|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Foto-feature: Den "berømte" Weegee
 Arthur "Weegee" Fellig ble født i 1899 i Lemberg, Østerrike, som den andre av syv barn. Han flyttet tidlig hjemmefra, overlevde på ymse strøjobber - og sov på benkene i Pennsylvania togstasjon når pengene ikke strakk til. Han ble fascinert av fotografi etter å ha sett en lokal fotograf ta bilder av nabolagets barn på en ponni, og ble med tiden assistenten hans. Fellig fikk så en jobb i mørkerommet til The New York Times, der han tørket fremkallings-væske av bilder, som en såkalt "squeegee boy".
Han klarte å tjene opp nok penger til å flytte inn i sin egen ettroms leilighet i Manhattans verste nabolag, et sted han ble boende de neste tretten årene. Om ikke annet fikk han aliaset "Weegee" (en omforming av kallenavnet "squeegee") under sine år på New York Times, og klatret sakte i gradene. Andre hevder at Weegee fikk navnet som et ordspill på "Ouija", på grunn av hans nærmest overnaturlige evne til å vite når noe skjedde på gata.
 Weegee hevdet selv at hans disposisjon til å være først ute på en "crime scene" skyldtes at albuen hans klødde hver gang noe var i gjære - men forklaringen er nok noe enklere. I 1938 ble Weegee nemlig den første fotografen som fikk tillatelse til benytte politiradio i arbeidets tjeneste...
Fellig startet med tiden for seg selv, men det tok flere års slit før han kunne livnære seg på fotograferingen. Han brukte først det nye navnet i den liberale kveldsavisen PM, der bildene hans sto side om side med artikler av folk som Ernest Hemingway, Dashiell Hammett og Dorothy Parker. Arthur Fellig hadde med gjennombruddet transformert seg til "den berømte Weegee".
Weegee hadde sin storhetstid mellom 1935 og `55, og toppunktet på hysteriet rundt ham kom mot slutten av annen verdenskrig. Han fikk mye oppmerksomhet som freelance-fotograf, og i 1941 hadde han opparbeidet seg nok respekt til å kunne åpne fotoutstillingen "Weegee: Murder is My Business" på the Photo League i New York.
Han ga ut foto-boken "The Naked City" i 1945, et storby-dokument som sikret at han ble en av de få fotografene som fikk et liv utenfor pressen. Boktittelen ble synonymt med New Yorks underverden, og fostret til og med en film (Oscar-vinneren "The Naked City" fra 1948, i regi av Jules Dassin - senere en tv-serie.
Les videre her!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon