Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Reise
På skinner til helvete
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Toget dundrer gjennom landskapet, sjåføren er full av crack og hjemmelaget potetbrennevin. Han er nettopp blitt dumpet av kona til fordel for en langhåret sivilarbeider og barnehageassistent, og er hva man med rette vil kalle farlig suicidal. Propaganda slår et slag for togene.


Det er skrevet mye skitt på og om toget. Mang en mislykket, selvoppnevnt lyriker har øst ut om tanker, landskap og svett gulost, uten at samfunnet nødvendigvis har fått så mye glede av det. Hva det er som gjør at en femti meter, rød metallkostruksjon kan bidra til å løse verdensproblemer, skape hverdagspoeter og kurere gruff er jeg ikke sikker på, men det er likevel et faktum at det skjer. I hvert fall i enkelte sjelers virkelighetsoppfatning.
For lokføreren er det lite poetikk ved endeløse skinner, stor fart og et uvisst antall harde møter med skogens konge. Sannheter er faktisk at man i Nord-Norge faktisk får psykiatrisk hjelp når nettene blir lange og kulda setter inn. Da er nemlig nedslaktingen av et stort knippe representanter for norsk dyreliv med i yrkespraksisen og det kan være greit å prate om det. Bildet som ble presentert i headingen virker kanskje ikke så fjernt nå allikevel...?

Den dypt funderende, filosoferende passasjeren er vel også kun et nyttig redskap i en svulstig strofe, eller som en detalj i en amerikansk film, faktum er i hvert fall at de aller fleste sover på toget, eller de er hjelpeløse vitner til at en eller annen slitsom sekretær har tatt over kommandoen over personalturen til Gol, og skravler, dirigerer, syter og bjeffer seg skinnemeter for skinnemeter.
Det er bare kvinner som prater på tog. Menn kommer med lavmælte, korte kommentarer til hverandre, eller de kommer med enstavelses svar til ektefelle, sambo, mor og venninne. Eller de sover. Snorker, svetter og sikler seg fram fra A til B.

Det var denne framgangsmetoden jeg hadde planlagt å bruke for å komme meg til Bergen denne morgenen i begynnelsen av august. Jeg hadde gått på en temmelig real fyllesmell dagen i forveien, og hadde et ømt hode og tynnslitte nerver å behandle, og jeg trengte virkelig ikke å havne ved siden av tante Sol fra et eller annet mørkt sted dypt inne i Nord-Trøndelag et sted, med en ondsinnet dialekt fra en annen verden. Men det er gjerne slik at det man ikke tror at man trenger, det får man. Og jeg fikk. Til gangs.
- Skutjesnitnefetjema?
- Hva behager?, skvatt jeg ut av søvnen.
- Æ lurt no på om du sku ha no sjoklad¿.
Jeg så bort på røya som hadde vist at hun hadde til hensikt å plage meg gjennom hele den norske fjellheim. Hun var kanskje 60, hadde et par vemmelige mørke flekker i ansiktet og en temmelig imponerende bart til hennes kjønn å være. Jeg takket ja til tilbudet og tok resten av sjokoladen hennes. En kort stund arbeidet hjernen min med en grafisk fremstilling av noen ubetryggende bakterier fra kjeften hennes, men jeg lot den returnere til arbeidet med å bearbeide nerven fra dagen før i stedet. Jeg la merke til at kvinnen hadde satt i gang en samtale med meg, og til min store forbauselse deltok jeg selv. Jeg undret meg over om hun ville ta det ille opp dersom jeg lukket øynene litt. Jeg mener, her lot jeg som om det interesserte meg at hun hadde besøkt datteren og familien i vinterferien og at hun nå skulle ta Hurtigruta oppover kysten, da måtte vel hun syntes det var greit at jeg lot øynene hvile mens vi diskuterte?
Jeg sovnet som en stein. Jeg hadde en underlig drøm om et tog som snirklet seg oppover et høyt fjell, ikke ulikt fjellet i Flåklypa Grand Prix, og da det nådde toppen var det blitt et fly og vi fløy gjennom en grønn dal. Det ble til et tog igjen, og dalen ble til en lang mørk tunnel. Rundt meg satt det en masse gamle tanter og skravlet om bakterier, og alle ville kysse meg med de stinkende munnen sine. Jeg husker at jeg tenkte på hvordan det ville være å ta tog på LSD i det jeg våknet av at toget tok en brå sving og hodet mitt ble dunket inn i glassruta. Jeg stirret inn i øynene på en liten stygg gutt som sto med en tom colaboks og et tilsvarende tomt blikk. I pannen min og nedover neseryggen rant noe som kunne minne om Coca Cola.
- Faen i helvete! ropte jeg fortumlet, og ble tildelt noen rasende gloser fra et stykk far som forsøkte å skjerme sin sønn fra en verden av umoral og bannskap. Jeg fant dette ironisk i og med at sønnen så ut som om han hadde spilt hovedrollen i Omen, og var nettopp inkarnasjonen av det som er slemt og ondt her i verden.
Jeg reiste meg og gikk mot dass for å vaske av meg blandingen av vann, sukker, syre, fargestoffer, aromaer og surhetsregulerende midler. Noen stolrader bak meg så jeg at sjokoladedamen satt og delte en firkløver med en annen ung mann, som så like ukomfortabel ut i situasjonen som jeg sikkert hadde gjort. Jeg smilte gjenkjennende til kvinnen og overbærende til mannen og gikk videre. En svær neger var i ferd med å gå på do foran meg, og jeg belaget meg på å vente mens sukkeret stivnet i ansiktet mitt. Den svære karen overså imidlertid at det var opptatt, og i og med dørens mildt sagt dårlige forfatning ble denne revet opp. Innenfor så jeg en middelaldrende dame miste fem, seks år i rent sjokk, og hun skrek høyt. Døren ble smelt igjen, og jeg knakk sammen i latterkrampe. Afrikaneren gliste etter hvert også temmelig bredt, men han gikk gjennom vognen til et annet toalett for ikke å skremme kvinnen ytterligere da hun kom ut igjen. Hun tok seg da også veldig god tid, og det var en svært blek og svimmel kvinne som kom ut fra toalettet. Jeg greide ikke helt å skjule min fornøyelse, og hun måtte la smilet komme fram hun også.
På dass vasket jeg meg og sovnet i en lite tiltalende positur med buksa på knærne og ansiktet hvilende på vasken.
Etter en halvtime ble jeg vekket, og jeg kunne konstatere at noen hadde stjålet plassen min. Det var da likevel tid for morgenpilsen, og jeg fant veien til kafeteriaen. Her var nevnte personaltur samlet, og et helvetes kvinnfolk skrålte og bjeffet ut sine ordre og informasjoner.
- ...og da må alle huske på nummeret som står på billetten her, for det avgjør også hvilket rom dere skal bo på når vi kommer til hotellet.
Jeg overvar trivialiteter om folk fra arbeidsplassen, lette vitser om sjefen og falsk latter til den store gullmedaljen.
- Men det er det som er the flow of life ikke sant, forklarte reiselederen, og fikk anerkjennende nikk og utrop.
Jeg ble nesten rasende.

Noen timer senere, i det vi passerte Finse (1222,2 o.h.), bestemte plutselig jentene-på-tur seg for å sosialisere. Jeg satt nå sammen en underlig skrue fra Drammen som var dypt inne i en monolog om jernbanens historie. Med andre ord ingen typisk mann på tog.
- Så du skjønner selv om ikke de første banene var utbygd før den første halvdel av 1880-tallet, så hadde man eksperimentert med skinnebaner og tog allerede på 1500-tallet.
- Unnskyld kan jeg sitte her?
Det var en vever liten kvinne med sjal og perlekjede som satte seg ved bordet vårt.
- Jeg hører du kan mye om tog, er det liksom hobbyen din det da? spurte hun drammenseren.
- Nei, langt i fra. Jeg driver som kaprofag på fritida mi jeg, svarte han bryskt.
- Ellers da? Hvor har dere tenkt dere nå?
- Vi er på oppdrag fra den norske Regjering, forklarte drammenseren saklig.
Jeg så brydd ut av vinduet. Hva for noe latterlig tull var det jeg måtte være vitne til?
- Vi avdekker feilaktig bruk av firmamidler, og vi avslører skattesnusk og utgiftstriksing blant skravlekjærringer på tur! nærmest ropte den ikke udelt sobre mannen.
Det ble stille på vogna, og jeg vurderte å gå å sette meg et eller annet sted for å få litt søvn i kroppen. Men jeg ble bryskt holdt igjen av drammenserens langdryge fortelling om jernbanens væren og historikk.
- ... var det for første gang snakk om å...
Ordene hans malte meg igjen i søvn, og da jeg våknet satt jeg igjen ensom og forlatt. Jeg tittet ut av vinduet. Norsk langstrakt natur skjøt forbi vinduet. Herregud som jeg savnet byen, eksosen og nestenulykker i Majorstuakrysset.
Jeg helte nedpå et par kjappe øl, og spiste et lett NSB-måltid. Hvilket betydde helt streit varm mat med et snev av plastikk.
Jeg forbrødret meg med en forfylla bergenser som bød på flaskepils og Paralgin forte, og før jeg visste ordet av det var jeg skremmende rusa. Vi nærmet oss sakte men sikkert Bergen, og jeg hadde ikke så lang tid på meg dersom jeg skulle forulempe noen unge damer, så jeg sa takk og farvel til den etter hvert så høylytte og feststemte bergenser til fordel for vogn fire.
- Unnskyld De har ikke noe hasj å selge, spurte jeg underlig og fornøyelig nok den gamle damen som hadde delt sin sjokolade med meg, og fikk noen uforståelige, sinte fraser til svar. Jeg lurte på om jeg skulle spørre henne hva det var hun fablet om, men jeg hadde for lengst satt dialektsperre på ørene og lot det være.

Om lag en halvtime senere kjørte vi endelig inn på stasjonen i Bergen, og jeg så rusmisbrukere, psykopater og skravlekjærringer gå hvert til sitt. Alt i alt hadde det vært en opplevelsesrik tur, på alle måter bedre enn for eksempel buss, men jeg valgte like fullt å fly tilbake. Det holder liksom med en vei på tog.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish