|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Offspring
De amerikanske poppunkerne Offsprings nye album "Conspiracy Of One" har akkurat kommet, og selv om ikke samtlige av deres album har slått like godt an hos nypunkerne, har de allikevel store tall å leve opp til. Bandets gitarist Noodles tviler på at nedlasting av musikk fra internett fra for eksempel omstridte Napster vil skape problemer i forhold til salget. Da er han mer redd fulle damer.
Da Offspring debuterte med sitt selvtitulerte album i 1989, hadde de nok sin lille fanskare, men det måtte gå fem år før de slo gjennom med albumet "Smash", og singler som "Come Out And Play" og "Self Esteem" brøytet vei opp på alle verdens lister. Siden da har det gått litt begge veier, men hadde sist et slags semicomeback med singelen "Pretty Fly (For A White Guy)" for omkring et lite år siden. Nå skal de forsøke å riste løs kroppene til unge menn med hang til brettsport, prompehumor og videospill igjen med albumet "Conspiracy Of One", som også er tittelen på en av albumets låter.
Hvorfor denne som tittel på albumet, og hvordan kom navnet i det hele tatt opp, Noodles?
 -Vel, låta handler om en slags ensom figur, en rebell. Den handler også om hvordan alle pleide å frykte for at de to supermaktene liksom skulle ryke i tottene på hverandre, og sprenge hele verden. Nå handler det bare om en fyr som får seg en bombe, skjønner du, en ensom terrorist som sprenger verden. Etterhvert som vi så på albumet , virket det til å være en slags gjennomgående tråd hvor en person tar over, og skaper ødeleggelse. Om det så er "Original Prankster", eller noen i en annen sang. Egentlig ønsker jeg vel å kalle dem arbeidstitler, som for eksempel "Special Delivery", som handler om en fan som følger etter oss.
Har du hatt noen erfaring med det selv, noen gale stalkers?
-Ikke jeg personlig, men Dexter (Hollan, Offsprings vokalist) har det. Et par merkelige brev og lignende. Dessuten kommer det nesten uten unntak alltid noen backstage når vi er på turne, som er litt skremmende fra tid til annen. Vanligvis er det ei drita dame, forteller han med latter i stemmen, noen ganger er de mer eller mindre nakne også, men hovedsakelig fulle.
- Om albumets navn og fulle damer backstage
- Karriere, press om suksess og å være sulten
- Napster og nettet
- Reklame og småroller i filmer
- Det var en gang en vaktmester
- Tom musikk, fansen og punkpurisme
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon