|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Samlemani
 I løpet av oppveksten har jeg samlet på bruskorker, klistremerker, penner, fruktmerker, Carola-bilder, Madonna-plakater, frimerker, russekort, buttons, brusbokser, fotball-klistremerker og viskelær. Ingen av delene nå lenger. Man er liksom blitt voksen, da.
Noe gikk opp for meg da foreldrene mine flyttet fra barndomshjemmet mitt for et par somre siden. Jeg var nødt til å avklare skjebnen til de uttallige pappeskene med all verdens skrot jeg hadde etterlatt. Gamle leker, kassetter, bøker, og, ikke aller minst; opptil flere samlinger stod på loftet i garasjen. To permer fulle av Madonna-posters fra ymse utenlandske musikkblader for eksempel. Kan fortsatt ikke huske at beundringen noen gang har vært så intens for dama. Permen var nå der uansett, med mitt navn på. Tok vare på dem. Kan selges hvis noen er interessert. Merk bare at det er fire hull midt på samtlige. Jeg var kanskje en dårlig samler?
 Fruktmerker, dessuten. Slike som sitter på både appelsiner, meloner, epler, bananer¿ alle typer frukt. Undertegnede har en liten bok hvor han har samlet ymse. Den ble også funnet igjen ved nevnte flyttesjau. Måtte ta vare på den, det er tross alt over 35 forskjellige bananmerker der, fra hele verden. Både de regjerende her i Nord-Europa, men også mer obskure merker fra Pakistanske indiebananselskap. Ikke for at jeg behøver disse til noe som helst ¿ helt unyttige ¿ men nostalgien tilsier at det bør spares. Eller samles¿
Nostalgi er vel også den mest hyppige grunnen til at man samler på noe som helst etter at man har kommet midtveis i tenårene. Av en eller annen grunn samler man på gamle skolebøker fordi det blir så morsomt å ha når man blir eldre. Moren min hevder i hvert fall slikt. Ikke forstår jeg hva man skal ha det til. Det er ikke morsomt å se at man ikke var noen kløpper på hverken brøk eller dobbeltkonsonanter. Det er ikke morsomt å se at man tegnet himmelen lilla på grunn av svakt fargesyn. Ingen trives med nedverdigelse, selv ikke om man står for den selv.
 Likevel skal det ikke skuffes under teppet at de fleste faktisk samler, uansett alder. Kanskje er det er barndomsfenomen vi aldri blir kvitt, kanskje er det noen slags biologisk forklaring (se på dyrene, de sanker, bla, bla, bla osv). Kanskje er ikke voksne alltid de mest entusiastiske, om ivrigste. Iver og entusiasme stammer i hvert fall fra barndommen, og takk kjære at man kan ta med seg de driftene også når man vokser opp. Det er ikke viktig hvorfor noen er nødt til å ha den nøyaktig samme Motorpsycho-syvtommeren i tre forskjellige versjoner kun fordi det er forskjellige strekkoder på dem. Det viktige er at man faktisk har en interesse og entusiasme, for noe som kanskje virker tilsynelatende usaklig for de fleste, men som man selv brenner for. Er entusiasmen død, begynner du raskt å bli et trist menneske. Samling behøver ikke være det eneste som holder det i gang, men for mange er det tilfellet. Om det så er frimerker, lightere, Pearl Jam-bootlegs, Marvin Gaye-7", Jaguarer, mynter, eller hva som helst.
Samler du derimot kun for å bli rik av det, kaster jeg bløtkake i trynet ditt, smålige spekulant. Penger er artig det, men ikke når man sparer dem. Bruk er morsomt, det er glede. Samling også. Samle dere så glade at dere sprekker!
Kommentarer fra brukere
| Morpheus |
06/05/2002 - 15:56 |
Interresant Tema må jeg si!
Takk! |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon