Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Proparazzi
Vi hører og venter
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Nå er det lenge siden det har kommet noe ny musikk sier du. Hva i hælvete er det du venter på? Du gjesper og sier at ting er kjedelig. Mest av alt minner du om et søndersprengt basselement i påvente av reparasjon.


Gjesping kan forklares som en dårlig manér, men en ærlig meningsytring. Og nettopp gjespe gjør mange mennesker i disse forventningsfulle førjulsdager, på tross av at de fleste av oss har nok å stri med som det er. Kanskje har vi gode grunner til å holde for ørene, gni oss i øynene og trekke uvanlig store porsjoner oksygen ned i lungene våre akkurat nå. Ræva vær, tørrjokking i klissvåt rennestein og tomme lommebøker preger tross alt samfunnet vårt. Og som om ikke det var nok; vi ser også ut til å leve i en tid der ventingen på noe nytt og etterlengtet innen det musikalske landskapet er en sentral substans. Noe vi kan samles om og gynge hodene våre etter, for en gangs skyld, ingen ytterligere sprikader lik dem som utspiller seg på Stortinget eller i Midtøsten. Nei, det har ikke skjedd så altfor mye av nevneverdig størrelse i lydbildet den siste tiden. Så hva venter vi på, da? Vi venter i spenning på en stor nykommer av et band eller artist som kan stikke hull på den verkebyllen som vokser seg betent. Noe nytt til det ventende samfunn. Ikke Beatles, da det er vanskelig. Ikke Marvin Gaye, vi har jo D¿Angelo. Ikke Bob Marley heller. Men noe annet. Sent på 80-tallet hadde vi Public Enemy, tidlig 90-tall Nirvana, og nå er det liksom ingenting lenger.


Var jeg teit nå? Ja, faktisk litt. De siste to årene har det skjedd litt rare ting i hodene våre. Og jeg tror det begynte til ganske samme tid i de respektive industriland. Den særeste gruppen av musikkinteresserte fikk nok. Nok av britpop (svært få fikk ikke nok), nok av lo-fi (enkelte er der fortsatt), nok av Snoop Dogg (forståelig nok) og nok av det meste. Svaret lå foran dem et sted. Og til slutt fant man dette mangefasetterte stedet av fargeglad sødme, fylt til randen av velsmakende og fruktbar sevje. Svaret lå, og ligger antagelig fremdeles, i ulike musikksjangeres edlere deler. Deri ligger ingen kroppslige bilder, jeg snakker om det beste fra ulike musikalske utrykksformer. Det beste av det ukonvensjonelle, og til tider verste. Folk som tidligere bygget hverdagen og investeringene sine rundt én retning i musikken, finner nå glede i såvel Destiny¿s Child som The Beach Boys, via D¿Lay (eller annen reklameskapt vellyd) og Outkast. Så hva venter vi på? Ingen verdens ting. Hverdagen er rundt oss, det er her det skjer, dette er livene våre. Ventingen er en virkelighetsfjern forestilling om spenning, slik vi får den på TV, i historiebøkene, i magasiner og aviser. Og vi venter kanskje forgjeves på det foranliggende startskuddet for et musikalsk actionløp. Realiteten gjenspeiler et bilde av mennesker som vil at noe skal skje til enhver tid, og mens man venter på dette noe, hører man på alskens sjangersprikende musikk som en unnskyldning. Slapp av! Det er godtatt, bare du gjør deg bevisst på hva som faktisk skjer. Dermed frembringer jeg følgelig et ønske om at du sikter litt lavere enn kameralinsen i tiden fremover.

Så hvorfor ikke leke litt med tankene om den nye platen til Daft Punk, som jo skulle vært sluppet i september, men ble utsatt. Kanskje den blir fin? Eller Kent¿s nye B-side kompilasjon! Den kommer, om ikke annet. Eller skal vi glede oss over tankene rundt Madonna¿s nye album, som kanskje er ferdig innspilt idet du pakker opp «Music» på julaften. Supergrass kommer med noe nytt! Tenk på oppfølgeren til «Who is Jill Scott»! Eller Briskeby. Ja, jeg tror nok at vi alle, snusfornuftige som vi jo er, bør danse mens musikken spilles. Det er neppe næringsrikt å vente på den store hit¿en, det store bandet eller den geniale platen. For ventingen tar tid, og om litt har du ventet forgjeves. Det skjer med andre ord ikke noe mer enn hva som foreligger idag. Så slutt å vente, gå til reparasjon!
mB



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish