|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Fuktig lunsj på Irland
John fortalte at vi til nå hadde drukket Tyrconnell, som var en såkalt single malt, og Locke¿s, som han omtalte som en «high malt content premium blend», så det var på tide med «a real, fine quality blended whiskey. Here lads, have Kilbeggan». Jeg la merke til at han gikk sakte, men sikkert nedover i pris på flaskene, og hadde tenkt til å spørre ham om det.
I stedet ble det et nøktern «unnskyld hvor er do?», og jeg kvittet ganen min for en del ikke-fullt-så-edle dråper som tidligere på dagen. Tilbake igjen fortalte jeg John at jeg kanskje ikke var fullt så glad i Kilbeggan.
Terroristland
 Vi spiste en gedigen middag, tett etterfulgt av en biltur til terroristland Crossmaglen, et lite stykke inn i Nord-Irland, og tok noen øl i skyggen av britiske vakttårn. Vi drakk selvsagt irsk øl, og vi forsøkte å henge med fire personer som snakket fort på irsk, med tannlause kjever og sinte øyne.
Jeg husker ikke mer av noe som helst, før jeg våknet utvilt og forvirret på et landsens hotellrom i Dundalk dagen etter. Vi hadde fått vær våre enorme rom, med tv, bad og minibar. Min minibar var nærmest tom, og Thomas kunne fortelle at han hadde hørt meg sitte å skråle natta i forvegen. Alene. Jeg hadde noen minutter håpet på servitrisa fra dagen i forvegen, men den gang ei. Ensom med flaska igjen med andre ord.
Selv hadde Thomas en mektig drøm/delirium hvor han var sikker på at han hadde voldtatt Jørgen i løpet av natta. Det var imidlertid ingen spor av at det skulle ha skjedd, aller minst på Jørgen selv, men han hadde sovet på rom med ham og han hadde våknet naken i en stol mellom de to sengene. Men Thomas hadde denne typen delirium stadig vekk. Sovende som våken.
 John Teeling var uforskammet frisk og rask da han troppet opp noen minutter etter frokost dagen derpå. Dette var høyst sannsynlig dagligdags for ham. Det var det jo for så vidt for meg også. Nu vel. Vi ble i hvert fall fraktet til fabrikken og vist rundt. Her var det masse plansjer, rør og maskiner som visst nok skulle bety en hel del for dem som kjente til den slags, men jeg fikk ikke med meg noe særlig. Hodet hamret og språket syntes helt uforståelig.
Jeg fikk med meg var at irsk whiskey ble oppbevart i røyktette kamre slik at det ikke hadde røyksmak, og var dermed enklere å drikke en skotsk whisky. Han sa videre noe om hva slags tønner de oppbevarte den i, det var stort sett sherry-tønner, og noen ganger eikefat. Videre var irsk whiskey destillert tre ganger, mot normalt to, og for å kalles irsk whiskey må den ha vært lagret på Irland i minst tre år.
Til slutt var det inn på blender-rommet, hvor sjefsblender Mike Kinsella var the man. Han koste seg, og blandet whiskey og smakte til som han selv ville. I følge John, som nå igjen var blitt Mr. Teeling, var det bare han som visste hva de ulike whiskeyene egentlig besto av, hvilke basissorter som var brukt og hvor mye av hver osv.
Han smilte lurt og sa et eller annet om at man bare skulle ha visst hvor mye svinn fabrikken hadde på grunn av ham, og vi lo alle sånn passe falskt og hjertelig. Deretter fikk vi tre helflasker hver med whiskey og John Teeling kjørte oss til jernbanestasjonen. Veien hjem erindres kun i en svak dis.
Artikkelforfatteren vil gjerne få denne sjansen til å be leseren øve massivt press på redaktøren, slik at det er mulig å la skottene svare på kritikken fremmet i disse linjer. Eller sagt på en annen måte, hjelp journalisten til Skottland!
Historikk
Ulike typer
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon