Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Proparazzi
En båttur til helvete
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Det er et forbanna faktum at Fredrikshavn er å regne som helvete på jord, men det er flere grunner til at turen dit får skjærsilden til å virke som en kosetur i Frognerparken. Her er sakte foråtnelse, innestengte aggresjoner og satans små hjelpere. Jeg vet, for jeg kom derfra i live. Så vidt.


Som i det virkelige helvete er det vanskelig å se hvem som er gode og hvem som er de virkelig onde. Lenge kunne det virke som om jeg hadde med meg de onde små hjelperne selv, og dermed måtte det bety at jeg var jæveln, men etter hvert var det klart at Antichrist bare tar danskebåten i ånden. Ondskapen ligger i oss alle. Og da i sær på Stena Saga.

Det hele startet med uvettig fyll. Det gjør ofte det. Promille på promille på promille, og til slutt er det bra at det ikke finnes en bilnøkkel verdt å bruke, en kvinne verdig å forderve eller en grøftekant å kræsjlande grasiøst i.

Vi tok for oss fra øverste bord. Med gratis mat og vin, profesjonell drinksmaking og en taxfree-betjening som så med øynene gjennom fingrene på kvote og mengdemål, var det vanskelig å ikke la seg lure. Grundig.
Og vips så var vi fulle.
Vi så Norge få hviterussisk juling med glede, vi spilte bort tusenvis av kroner på Casino med et smil om munnen og vi lo kostelig hver gang noen var fullere enn oss. Det ble mindre og mindre morsomt.

Selv ikke en middag på huset, med fri flyt av rød og hvitvin, øl og kaffe, greide å gjøre noe med det uunngåelige. Vi var i ferd med å gå ned.
Da jeg greide å overbevise en bartender om at det var i båtens interesse, og etter avtale med ledelsen, at vi burde, SKULLE, smake et utvalg av barens spesialiteter, bestselgere og egne favoritter, signerte vi selve avtalen med mørkets fyrste. Vi var dømt for undergrunnen. De mørke avkroker av Stena Saga. Bildekket.
På vei ned dit kom heldigvis et diskotek i veien.
Her var det slutt på all gratis drikke. Selv om... Båten var offline, det vil si; All bets were on. Jeg trakk kort til den store gullmedaljen, og en stund trodde jeg vi var på vei opp igjen. At dette måtte gå veien.
Men så ble det ikke.

Det neste som skjedde var at det ble svart. Bekmørkt faktisk. Så ble det litt mer lys, litt banking blandet med Gørans forsiktig monotone stemme:
"Mats! Du må åpne. Vi er i Danmark!"
- Stikk til helvete Gøran!
- Men vi er i Danmark, forsøkte han seg på den andre siden av døra.
- Det gir jeg faen i. La meg være i fred!
Så fulgte en liten stillhet, før mannen forsøkte å forklare meg at han måtte ha med seg kvoten eller noe slikt. Jeg slapp ham inn, spurte hva han ville og han tok med seg noen flasker cider og forsvant.
- Greit nok, tenkte jeg og sovnet.
Neste gang jeg våknet var det av at kjæresten min ringte meg for å spørre hvordan det gikk. Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde den fjerneste anelse. Men samtalen drøyde nå i hvert fall lenge nok til at jeg våknet og sto opp.

Etter den deiligste dusjen jeg noensinne kan huske å ha hatt, var det opp til Intendentens kontor for å lokke ut av ham/henne mer gratis. Det hadde vært den enkleste sak av verden med kroppen full av argumentasjonspromille og tom av skam, men her, dagen derpå, med en morsk kvinne på den andre siden av pulten, gikk det i stå. Henrik hadde ganske så riktig påpekt at det er mye vanskeligere å være kompis med kvinnelige sjefer, men dette ble rett og slett for dumt. Hun henvist til et A4-ark hvor det sto om oss og kvelden i forveien, og hun messet en hel masse om det å lage avtaler på forhånd.
- Seriøse pressefolk ordner slike ting flere uker før de reiser, sa hun etter å ha æreskjelt deres ydmyke forteller på det groveste.
- Vel, vi er fra Propaganda, forsøkte jeg meg. Men det var nyttesløst. Våre hendelser hadde kommet oss i forkjøpet. Det verserte rykter om slossing, spy og ærekrenkninger i bøtter og spann. Henning skulle visst nok ha foretatt en "Kate Winslet" et eller annet sted på båten.
- Jeg tenkte på det mens jeg sto der, "er ikke dette bak da?". Men jeg legger ikke så mye vekt på det, sa han mens vi satt ved frokostbordet noen minutter senere. Et frokostbord vi betalte for å sitte ved, noe som blir en sak mellom Postbankens Mastercardavdeling og meg.
En hel del andre historier fikk spillerom, og overraskende mange mennesker kom forbi oss og hilset gjenkjennende.

Etter å ha avsluttet et uansett deilig måltid mat og drikke (også det man betaler for kan smake ålreit) var det ned på min lugar for ytterligere rus. Vi helte nedpå med begge hender, og vi fikk rask selskap av en del andre folk. Blant annet noen elever ved, tja, en eller annen skole. En av dem var bokser og utrolig dust, en annen sovnet overalt hele tiden og tredjemann drev vi å oppdro til å stikke av fra regninger og slikt.
En tur på do ble skjebnesvangert for min del. Jeg hørte lyder fra toalettet som kunne minne om ting som ble knust, slått i stykker og sprutet omkring. Jeg avsluttet mitt fornødne og kom ut til et inferno ikke ulikt mine visjoner om helvetesilden. Det var ostepop overalt, lamper var sparket ned av veggen og det dryppet fra tak og vegger. Og alle var høyt og lavt. Massesuggesjonen hadde rammet rommet og ingenting fikk stå i fred. Jeg ble selv virvlet inn i galskapen og var blant annet med på å totaldrukne klærne til Henning (i dress i anledning dagen derpå), før alvoret innhentet meg i en visjon av en lampe som hang og slang.
- Faen dette lukter erstatningssak gutter, fikk jeg sagt i det noen banket på og en myndighetsperson fra båten sto inne på rommet og varslet rettslig etterspill.

Jeg kom slukøret hjem til kjæresten min senere på kvelden. Rusen var erstattet av tungsinn og ærkjennelse av de klare fakta. Jeg hadde tatt på meg ansvaret, det var min kabin, det var jeg som hadde avtalt med Stena Line og strengt tatt så er jeg jo sjef. Imidlertid hadde vi vært litt uenige i ting som erstatning og verdier og slikt. Så jeg hadde nektet å vedta en bot. Dermed stjal de Mastercard og pressekort, og jeg kunne glemme taxfree.
Noen forklarte meg at det var noen gutter fra en videregående skole som hadde blitt sendt hjem fra Danmark på grunn av fyll, mens noen andre forsøkte å si at det ikke hadde skjedd noe som helst. For meg var det av største betydning å forsøke å forklare meg for båtfolket samt få tilbake kortene mine.
Da jeg gikk av båten fikk jeg kortene uten noen forklaring, og jeg regner vel den saken som ute av verden. Gøran og Henning ramlet utpå fylla igjen, Fredrik emigrerte til Egypt mens Henrik sluttet i Propaganda og flyttet til Sverige.
Selv satt jeg med all skammens mor, og du finner ikke meg på noen danskebåt igjen med det første. Og det sier jeg ikke fordi jeg antageligvis vil bli nektet av både kjæreste, familie og fergeselskapene...



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish