|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Sandaker Senter - en pepperbiff fra helvete, øl og tobakk
 For å komme med i "the in-crowd" blant de eldre er det viktig å kjenne noen av dem. For å kjenne noen av dem bør du helst være som dem, gamle, skrøpelige og aller helst med sånn vannkjemmet, tynt svart- og gråflekket hår.
- Dette er jævlig, sier Henrik usikkert.
- Welcome to hell, sier jeg.
Inne på Nye Roma Café sitter et par håndfuller med gamlinger og stirrer på oss som om vi er de første som har kommet seg til stedet utelukkende av egen kraft.
- Jeg synes dette er kjipt, sier Henrik. Hva det er som vekker slike følelser i ham tør jeg ikke gjette på, men det kan ha med frykt for selv å ende opp på Sandakersenteret å gjøre, eller det kan være ren og skjær nervøsitet.
I hvert fall bestiller vi pepperbiff med tilbehør og vi setter oss ved et passe sentralt bord. Blikk veksles i hele lokalet, vi kan ha satt oss ved noens plasser, eller vi kan ha tråkket på noen tær vad å velge et bord klint opp i det mest befolkede bordet på stedet. Hva vet jeg? Jeg kjenner ikke konvesjonenen for å ferdes på Sandakersenteret. I hvert fall ikke enda.
Men vi venter på pepperbiffen, inngår vi noen veddemål om hva slags tilbehør vi får.
- Jeg tipper bernaise-saus, sier Henrik.
- Nei, det blir nok peppersaus, sier jeg, - og sånn forferdelig veikro-salat. Masse mais, noen små, ekle paprikabiter og dvask agurk.
- Og kinakål med thousand island, legger Henrik til. Så får han nok, og trekker mot poker-maskin, mens jeg lytter til historier om kjærester som tar lukteprøve gjennom nøkkelhullet når de kommer hjem for å sjekke om de har drukket, og om gamle mennesker som gleder seg til helgen når de skal få gratis mat og øl hos dattera si. Tragisk og trist, samtidig som det ikke er noen på Sandakersenteret som har det ille akkurat her og nå. Kanskje utenom meg. Men for meg spiller det liten rolle selvfølgelig. Nå kommer de for øvrig til i strie strømmer, de ser alle som en fornærmet bort på bordet mitt, som om jeg burde ha visst bedre enn å ha satt meg akkurat der.
 Når maten kommer på bordet er det med peppersaus og uten paprika, men ellers akkurat som vi trodde. Bare mye, mye mindre velsmakende.
- Dette er det verste jeg noen gang har smakt, sier Henrik.
Jeg kan ikke være uenig med ham.
Det smaker som en tre - fire år gammel såle som noen har brukt ekstra flittig, og som er tilberedt iltt ubetenksomt over sterk varme. Det er helt jævlig.
- Jeg orker ikke begynne å tenke på hvilken del av hvilket dyr dette er, sier Henrik lavmælt over bordet.
- Hvordan i alle dager overlever gamlingene på slik mat, undrer jeg, og det er da jeg ser det. Vi er de eneste som spiser på Nye Roma Café. Alle andre drikker øl og røyker. Med begge hender.
Dagens her er ikke kjøttkaker i brun saus, pepperbiff eller hamburger, det er det samme det alltid har vært og alltid kommer til å være, et glass med Ringnes og en pakke "rødprins" eller rullings.
Etter å ha avsluttet måltidet forsvinner vi raskt ut fra stedet. Et eller annet sted bruker vi opp noen hundrelapper på pokermaskiner, men vi er blitt vant med å tape nå.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon