|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Blur fortsatt
 Anser seg ikke som kunstnere
Ikke mange av de som topper hitlistene klarer samtidig å få musikken sin ansett som høyverdig kunst. Blur er ikke fornøyd med bare å cashe inn på låtskriving, men har konstante ambisjoner om å lage musikk som gir hjernebarken litt å jobbe med. ¿Music Is My Radar¿, bandets singel og eneste nye låt på samlealbumet de akkurat har sluppet, viser det med sin svært new age-aktige intro. Likevel hevder bandets hovedlåtskriver Damien at han ikke anser seg som kunstner, bare forsøker å lage god pop-musikk.
- Hvis man går gjennom musikk fra de siste førti årene, vil jeg påstå at de fleste tidløse klassikerne har vært poplåter. Utfordringen er å få til å lage en slik sang, og å arrangere den så spennende at folk kan høre på den mange ganger og stadig finne nye elementer. Det er ikke så vanskelig å lage utilgjengelig musikk som ingen liker, påstår han.
 Har dere full kunstnerisk frihet? Vil dere for eksempel kunne komme til plateselskapet med et totalt ukommersielt prosjekt?
- Med tiden har vi fått lov til å gjøre mer eller mindre som vi vil. Selskapet har sett at ting vi har foreslått før har fungert, og er ikke så redd for å prøve nye ting nå. Men de vet også at det aldri har vært vår ambisjon å bli obskure og arty, sier Alex.
Fotballrock
I løpet av de siste ti årene har Blur gitt ut 26 singler og 6 album. Likevel har de innimellom syslet med soloprosjekter. Graham har gitt ut to album på egen hånd. Damien har lagd filmmusikk, og Alex har gitt ut to singler med Fat Les. Men kan det virkelig være nødvendig med slikt når hovedbandet holder en slik produktivitet?
 - Vi lager musikk hele tiden, og det vil alltid være ting som ikke passer inn i bandet. Derfor er det greit å ha åpning for å dyrke disse sidene, sier Graham.
Sånn som å lage fotballsingler?
- Ja, det, også, sier Alex James, som har gjort to av dem. ¿Vindaloo¿ ble Englands eneste vinner under VM i 1998, og denne sommeren ble supersakrale ¿Jerusalem¿ den offisielle engelske EM-låten. Singelen var et klassisk verk med 60-mannsstort orkester og ditto gedigent kor, og kunne sånn sett unnslippe ¿fotballrock¿-karakteristikken. Singelen slo også alle rekorder hva innspillingsutgifter angikk.
Les videre here
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon