|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Reise |
 |
|
|
|
|
 |
|
Jeg har ei gammal tante.....
 Familie er noe noen av oss har spredt litt sånn rundtomkring, til glede for oss selv på stramt reisebudsjett. Men det er ikke alltid bare fryd og gratis middager, til tider kan den utenlandske (les: engelske) familien være litt av en prøvelse.
Jeg har en gammel grandtante i England. Ikke hvor som helst i England må vite, men i Esher, Surrey - småborgelighetens høyborg. Hun er et elskelig vesen, men ikke alltid helt oppdatert på hva som har skjedd i verden de siste 50 årene. Tante forlot Norge, eller nærmere bestemt Bergen, for flere år siden enn jeg kan telle, så hun snakker ikke så mye norsk lenger. Den bergenske aksenten har hun derimot bevart til det fulle, sånn at ingen kan ta feil av damens herkomst.
I og med at tante er gammel, begynner også denne historien å bli gammel. Iallfall skjedde det engang sånn i 30-åra at hun bestemte seg for å gifte seg, men ikke med hvilken som helst mann. Onkel er irsk, og kom fra en ordentlig IRA-familie. Dette giftemålet var ikke spesielt populært verken i borgelige Bergen eller i Dublin. Onkel ble som seg hør og bør hvis man gifter seg med en protestant, kastet ut av familien. Dermed bosatte det nygifte paret seg i nogenlunde nøytral sone - Surrey, England.
Og der kunne en lykkelig historie vært slutt. Hvis det da ikke hadde vært for min tantes nedarvede snobberi. Som tidligere nevnt er altså Esher utrolig besteborgelig - et sted der man tilbringer tiden med å spille bridge og drikke te med diverse naboer. Jeg ankom strøket en vakker ettermiddag i 1996, som tilfeldigvis var dagen etter at en IRA-bombe i Docklands hadde tatt livet av endel engelskmenn. Og jeg fant min tante i en tilstand av intens bekymring. Snill som jeg var, prøvde jeg å finne ut av hva som hadde forårsaket dette sinnopprøret. På bestebergensk-engelsk kom det så fram at det kom noen venner over til bridge neste ettermiddag, og tante var skrekkslagen med tanke på at de kunne finne ut av at onkel opprinnelig var irsk. -You know, his father was in the IRA!!
Men det var heller ikke det eneste problemet. Jeg befant meg på et bare litt skabbete hotell i bydelen Paddington, slettes ikke av de verre i London. Klokken ni omtrent om kvelden, etter å ha tilbragt tid med tante og onkel, kjente jeg noen klubber i sentrum rope høyt på med, og jeg begynte hinte om at jeg kanskje skulle ta toget "før det ble for sent". Men det var som å kaste stein på brigdespillerne. Ikke bare fikk jeg et lengre foredrag om antallet knivstikkenger på den farlige undergrunnen, onkel tok nesten ordet "rape" i sin munn. Og da er det alvorlig. Likevel, jeg var rimelig bestemt på at jeg ikke ville tilbringe natten i Esher, Surrey. Det var da tante lente seg over og hvisket i øret mitt: "But you cant go to Paddington! There are som many blacks!!!"
Slående argumentasjon, men jeg dro likevel. Ikke ble jeg knivstukket, ikke voldattt og jeg så ikke en eneste neger. Og neste dag fikk jeg en strålende blid telefon fra tante om at hun riktignok hadde tapt i brigde, men samtaleemnet IRA hadde fått ligge helt i fred.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon