|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Propaganda goes fritidsklubb
 For mange er fritidsklubben en stor del av nettopp fritiden, under oppveksten. Barn fra syvårs alder opptil unge ungdommer på atten, treffes over et slag Ludo, boller og brus, og kanskje litt tegneaktiviteter. Slik var det i hvert fall da undertegnede var yngre selv. Vi sjekka dagens tilstander.
Det er en kjensgjerning at disse stedene ¿ fritidsklubber, juniorklubber, seniorklubber, ungdomsklubber¿ - lider under trange kår i våre dager. Enhver med et lite snev av samfunnsbevissthet har selvfølgelig fått med seg at stadig flere trues med nedlegging, og at mange faktisk nedlegges. Skikkelig mange. De som har ønske om å bruke slike tilbud ¿ og andre med sans og samling på rett sted ¿ skriker imot, men i stedet prioriteres det som om de som til syvende og sist avgjør her i landet, sitter med hodet i sin egen endetarm mens de inhalerer kraftig (og liker det). Det virker tilsynelatende som om de ønsker å ta opp kampen mot at stadig flere unge mennesker skråler gatelangs mens de banker gørra ut av hverandre, og setter sprøyter med knark de over seksten ennå ikke har hørt om. Et opplagt ledd i den kampen kan neppe være å ikke lage flere ungdomsklubber, enda mindre å sette låsen på døra til de klubbene som allerede finnes.
 Gi ungdommen et sted å værra!!!!, husker jeg at jeg leste på en sliten betongvegg en gang. Da lo jeg av det på grunn av slagordets betydelige preg av norske filmer fra 70-tallet som ønsket å sette fingeren på hva som ofte blir referert til som dagens problemer. Ler selvsagt litt nå også (om ikke annet fordi det gjør at jeg føler meg ganske bra til mote), men alvoret finnes der likevel.
Enhver bydel med en viss stolthet har selvsagt minst èn ungdomsklubb, de som ikke har det, lider sannsynligvis under styresmakters byråkratiske mongokniv. På Torshov i hovedstaden finnes det i hvert fall fortsatt, og det var der jeg frimodig entret dørstokken til det som skulle vise seg å bli ukas tidsmaskin, men med visse forandringer slik fortiden fortonet seg for meg.
Allerede før døren blir åpnet kastes lyden av primale trance-beats i trynet mitt. Redselen for å ha gått feil, og havnet på et av underjordens obskure parties, tar meg nesten, men rekker så vidt tenke over det før døra slynges mot meg av ei jente på såvidt over halvmeteren.
Gjennom rommet hvor tre kids- alder et sted mellom syv og tretten ¿ tramper takten til klimakset til en eller annen utspekulert DJs skitne keyboardgrep, og jeg kommer inn der hvor aktivitetene tydeligvis finner sted. En haug spill av typen "Stigespill", "Ludo" (wøøøyy!), "Scrabble" og liknende, ligger på et bord, men ser heller urørt ut. Noen sitter med tegneblyanter med tunga hengende halvveis av munnen. Hore står det på et ark¿ Ungdommen er ikke hva de en gang var, tenker jeg.
 Jeg setter meg ved et bord sammen med tre karer på omkring tolv. De sitter og trykker intenst på hver sin mobiltelefon. Jasså, fått låne mobben til fatter nå, he, he, sier jeg litt kjekt. Litt voksent, liksom, men samtidig med en kul og forståelsesfull tone. De ser dumt på meg, og jeg blir forklart at de har egne, at nesten alle her har det. Jeg biter i meg en dårlig unnskyldning, og prøver å lære litt om ringetoneprogrammering mens jeg først har kyndige folk der.
Musikken her, liker dere den eller?, prøver jeg dristig, for å få i gang en samtale. De liker musikken. Trance. En liker Eminem også. Eminem ruuler!!, hyles det fra et hjørne. Ei liker Shaggy sier hun.
Men spiller dere bare trance her?. Det gjør de ikke, men mest. Spiller litt rap også. En litt stille kar tar opp en Gorillaz-CD fra ryggsekken. Den er dritbra sier han, men det er visst ingen som gidder å høre på den. Jeg gir han tommelen opp. Damon Albarn, Del The Funky Homosapien, det er god ballast det.
Det viser seg at maten snart skal på bordet. Rundstykker i dag. Antallet folk er betydelig mindre, men mat skal det bli, Big Brother-torsdag eller ei. Jeg stikker. Jeg har hva jeg trenger.
 Det jeg trengte var å få bekreftet at tidene ikke forandrer seg vesentlig. Man tok feil ¿ de gjør det. Bekreftelsen på at man faktisk kan ha gode dialoger med folk under tretten, at de stort sett liker trance, bruker penger på saft-is, og er kløppere på mobiltelefoner (modeller, teknikker, priser¿) har jeg derimot fått vite. Er langtfra umulig at de kan bli et skikkelig menneske likevel. I hvert fall dersom de skjønner at det også finnes andre bra ting. Som for eksempel klubbene der hvor de voksne henger. Ikke så veldig annerledes egentlig. Bare at der drikker de ikke saft. Der drikker de vann... Kjøtthuene.
Anmeldte fritidsklubbschlägers;
*Shaggy - Hot Shot
*Gorillaz - Gorillaz
*DJ Stein H - Connected vol 2
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon