|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Lunsj i luksus, nesten i det grønne
 Hva er vel bedre enn å tilbringe en time med lunsj fra himmelen? Det var utgangspunktet og målet da vi i Propaganda valgte å utvide luksusuken med deilig, selvkomponert matglede.
Hotel Havana på Grünerløkka stilte villig opp da kom med forespørselen sent onsdag. Gründeren Jan Vardøen, eller Ian, som han liker å kalle seg, er alltid klar for å hjelpe lutfattige journalister, være det seg med alkohol eller mat.
 I dag var det altså mat, og tennene rant i vann der jeg sto og plukket oster, pølser og sjødyr. En trøffelolje fulgte også med, og en liten skive andemousse gikk perfekt til brødet fra Pascal. Målet var først og fremst å leve som riktige kakser en times tid, for det andre å erte på oss de andre vi jobber sammen med. De fikk lov til å se på mens vi spiste.
Redaktør Mats stilte med sitroner, bittesmå tomater og jordbær, og en flaske champagne var på trappene. Planen var at den skulle drikkes sammen med maten, men Henrik orket ikke vente. - Hvis vi bare spiser litt nå, så kan vi ta like fine bilder senere... Noe Katja øyeblikkelig sa seg enig i.
 Selve måltidet var en ren nytelse, med kinesiske sjøkreps, østers, hjerteskjell, pancetta-, parma- og vannbøffelskinke, med italiensk spekemat, fransk Morbier, chevre, Gorgonzola picante, den nevnte andemoussen og en parmapai for å toppe berget. Problemet var at champagnen ikke kom i tide, og fremdeles ikke er kommet til rette.
- Jeg tar litt majo på andeposteien, sa jeg, og ble øyeblikkelig møtt med anerkjennelse. - Vi er jo eurotrash, mumlet Ruben mens han gomlet i seg en sandwich med litt av hvert. - Vi tilhører jo tross alt øvre middelklasse, kom det fra Katja, før hun la ut om styrkeforholdet mellom ostene. - Denne osten er sterk, nesten like sterk som Stilton. Og avslørte sin bakgrunn som sosseberte fra Holmenkollen.
 Lunsjen var godt og vel over da Mats stakk hodet inn på kontoret og smilte lurt mens han viftet lokkende med en mørkegrønn flaske. James Bonds egne favorittchampagne Bollinger. - Hent fram champagnevispene, hylte Katja. - Vi fordeler vel etter vekt, undret jeg mens jeg klappet en voksende mage. - Vi knekker den foran de andre, ropte vi i kor.
Det ble med idéen. Champagnen var snart borte, og grådige redaksjonsmedlemmer hungret etter mer. - Mmmmmm, sukket Katja. - Den smaker som sherry. Og imorgen blir det fler produkter fra James Bonds annaler. Vær her eller plukk bær!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon