjemper på som alle andre. Vi er ute og spiller mer sammen, og jeg mener vi er blitt mer samspilte som en gruppe. Nå har vi en utrolig sterk line up med fler medlemmer og en jævlig god trommis. Uten ham skulle ikke den nye platen vært mulig å slippe. Nå har vi kunnet gi ut det som både jeg og Ahriman har gått og skravlet om siden ’96. Da jeg kom med i Dark Funeral så hadde vi en visjon. Det skulle være så jævla brutal-kjapt, men likevel tight, og med så bra produksjon som mulig. Det har ikke vært mulig før nå som vi har Matte. Vi har endelig kunnet gi ut den musikken vi har villet i flere år. Så nå er det bare å kjøre på. Han er jo en maskin. Det går bare fremover, og verre skal det bli.

For meg har et av Dark Funerals varemerker vært de herlige dystre melodiene. Det er faktisk dette fremfor noe annet jeg liker ved dem. I det jeg nevner det melodiøse aspektet som noe fremtredende, og noe jeg setter pris på, blir det liv i de to herrene. Her er det noe de vil ha sagt.

EMC: Vi forsøker å holde nivåene ganske lavt. Vi vil ikke fremtre som et melodiøst band. Stemningene skal være mørke og passe inn i musikken slik at man får en viss atmosfære av å høre på skiva. Det skal alltid være mørkt, hele tiden. Det skal ikke være noen glatte tralle-riff som visse tivoli-pop metal band har begynt å spille. Så blir det positivt og man kan danse til det. Vi forsøker å beholde det mørke i musikken, og det synes jeg vi har fått til ganske bra på den nye platen.

LA: På den nye platen var vi ute etter balanse mellom melodier og brutalitet, altså mer riffbaserte greier. Vi skulle ha melodiøse partier, men som er dystre og mørke. Så gjelder det på den andre siden å treffe rett med brutale akkordriff etter det. Slik får vi en jevn balanse på det. Dette synes jeg er en stor utvikling på den nye skiva.

Jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan Lord Ahriman kommer opp med sine melodier, og spør ham derfor mer direkte om dette.

LA: Visst har jeg skrevet melodier som jeg synes er altfor glade, men dem spiller jeg ikke for noen ( haha). Det er vel noe som man kan reflektere seg selv i, melodiene og musikken man spiller.

Ikke så altfor opplysende, så jeg prøver å få Emperor Magus Caligula til å si noe om hvor han tar sine tekster fra.

EMC: Det kommer an på hvordan jeg kjenner meg personlig når jeg skriver tekster. Nå på denne skiva ville jeg ha et ferdig produkt før jeg skrev tekstene. Jeg skrev en base for hver låt, dette er hva det skal handle om. Vi skrev jo nesten hele skiva i studio, nesten alt sammen. Så begynnte vi å sile ut ting, se hva som passer sammen og bygge opp låtene på den måten. Ingenting var egentlig klart før vi gikk i studio. Jeg sender alltid alle hjem når jeg skal begynne med min vokal. Det skal bare være meg. Peter (Tägtgren, produsenten) var jo der også. Ellers står jeg selv og skriker. Jeg vil ikke bli forstyrret av noen. Så alle reiste hjem og jeg ble igjen, satt og skrev videre. Det er da jeg jobber best. F.eks. når jeg våkner opp midt på natta og kommer på en tekst. Slik skal det være, skriver den om. Så river man den i stykker, kaster den og skriver en ny. Det er slik jeg jobber best, under press. Jeg kunne godt sitte og skrive en masse. Det gjør jeg også hele tiden hjemme, men siden når man skal sette musikk til det, da får man nye ideer. Når man hører musikken da hører man nesten hva det skal handle om. Det er en følelse bak Ahrimans gitarspill. Det blir som en story, eller man kan visualisere en videosekvens.

Når han har sagt såpass tvinger nyfikenheten meg til å spørre om også ”Goddess Of Sodomy”(tittelen er dekkende) ble til under søvnløse nattetimer.

EMC: Ja, den kom jeg på når jeg var med et fruentimer (haha). ”Goddess Of Sodomy” er den låten som er eldst på hele skiva. Den skulle egentlig være med på ”Vobiscum Satanas”(forrige fullengder), men da fant vi ikke noen mellompartier. Vi fikk ikke fram den riktige stemningen i låten, så selve basen er fire år gammel. Nå fikk vi endelig den rette følelsen. Når jeg hører den låta så tenker jeg igjennom den sekvensen igjen.

Som nevnt innledningsvis har de aller fleste hørt om black metal, men ikke mange utenfor miljøet har noe ordentlig begrep om hva det er. Dessuten har det vært diskutert en del i visse undergrundsblekker. Jeg ber dem om å belære leserene med sin versjon.

EMC: Black metal for meg det er en livsstil. Det blir det samme som når punkeraen var som størst, at du har en viss måte å leve på. Du har en viss dresscode. Du ser om man hører på black metal eller ikke. Jeg skulle aldri klare å leve uten black metal.

LA: Man visualiserer sine følelser gjennom klær og interesser rundt omkring musikken. Alt henger sammen. Det er en livsstil. Man har en viss livskode man lever etter, som i manges øyne er litt mørk.

Det var jo ganske generelt om hva det vil si å ha en livsstil. Dette må nålefestes yttligere med death metal som en hjelpende kontrast.

LA: Black metal er jo satanisk musikk, okkult musikk. Den enkleste konkrete forskjellen mellom black og death er selve lyrikken, Det finnes musikalske forskjeller også, men det største skillet er budskapet du framfører med musikken. I death metal er det mye gore tekster. Det handler mer om død, brutale dødssekvenser o.l. Mens i black metal kan det f.eks. handle om krig mellom det onde og det gode, en hyllest til Satan, og en sak som vår nye skive reflekterer. Tittelen (Diabolis Interium) betyr djevelen innabords. Det er en måte å rope ut til folk: Ta en kikk på den jævelen du har innabords. Alle har en, og man skal ikke være redd for å ta den fram, eller å leve ut dine dyriske instinkter.

Lord Ahriman sverger altså til en litt oppusset utgave av en konservativ definisjon av genren han representerer, noe jeg er glad for å høre. Oppfordringen om å leve ut sine mørkeste sider kan imidlertid ha sine betenkeligheter når den etterleves på det mest dramatiske. Også dette har vært diskutert litt her og der. Hvor langt mener Ahriman at man kan gå?

LA: Det betyr ikke at du skal være dum i hodet! Det er vel også en slags terapi å gå ut på scenen å spille denne musikken istedenfor å leve det ut på noe annet eller noen andre.

Her ser vi konturene av en slags samfunnsøkonomisk funksjon. Mon tro om Dark Funeral selv oppfatter det slik.

LA: Ja.

EMC: Neste utgivelse blir enda mørkere, og enda mer brutal. Vi kommer ikke, slik visse fans har vært redde for, til å whimpe ut og endre stil. For så å bli mer kommersiell metal om man kan si noe slikt. Jeg hater ordet kommersiell. Jeg bruker det ikke, for alle band som slipper en skive, ja til og med en demo kan sies å være kommersielle. Så lenge du tar betalt for det så er du kommersiell.

LA: Det er vel ingen som kan sette en grense, etter en utgivelse, for hva som er mer eller mindre kommersiellt fordi det blir kommersiellt med en gang man gir ut noe.

EMC: Også i framtiden vil alle som setter på en skive med oss høre at det er Dark Funeral. Vi kommer aldri til å endre lyden eller musikken såpass mye. Dark Funeral-stemningen kommer alltid til å være der, uansett hvor mye vi utvikler oss.

Hvor brutal og grim man vil være i musikk og tekst er i metalsammenheng nært forbundet med hvor kommersiell man er. Slik lyder nå jungelordet. Dark Funeral ser ut til å ha funnet sitt ståsted på denne aksen. Siden de først har brakt økonomien på banen kan vi like gjerne runde av med å høre om det går an å leve av bandet.

EMC: Av musikken? Det er vel ingen av oss som jobber nå.

LA: Alt er relativt. Det kommer an på hvilken levestandard man vil ha. Ja, vi kan leve på det, men jeg jobber også mye ved siden av, hele tiden, hele året. Jeg har ikke en masse penger, men jeg liker å ha en grei tilværelse. Jeg har jo familie og barn å forsørge.

Her var det vel greit å sette punktum tror jeg. De indikasjonene jeg har fått rundt omkring tyder på at Dark Funeral har fått yttligere vind i seilene med ”Diabolis Interium”. Etter å ha fått forsikringer om at det alltid vil være skikkelig black metal vi får fra dem synes jeg suksessen er fortjent.


Les også
- Dark Funeral + Ragnarok + Tidfall + Source Of Tide
- Dark Funeral - Diabolis Interium


Kommentarer fra brukere

Vobiscum Satanas 29/06/2007 - 07:06

Dark Funeral er en av de absolutt beste Black Metal bandene i verden, ved siden av band som 1349, Gorgoroth, Mayhem, Dark Throne (gammel), Satyricon osv.osv. Disse bandene, bla.a. , behersker kunsten å skape atmosfæren i musikken som jeg mener er essensielt i Black Metal som musikk. Dèt er kunst. Men jeg anntar det er vanskelig å forholde seg likegyldig til slike relativt ekstreme utrykk disse, med andre, representerer....

Rune 17/10/2006 - 17:26

og hva faen er vitsen med og se på en side som det står dark funeral! når dere ikke liker det, jævla britney geiter.. burzum best!
jeg holder meg til burzum!

Rune Eriksen - gitar i Mayhem 17/10/2006 - 17:21

fy faen! se på disse jævla britney spears og bjørn eidsvåg taperne som skriver dritt og ikke viser respekt for black metal! det med kirkebrenning gjelder og neste kirke så blir dere med! fen

Lucifer 15/01/2004 - 21:43

Hvis det er én musikktype Norge bør være stolt over, er det Black Metal! Ikke noe annet land i verden har fostret så mange herlige band. Og sånn hip hop og trance og rap og annet drit...det er ikke musikk! Musikk skal faen meg komme fra instrumenter, og det der gjør ikke det. Dessuten er all slags musikk bråk hvis du bare bestemmer deg for at det skal være det. Lenge leve metallen!

For_All_Tid 17/03/2002 - 13:13

så enig med Marius som det går ann å bli! Metal er krevende! og til justabimbo; Nemi er gother...IKKE svartmetaller! \../

Fy faen 10/03/2002 - 00:28

El_tomaten. Vær så snill!! Se på de guttene!! De e faen meg ikke helt god i hode. De ønsker helvette på jord. De lager et helvettes spetakkel med instrumentene og skriker som faen og kaller d musikk. Vææær så snill!!!!!! "Du vet hva du snakker om og det er godt å høre! Det er fint å vite at det er noen klartenkte her ute i musikk miljøet." Musikk miljøet ja!!! ikke kall d musikk.

el_tomaten 07/03/2002 - 10:37

satt å leste kommentarene deres og fant ut at jeg ville ta meg bryet og skrive inn en sjøl. med ett formål. impressiv wild: takk for at det fins skikkelige folk i dette landet, jeg begynte å bli redd.

Shagrath 06/03/2002 - 22:35

Bra Marius H. Steen!!
Du vet hva du snakker om og det er godt å høre! Det er fint å vite at det er noen klartenkte her ute i musikk miljøet. Black metal er noe enn må ha respekt for og toleranse ovenfor. Det er ikke bare bare å sette på en skive og høre!! Black metal er fantastisk!!

impressiv wild 02/03/2002 - 17:17

Det er lenge siden jeg har lest så mye dustete komentarer på en gang. metal ruler, og Bjørnar Hagen er konge..........

lala 25/02/2002 - 14:09

Det kan godt være at d trengs skills for å lage satan rock, men herregud, d høres jo helt jævli ut. Jg torkke jg kunne laget en sånn sang, men jg kunne faen meg ha sunget like bra, skreket like bra og skrevet like bra tekster. Å kunne rappe e faktisk ikke noe som alle kan. Det trengs skills for

nothing 19/02/2002 - 14:40

hahaha! why do people waste their time on something they say they hate so much? and what exactly is music then? shit that people don't write themselves?yeah right.some of you should be ashamed of yourselves...you think you know what music is...when you listen to rap and pop and shit. ha! disgusting people..ick.oh well.

justabimbo 16/02/2002 - 22:37

dere er duster alle sammen. les nemi og se selvironien i "satanmusikk". De som spiller inn disse platene er stort sett store barn med vanskelig barndom som trenger et sted og få ut sin aggresjon!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! IDIOTER!!!!!!! les biblen baklengs!!!!!!!!!! Alle kan være tøff i trynet med masse svart sminke og blod i trynet!!!

Møkk 16/02/2002 - 19:30

Og foresten. NEI jg har verken respekt eller toleranse for de rævtrollene der

Marius H. Steen 16/02/2002 - 04:13

Det lyder av din ordbruk at du ikke har verken respekt eller toleranse for denne typen musikk. Du virker som en naiv person som sikkert hører på Britney Spears og boyband, eller annen lett fordøyelig musikk. Det at de bruker sminke; ÅNEI, gud bruker de sminke? Da må de jo være homofil og "horetryner" som du så pent formulerte. Alvorlig talt, hvor konservativ er det mulig å være? Men ikke bry deg, musikken er tydeligvis ikke for deg likevel. Løp å kjøp nyeste Absolute Music og ta noe stoff og dans deg ihjel.

Vannøs Snatas 11/02/2002 - 20:04

Hvor kan man sjekke ut disse´a?

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish