|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Vi lever som SV
 I dag får ingen ha mer enn noen andre, vi elsker barn og bor på Grünerløkka alle mann. Akkurat passe borgelig skal det være, må vite, et snev av opprør og en smak av dyr rødvin. Propaganda vil frem mot valget guide deg gjennom partiene, og hvordan du vil fremstå som en mest eksemplarisk representant. I dag; SV
Bøker har du mye av, men disse 5 har fått hederplassen iIvar-hylla:
*Simone de Beavoir (hva som helst) - en bok man liker å ha i bokhylla for å være passe intellektuell. Av og for kvinner.
* Marilyn French: Kvinner - kjent kvinnesaksforfatter skriver om kvinner
* Isabel Allende: Åndenes Hus - akkurat passe etnisk, passe politisk og skrevet av en kvinne
* Naguib Mahfouz: Midaqq-smuget - spennende om en fremmed kultur og vanskeligheten ved å være kvinne
* Bridget Jones Dagbok - artig om det å være kvinne i 90-åra. Dessuten kom den i bokklubben.
SV-lunch;
Når det kommer til SV begynner det plutselig å bli hakkene finere enn for mange av de andre partiene. I hvert fall hva gjelder de med en viss rødtone. SV er bortimot mørkeblått når det komer til mat, og oppfører - og spiser - egentlig relativt snobbete. Ikke fordi man nødvendigvis skal ha det så bedre enn alle andre, men fordi det dreier seg om kvasiintellektuellt snobberi.
At ost, kjeks og vin skulle bli resultatet for dagens mellommåltid var det ingen tvil om. Det viste seg bare at vinen ble noe vanskelig ettersom det ikke var noen tilgjengelig bil på redaksjonen, og kjeksen fant vi ut at vi neppe ville bli særlig mette av.
Det endte med rundstykker, "fine" oster (i den grad man får slikt på Rema) og Pepsi (nesten lik farge som rød vin...).
Mens kvinnene hvilte ut i forkant av lunchen tok selvsagt en av våre mannlige redaksjonsrepresentanter turen ut for å handle inn. Riktignok etter hva vår kvinnelige medarbeider ønsket. Det skulle egentlig bare mangle. Kvinnene har kanskje slitt nok allerede? Du bør tenke på slikt dersom du skal leve SV-livet, nemlig.
Alle falt ikke pladask for halvmugne oster selv om rundstykkene var gode, men mette ble nok alle uansett. For ikke å glemme energiske. Klare for å male Norge lyserødt!
SV-musikk;
*Ole Paus - stadig en gjenganger blant flere av partiene - det er liksom politisk korrekt å like han uansett. I hvert fall så lenge man greier å vri "filosoferingen" hans til sin fordel. Bør høres mens man leser Ingvar Ambjørnsen.
*Håkan Hellström - individualist som likevel klarer å inspirere til samlet kampglød. Dessuten er han egentlig ikke så farlig, bare søt.
*Kelly Family - en prakteksempel på samhold og samarbeid, og med fantastisk fine refreng.
*KRS-One - lærer om livet, samarbeid, og er ikke minst et ufattelig kredibelt alibi ovenfor hip hop-hodene.
*Rage Against The Machine - ved et par anledninger deler SV gjerne bord med RV, som med dette bandet som stadig har slått et slag for de røde verdier. Selv om de er litt vel sinte innimellom.
Kleskodeks:
 Som en ekte SV`er er man opptatt av å ta seg ut, men kanskje ikke helt i tråd med resten av motebildet. Det hadde vel vært naturlig å tro at den store fargen blant sosialistene var rød, men sånn er det faktisk ikke. Lilla og til nød oransj er fargekoden som gjelder, og aller helst bør det være økologisk bomull, hemp eller andre naturstoffer.
At plaggene er litt "løse og ledige" sier seg selv, dessuten kan det være fint å pynte med noen håndlagde øredobber i tre fra guatemala eller nepal. Alt som er eksotisk er lov! Kristin Halvorsen er vel litt vel moderne i manges øyne, men tross alt er hun et grepa kvinnfolk som kler freske farger. Bare synd at hun har bøyd seg for samfunnets sexpress og kler seg i sånne korte, korte skjørt...
Film
Ekte SV’ere ser mer enn gjerne film selvsagt, og da aller helst filmer med sterke kvinneskikkelser. Men ikke triste kvinneskikkelser som dem i TVNorgefilmene eller sånne filmer med Liv Ullmann, Meryl Streep eller Herborg. Filmene skal være oppløftende og rendyrkede godfilmer hvor kvinnen vinner kongeriket og det er mannen som må gjøre seg fortjent til kvinnen.
For øvrig går det meste av europeisk film bra, aller helst spansk.
Og så kommer man ikke utenom Erin Brockowich.
* Skinke, Skinke, fordi den er erotisk uten å være porno og fordi du gjerne skulle ha kunnet snakke spansk.
* Erin Brochowich fordi hun er en KVINNE som ordner opp.
* Hustruer med alle oppfølgere. Fordi det er levende og godt og kvinnelig. Og til og med norsk.
Skulle gjerne ha trykket hånden til...:
* Simone de Bevoir
* Erin Brockowich
* Fay Weldon
* Sjefen for de norske bokklubber
* Jeanne d’Arc
Kommentarer fra brukere
| Bærums barn! |
22/06/2005 - 14:11 |
SV er noe dritt! ALLE må stemme Høyre! JA til et BLÅTT BÆRUM og et blått NORGE!!!! JA TIL PRIVATISERING AV ALLE UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, OG JA TIL PRIVATISERING AV SYKEHUS OG ELDREOMSORG! JA TIL SKATTELETTE FOR ALLE SOM TJENER OVER 1 MILLION I ÅRET! SKATT ER FEIL FORDELING! TA FRA DE FATTIG OG GLED DE RIKE!!!!!
JANTELOV-NORGE KAN BRENNE I HELVETE! |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon