|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Proparazzi |
 |
|
|
|
|
 |
|
Robert Carlyle - om valg av roller
En gang Begbie - alltid Begbie
Om valg av roller
Om Hollywood og ´bad guy´-stempelet
Om språkproblemer og framtidsplaner
 Quad erat demonstrandum (Aah, so you speak French?)
Når jeg treffer Robert virker han forbausende normal, foruten en brei, skotsk aksent. Tanken om at han hvert øyeblikk kan switche over på "psycho mode" preger spørsmålsføringen. (Du lurer ikke meg. Jeg vet at du egentlig er Begbie. Samme hvor tilforlatelig og imøtekommende du virker.)
Hvilke roller, av de du har hatt, likte du best?
- Det er vanskelig å si. Det er flere roller jeg har satt stor pris på. Jeg fant det å spille MS-rammet i Go Now veldig spennende. Ellers likte jeg Ravenous (hvor han spiller en mann som blir tvunget til kanibalisme, journ. komm.) og Trainspotting, sier han.
Tenkte jeg det ikke. Enda mer overbevist om hans doble natur blir jeg når jeg hører rykte om at han skadde en stuntmann stygt i en kampscene under innspillingen av den kommende storfilmen 51st State.
- Det var bare et kutt i hodebunnen. Slikt skjer hele tiden, bagatelliserer Carlyle. (Det er ham! Det er ham! Han er Begbie i virkeligheten også!)
 I 51st State har han en annen Bad Ass Motherfucker med seg på laget, nemlig Samuel L. Jackson. Jackson, som også er co-produsent for filmen, ba spesielt om den fyrrige skotten, da den andre hovedrolleinnehaveren skulle velges. Foruten Hugh Grant og Michael Caine, er Carlyle den eneste britiske skuespilleren som har kommet seg opp i Hollywoods Premier League (eller burde man si NHL). Strippekomedien The Full Monty var nøkkelen til det amerikanske markedet. Siden har den ikke stått stille, telefonen altså. Carlyle har sågar takket nei til en del storproduksjoner, så som Rob Roy og Braveheart. Det siste må vel sies å være et forsøk på å ha rent Mel i posen (Nei og nei, red.komm.)
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon