Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Proparazzi
Å VENTE PÅ EN PIKE
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
For en stund siden skulle jeg på date. Jeg hadde møtt en veldig søt jente, via noen venner av venner, snakket med henne, funnet tonen og spurt om hun kanskje ikke skulle være med ut en dag. Ja, ta en øl eller noe sånt på et eller annet sted en eller annen gang.


Og når hun sa nei, og spurte om vi heller ikke kunne gå ut å spise fredag, så syntes jeg det hørtes helt fint ut. Og siden dette var den første skikkelig date¿n min på en stund bestemte jeg meg for å gjøre mitt aller, aller beste for å møte opp presis og gjøre et godt inntrykk.

Fredag kveld, fem minutter før klokka syv sto jeg og ventet på henne, mens jeg øvde litt for meg selv på avslappede smil og diskré vink som ville passe når hun dukket opp. Jeg sto og tenkte litt på sjarmerende kommentarer jeg kunne komme med, og prøvde å minne meg selv på at jeg måtte si at hun så flott ut. Eller i hvert fall si noe pent om antrekket hennes eller håret, hvis det var tydelig at hun hadde gjort en innsats med det. Også tenkte jeg litt på at hun sikkert kom til å si at jeg så ganske ålreit ut også. For det tror jeg nemlig at jeg gjorde akkurat den kvelden. Med dressbukse og dyr skjorte og greier.


Jeg hadde til og med pusset skoene mine. Nei, dette kom helt sikkert til å bli en fin kveld, tenkte jeg. Når jeg var ferdig med å tenke det, kikket jeg på klokka og så at hun allerede var fem minutter forsinket. Men jeg hadde vært ute med jenter før, blåste det av som en helt typisk greie, og skjønte at det fikk jeg bare regne med. Det ble litt verre da klokka nærmet seg ti og kvart over. Da begynte jeg fort å lure på om hun kanskje tok litt lettere på dette en jeg trodde.

Da tjue minutter hadde gått var jeg allerede langt inne i prosessen med å angre på at jeg hadde brukt så innmari mye tid på badet og leid inn søsteren min som motekonsulent. Jeg ble plutselig helt overbevist om at denne jenta var på 10-20 dates i måneden og dette ikke betydde noen verdens ting for henne. Men jeg fikk litt trøst da jeg bestemte meg for å ta opp mobilen og ringe henne bare for å oppdage at batteriet mitt var flatt. Det var sikkert det som hadde skjedd, tenkte jeg, hun har blitt forsinket av en eller annen helt naturlig grunn og hadde prøvd å ringe meg febrilsk uten å få noe svar.

Jeg satte meg ned og forberedte meg på mer venting. Hun hadde garantert en helt utmerket forklaring, og hun kom til å overøse meg med beklagelser og si hvor lei seg hun her når hun først dukket opp. Ja, det var til og med mulig at vi ville få en bedre start på det hele på grunn av forsinkelsen. De tankene beholdt jeg i nøyaktig ti minutter. Da klokka passerte halv, fem over halv og ti over halv, og hun ennå ikke hadde dukket opp, begynte jeg å forbanne den irriterende mobiltelefonkulturen og det at ingen klarte å holde avtaler lenger. Jeg husket på hvordan det var før mobilen kom, og kunne ikke fatte og begripe at det gikk an å bare stole på at man kunne ringe hvis man var blitt en halvtime forsinket.

Jeg begynte å utvikle et intenst hat for alle mennesker som noen sinne hadde sagt til meg ¿unnskyld, men jeg prøvde å ringe deg på mobilen¿, og jeg var nå sikrere enn noen gang på at Norge var på vei ned avgrunnen. Jeg ble bare mer og mer negativ for hvert minutt som gikk, og begynte i mitt stille sinn å forbanne alle de andre menneskene som sto rundt meg. Og jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg gadd å sitte der de siste ti minuttene før klokka slo åtte og jenta jeg skulle på date med dukket opp, la hånda på skulderen min og ga meg en klem. All ventingen ble plutselig glemt da jeg kjente lukten av parfymen hennes og innså at hun hadde pyntet seg, satt opp håret og så utrolig pen ut. Alle de kjekke smilene, sjarmerende kommentarene og flotte komplimentene ble også glemt, og det samme ble det at jeg skulle skjelle henne ut for at hun kom for sent. Det siste gjorde forresten ikke så mye, ettersom det fort viste seg at det var jeg som hadde kommet en time for tidlig.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish