Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Proparazzi
Propaganda sjekker gigolomarkedet
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
- Halvorsens Conditori, vær så god.


- Hei, det er fra Propaganda. Er det sant det med gigoloene og kaffekoppene og de fine frognerfruene hos dere?


- Nei, det er bare vås, hadde den hyggelige damen med bergensdialekt svart da jeg ringte.


- Jeg har jobba her i 15 år, og har ikke sett en eneste gigolo. Det er bare gamlinger her hos oss.
Gigolo: Kim Edgar Karlsen og snikfotograf: Petter Strømme



Nå står jeg med skjelvende knær foran disken og ser den samme hyggelige damen dypt inn i øynene. Halvorsens conditori."RANDI", står det på et lite skilt over det enorme brystet hennes.
- Ehh, en kopp kaffe, en Farris og en rosinbolle, stotrer jeg.
Hun nikker.
- Hvilket bord har du tenkt til å sitte ved?
Det er skepsis i stemmen. Jeg er nok oppsiktsvekkende ung, bemerkelsesverdig pent kledd, og uvanlig nervøs.
"Den dama kjenner igjen en giggolo-debutant når hun ser en", tenker jeg rød i kinna og betaler.
Hun hadde altså løyet i telefonen.

Spillereglene hadde vært klare lenge. Jeg skulle sette meg ved et tilfeldig valgt bord litt inne i det altfor lyse lokalet, lese avisen og drikke kaffe. Når kaffekoppen var tom skulle jeg sette den opp ned på asjetten. Så var det bare å vente til en av de finere frognerfruene, eller kanskje en enke fra Holmenkollen kom over til mitt bord. "Hva koster kaffen?", skulle hun spørre. "60 kroner" skulle jeg svare hvis jeg tok 600 spenn for et ligg. "30 kroner" hvis jeg nøyde meg med 300 osv.


Dette med prisen plager meg i det jeg slurper i meg kaffen. Hva er egentlig mine "tjenester" verdt? Skal jeg si 60 eller 70 eller mer (eller mindre)? Skal jeg gjøre forskjell på damene? En vakker, velstelt og trimmet dame bør vel komme billigere fra det enn ei skrukkete gammal sklie. Hva om det ikke bare var kvinnfolket i byen som likte å ha seg til lunsj?
- Det kan like gjerne være menn som kommer bort til bordet ditt, hadde en studiekamerat sagt bare noen timer før jeg tok på meg dressen og slentret mot enden av Prinsensgate.
- Det kan like gjerne være menn.

I det jeg suger i meg den siste dråpen kaffe er jeg full av kullsyre. Det bruser i magen. På tide å snu koppen. Forsiktig lar jeg øynene gli vekk fra Aftenposten og ut i lokalene. Klientellet er gammelt, det hadde serveringsdamen hatt rett i. En mann rett overfor meg røyker rullings slik bare ekte sjømenn gjør. Begge henda i bordplata, siggen mellom tenna, snurpede lepper ved innånding, smilemunn ved utånding. Rett bak ham sitter fire kvinner i 70-åra. De har glemt høreapparatene sine, og snakker så høyt at jeg høre hvert minste komma. De snakker heldigvis ikke om meg. Det gjør ikke gjesten til høyre for meg heller. Han har hentet en hel bunke med gratiskort og er helt oppslukt. Kysten klar. Med en kvikk håndleddsbevegelse snur jeg den tomme koppen slik at den står opp-ned på asjetten. Jeg er på markedet

En ting med saker man prøver for aller første gang er at man lærer en del om seg selv. Da jeg var 12 år og sniktittet i et mykpornoblad for første gang forsto jeg for eksempel ganske raskt at jeg ikke var homofil. Da jeg noen år senere debuterte i senga, var jeg ikke helt sikker lenger, men så prøvde jeg et par ganger til og var overbevist.
"Jeg trenger nok bare ett forsøk som gigolo", tenker jeg stille mens jeg tørker svettedråpene av pannen. Jeg er varm i trøya, men ikke komfortabel. Stresset er mer beskrivende. Angrende er nærliggende.
"Jeg er ingen hore!!", roper en stemme inni meg idet jeg overhører de gamle damenes samtale. De har lagt merke meg. Ordene "Ung pen gutt", "Kaffekopp på hodet" og "Æsj" blir hvisket høyt gjentatte ganger. På en måte er jag glad de synes jeg er litt ekkel. Tror jeg kunne fått problemer med å tenne på de slintrete, skrukkete dobbelthakene deres. Mannen med kortene har hørt damenes tisking han også. Nå legger han fra seg pennen og skuler opp på meg, ned på kaffekoppen og opp på meg igjen. Jeg synes jeg ser ham nikke lett på hodet før han kaster seg over kortene igjen. Jeg svelger en diger klump i halsen. Kunne fått problemer med å tenne på noe som helst akkurat nå. Jeg reiser meg og stabler bena i retning toalettet

Når jeg kommer tilbake igjen er de gamle damene borte. I stedet sitter ei litt yngre dame på bordet ved siden av mitt. Det er vrien å anslå alderen på folk, hun likner en 50 åring, men kan også være 60 år med treningskort på sats, eller 40 med en krevende jobb. Det siste er minst sannsynlig i og med at hun har tid til en solo på Halvorsens klokka ett, en fredag formiddag.
"Sikkert rundt 50", gjetter jeg mens jeg lirker meg ned i stolen ved bordet der kaffekoppen fortsatt ligger feil vei.
"50år med mann på arbeid. Mann på arbeid og sultefôret på kjærlighet. Sultefôret på kjærlighet og lunsj på Halvorsens Conditori".
Jeg fullfører tankerekken og skvetter. Damen ved siden av meg er horekunde. Hun vil ha meg. Jeg kjenner klumpen i halsen vokse igjen. Mulig satsmedlemskap til tross; damen er nærmere 30 år eldre enn meg og i en hvilken som helst annen setting ville det vært uaktuelt å tenke en eneste seksuell tanke om henne. Jeg må tørke svetten igjen. Så husker jeg setningen jeg repeterte for bare noen minutter siden inne på toalettet.
"Dette er en jobb. Dette er bare en jobb. Dette er bare en jobb".

Derfor løper jeg ikke på dør. I stedet skyver jeg kaffekoppen litt lenger ut på bordkanten. Jeg har sett hvordan horene i Tollbugata av og til må kveile seg litt inntil husveggene for å reklamere. På samme måte lener jeg meg nå tilbake mot stolryggen, og forsøker å se avslappet ut. I nesten en time sitter jeg på denne måten og nærmes jokker i stolsetet uten å få så mye som et blikk (bortsett fra de skulende øyekasta fra mannen med kortene, og det skeptiske "her er det jeg som bestemmer" blikket fra mannen med siggen mellom tenna). Så reiser hun seg, løfter pelsen over skuldrene sine og strener travelt mot døren. Jeg ser langt etter henne, før hun forsvinner ut i Prinsensgate. Nå kommer Randi for å hente soloflaska og glasset hennes. I det hun passerer meg treffer øynene hennes meg. "Ha-ha-ha. Ikke noe napp for deg i dag nei gutten min", sier de. Jeg vet at nederlaget er et faktum. Jeg får meg nok ingen "tur" i dag. Likevel er den kanskje viktigste jobben gjort. De skeptiske blikkene fra serveringsdamen, skulingen fra mannen med kortene, hviskingen og tiskingen. Alle visste hvem jeg var og hva jeg ville. Det kunne altså ikke være første gang noen snudde koppen sin på Halvorsens. Giggolovirksomheten lever i beste velgående.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish