|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mens vi venter på Katja
Jeg har aldri vært spesielt morgenfrisk, jeg innrømmer det. Jeg innrømmer også at jeg noen ganger rett ut har problemer med å komme meg opp i tide til jobben. Selv om jeg i skrivende stund bor et minutt fra jobb er det ofte både alkohol og sen TV3-underholdning som trekker oppmerksomheten bort fra Morfei favntak, det er ikke til å skyve under en stol.
Nå i vinterhalvåret har vi i tillegg en ekstra demotiverende faktor i været. Når det er mørkt og kaldt ute, og det i tillegg regner, er det få ting som frister mer enn en varm dyne og noen ekstra timer på øyet. Det er jo alltids mulig våren har dukket opp når man en gang våkner, ikke sant? Sånn er det sjelden, og det må store krefter til for å karre seg ut av sengen, gjennom det iskalde soverommet og ut på det varme badet. Kanskje er varmtvannet borte, og en tilfreds grynting under strålen erstattes av sjokkert hvining og kulde inn til ryggmargen. Ikke i dag.
Alt er som normalt, det er tidlig, ganske tidlig, iallfall, jeg er for sent til jobb, varmtvannet har tenkt å innfri sine løfter, jeg har skarpe barberblader og nok tannkrem igjen. En ganske vanlig dag. Få minutter etter å ha satt galt bein ut av sengen er jeg på vei til Propaganda og en ny dag i informasjonssektoren.
På vei inn i lokalet støter jeg på redaktør Mats. ¿ Hei, nærmest roper jeg, full av dårlig samvittighet. ¿ Åssen går det? Hva driver du med? Jeg har funnet ut at et slikt bombardement av vennligheter trekker oppmerksomheten bort fra forsovelsen. I hvert fall en stund. Richard, daglig leder, står der også. Han ser ikke fornøyd ut, det er noe i gjære, og min utagerende samvittighet tvinger meg nok en gang til å ta kontakt.
Vel overstått finner jeg veien til kontoret, og blir ikke overrasket av at det er mørkt der inne.
¿ Ha ha, ler jeg trygt, for jeg vet at det ennå er mange timer til Katja dukker opp, med samvittigheten gjemt bak et skall av dårlige unnskyldninger. "Bunaden hadde hengt seg opp", eller "Jeg måtte kjøpe maling¿". Jeg ler godt når jeg tenker på det, og gjør et stort nummer av å skrive meg opp på tavla der vi har veddet. Den som klarer å gjette når hun kommer i dag vinner en flaske vin.
Noen dager er det før tolv, andre dager før fire, noen dager før seks, og en sjelden gang er det ikke før tolv neste dag. Da er det vanskelig å innkassere noen premie, og det ender som regel med at Katja drikker den selv. Som vanlig.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon