|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Kongesuite, persiske tepper og ekslusiv rødvin
 Klokka åtte var det slutt, Katja sølte rødvin utover det persiske teppet og det var over. Vi ble regelrett kastet ut av kongesuiten. En bedrift hittil ukjent i Oslo Plazas historie, men selvfølgelig verdig Propaganda-redaksjonen. Utenfor ventet uansett limousinen som skulle kjøre oss til Pascal og femretters nytelse.
Det var den perfekte avslutningen på en uke i luksusens tegn. Vi hadde bedrevet ren telefonterror til de mest anerkjente champagne-importører og stilte med to flasker Bollinger, en Dom Ruinart, en Lanson, en Veuve Cliquot og ytterligere en flaske sprudlevann. I tillegg hadde vi fet limo, vi hadde kaker fra Pascal og Henrik hadde ordnet femretters middag på samme sted. Selve kronen på verket var imidlertid at vi hadde fått tilgang på Kongesuiten på Plaza. Et rom som ikke akkurat ble lånt ut på en daglig basis.
 - Det er andre gang jeg er her oppe, sa Jaran og låste opp døra. Jaran jobbet for Security på Plaza, og kunne fortelle at til Kongesuiten fikk bare de færreste slippe til. Det var her Oslo-avtalen var blitt underskrevet, og det var her Bill Clinton drømte om å ha seg med sigarer og hun dama som liksom skal likne på Monica Lewinsky.
- Vi må låse inn vaskepersonalet når de skal gjøre rent her. Det er temmelig eksklusivt kan du si, fortalte han mens Propagandas redaksjon oppførte seg temmelig nøyaktig slik små barn oppfører seg når de egentlig burde ha sittet i stille andektighet.
Men dette her var ikke en stund da sømmelighet og verdighet passet inn. Overflødighetshornene hadde drysset på oss og det var ingen grunn til å sitte stille å late som om vi var imponert.
- Det er ikke så fett, kommenterte Katja.
- Jeg hadde ventet meg noe mer, sa Ruben.
- La oss åpne en champagneflaske så blir alt så mye bedre, foreslo jeg, og vips var det et mye bedre sted.
Kongesuiten på Plaza ligger i 32 etasje. Det er en suite som koster noe slikt som 50 000 kroner natta, men det holder ikke med cash for å låne den. Du skal aller helst eie stedet, være øverste politiske leder for en stormakt eller jobbe for Propaganda for å få tilgang, og stedet er visst bare i bruk tjue netter i året eller noe slikt.
 Etter en times tid dukket Mats Bugge opp med sigarer, og snart satt vi der lik konger og skrålte og skrøt. Alle hadde noen å ringe til for å fortelle om vårt forspiel, og de fleste vimset omkring i den noen hundre kvadratmeter store leiligheten.
- Nei, nå er jeg lei av disse omgivelsene, la oss sette oss i den andre sofagruppen, foreslo Henrik.
- God ide. Og la oss åpne en flaske til, sa jeg.
Ruben lurte på om ikke han og Birte kunne få låne et av soverommene, men ble avvist av Jaran fra Security som var i ferd med å bli mer og mer brysk og som egentlig ikke kledde det økende antallet svetteperler i pannen.
- Jeg tror teppene koster nærmer 100 000 kroner, sa han når vi svingte litt ekstravagant med champagneglassene, og plutselig fikk vi beskjed om at vi ikke fikk se soverommene til tross for at vi hadde blitt lovet det tidligere på kvelden.
Og det måtte selvfølgelig gå galt. Vi greide å manøvrere kakestykker og fem flasker champis inn og forbi glupske journalistganer, men da det kom til rødvinen måtte det selvfølgelig  gå galt. Jeg hadde sett det lenge. Nonchalansen og rusen var i ferd med å gripe omkring seg, og de siste fnuggene av dannethet og ærbødighet ble skyllet vekk. Det var en time til limousinen skulle hente oss, men bare noen sekunder til ulykken skulle inntreffe.
- Dette var en forferdelig god rødvin, sa Katja.
- Den er ikke en gang lansert i Norge enda, så vi er de første nordmenn om drikker den, påsto jeg.
- Så kult, sa Katja og slo Rubens glass over ende. Rødvinen tok en sånn deilig bue i sakte film og traffe det persiske teppet med et lite plask.
- Nå har dere vel fått bildene? Jeg tror kanskje dere skal gå, sa Jaran etter at han hadde ringt vaskepersonalet for å få ut en rødvinsflekk av et persisk teppe som kan være verdt bortimot 100 000 kroner. Vi hadde gjort Kongesuiten, og Kongesuiten hadde gjort seg av med oss.
Etter en liten fotosesjon i møterommet bar det dermed to etasjer opp til baren og noen drinker.
Les fortsettelsen fra toppen av verden, via limo til sjokoladehimmelen
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon