Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Reise
Durbane diversiteter
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
- Ting å gjøre/ikke gjøre i Durban når du er meg

I går var jeg på en Braai.
Braai er afrikaans for BBQ, grillhappening, piknik, hagefest, kjøttspising. Masse kjøttspising. I dag sitter jeg og ser utover bølgene i det Indiske Hav…

foto av Mattias Eldros og Lina Werning



Jeg bor på et hotell som ligger på North Beach, Durbans litt halvhjertede svar på Miami Beach. Her er det trygt, hvertfall på dagtid. 200 meter unna ligger South Beach, der er det visstnok farlig. Jeg har gått der mange ganger, og det har aldri hendt meg noe, men man utfordrer ikke skjebnen etter at det har blitt mørkt. I går kveld nektet taxien å kjøre oss dit, og man hører på taxisjåføren. Byens beste, og til tider dyreste guide.
Bølgene er dårlige i dag. Det vet jeg, for jeg har nemlig vært der. Det kan kanskje høres litt arrogant ut, men jeg har funnet ut at surfing er den perfekte måten å koble av fra kompleksitetene som omgir meg i dette landet. Et lite avbrekk fra fokus på rase, klasse, og et samfunn i hurtig bevegelse med mye uro, fattigdom og rikdom.

Bor man på stranden i Durban, så er surfing verdens mest naturlige ting å drive med. Ikke med et seil i midten, men stående litt sånn bøyd i bena, med evt. venstre arm foran kroppen og en herlig mix av saltvann og vind i det helst litt lange håret. Ikke at jeg noensinne har visst noe om surfing, eller brettlek i det hele tatt, men etter at jeg kom til Durban står jeg faktisk opp kl. 06.00 om morgenen for å trene meg på havet, og jeg har langt hår. Jeg kommer meg faktisk opp i stående posisjon.

Durban ligger i provinsen KwaZulu Natal, som ligger på østkysten av Sør Afrika. Durban er ikke like europeisk som Cape Town, og ikke like berømt som Johannesburg. Byen ligger i en ganske fattig provins som ikke så ofte blir besøkt av internasjonale turister, og kommer de så er det mest for å oppleve Zululand og surfing. På grunn av studiene mine, har jeg vært i Durban en måned nå, og funnet ut at det finnes mere enn Zulu og surf i denne byen. Det tar bare litt tid å finne ut hva man skal gjøre, og særlig hva man ikke skal gjøre her. Durban er en by full av kontraster og diversiteter, og et samfunn i en heftig omveltningsprosess. Det er ikke er mere enn 7 år siden ANC kom til makten og aphartheid offisielt ble avskaffet, så på mange måter befinner jeg meg i et veldig ungt land, som prøver å finne nye metoder å styre og organisere seg på. Sånn kan ikke skje over natten, særlig ikke i et land som dette, der den konstruerte segregeringen av de ulike rasene og klassene har vært fundamentet landet bygget på de siste 50, nei faktisk de siste 200 årene. Det vil ta tid før systemene fungerer, og dette har jeg måttet akseptere.

Etter apharteid snakket man optimistisk om å skape regnbuenasjonen. Problemet med en regnbue er bare at fargene holder seg veldig mye for seg selv, de blander seg vel egentlig ikke i det hele tatt. Jeg oppfatter Durban som et godt eksempel på en regbue, men man snakker ikke lenger om rase. I dag snakker man om kulturer. Diversiteten jeg opplever i denne byen, er hovedsaklig et resultat av de ulike kulturene som lever her. Det er det som gjør byen fascinerende, men også det som på mange måter kompliserer den. Som en indisk jente jeg møtte uttalte det, ”kulturer er dagens måte å dele mennesker på.” Men som besøkende ønsker jeg å oppleve diversitetene i de eksisterende durbanske kulturer uten å gå feil. Jeg har også hørt om hi-jacking, og jeg ser Sør Afrikanske nyhetssendinger som sjelden forteller at det finnes glede i dette landet.

Så jeg må passe meg når jeg går nedover West Street. Det tar 10 minutter å komme seg fra stranden til City Centre, og det lønner seg å gå i grupper på tre. Vi passerer nemlig mini- Red light på veien ned, og det er mange skumle Boer-pimper som skuler småstygt på deg utenfor de sotede glassdørene. Jeg må jo innrømme at mine fordommer mot boer-jævlene enna ikke har blitt totalt avkreftet. Men nå har jeg kanskje heller ikke prøvd å få myten om de kjøttetende rugbyspillende rasistene snudd på hodet. Sånn er det i Sør Afrika, det er vanskelig å finne den objektive sannheten, derfor tviholder man på sin egen. Til det motsatte er bevist. En objektiv sannhet er nok uoppnåelig uansett, men et land som Sør Afrika tydeligjør umuligheten av det.
Høyre ut fra West Street, du kommer til Point Road. Der ligger blandt annet nattklubben 330. Jeg havnet der første dagen jeg kom til Durban, og har enda ikke vært tilbake. Et tre-etasjers teknokompleks med smale sortmalte ganger og store hvite menn i trange t-skjorter. Gjerne svettende i trance-kjelleren. Dørvaktene har direkte links til escorte-servicen rundt hjørnet, og i følge flere kilder er det herfra Durbans doptrafikk styres. Av dørvaktene og politiet. Kanskje dette bare er rykter, men i dag tillater jeg meg å tro på det, fordi jeg har muligheten til å være så subjektiv jeg bare vil. Jeg er turisten, og turisten kan sluke mye.

Går du litt nedover gata, kommer du til Jus´Jazzin, som er en liten R´n B-perle plassert midt i South Beach´s dodgy strøk. God funkisinnredning, en fantastisk sigarlounge, og , evt. men, karaoke på torsdager. Her kan folk danse. Du må ha på deg pene klær, og det lønner seg å ha med seg en svart som kjenner stedet. Litt videre nedover Point Road, ligger 100 At Point, her bør du ha med deg en inder. Det å være en ikke-connected utlending i indre Durban kan til tider være litt demotiverende, men til gjengjeld er menneskene veldig imøtekommende hvis de skjønner at du ikke er en hvit Sør Afrikaner. Synd, men sant. De hvite Sør Afrikanerne har hovedsaklig trukket seg ut av bykjernen på grunn av den økende kirminaliteten de siste årene, så rundt hele Durban finner du rike suburbias, inni mellom fattige svarte townships. City Centre er helt tomt om kvelden. Jobber du inni Durban, handler du maten din på et kjøpesenter, Pavillion kan anbefales, ser ut som et indisk kakeslott midt mellom et par highways, og så drar du hjem til suburbiaen din, der du stort sett oppholder deg på kveldstid. De unge glade fremadstormende hvite ses ofte i Morningside-området der du finner en absolutt bra, og litt diversert bar, BBB, BeanBag Bohemian. Coctails og jazz på onsdager, bra innredning, litt safe, la oss kalle det krysningen av Clodion og Café Con Bar. Mange homser, høy føring og pene mennesker. Rett rundt hjørnet kan du gå på Syd-Afrikanske rockekonserter på BarGo, mens du kan føle på veddeløpshestenes spøkelser som forsatt svetter på den tettliggende banen på kveldstid. Litt ymse rock til tider, men tatt i betraktning at dette er et land med en meget sær musikkindustriell fortid, er rocken deres uansett interessant. Grunge, via funk til punk, alltid et par Congas.

Bor du i et township er det, tja, nesten det samme. Kanskje du har en jobb inne i byen om dagen, hvis du er heldig, men uansett så holder du deg i ditt eget township om kvelden. Går du ut da, finner du din lokale Shebeen, ølbule. Ikke et sted jeg blir anbefalt å dra sånn uten å kjenne noen lokale godt. Må innrømme at jeg enda ikke har kommet så langt. Det finnes indiske townships, svarte og fargede. Det finnes små turoperatører som tar deg med på bussturer til de ulike townshipsene, og det kan være en fin anledning til å se diversitetene, men ikke til å virkelig oppleve dem. Du føler deg litt som en turist i en dyrehage, du får 5 minutter hvert sted til å ta noen bilder, så løper du tilbake til minibussen med de andre europeerne og den ene amerikaneren, før du kjører videre.

Men vil du virkelig dykke ned i Zulukulturen, finnes det andre måter å gjøre det på enn sightseeing med en minibuss, eller å betale 200 Rand for å komme inn til Shakaland, hvor du betaler en kostymert Zulukriger for å danse rundt bålet. Du kan for eksempel heller gjøre deg selv innvitert til et tradisjonelt Zulubryllup. Det skal ikke så mye til i og med at det ofte kommer opp til 2000 gjester til ett bryllup. Jeg ble innvitert til et Zulu-bryllup, gjennom en dansk venn som hadde møtt mannen som skulle gifte seg. Vi dro av sted 04.00 om morgenen, for å rekke slaktingen av kua som skulle skje kl. 07.00. Vi kom, det var hvertfall 1000 mennesker der. Alle ventet. Ventet, og ventet. Jeg har opplevd mye venting etter at jeg kom til dette landet, men her var kua fortatt ikke slaktet da vi dro hjem i 9-tiden på kvelden. Brudgommen hadde nemlig ikke dukket opp. Hadde han fått kalde føtter, lå han bedrukken på en shebeen? Jeg har enda ikke fått svaret, men kall det en opplevelse. Bilen lukter forsatt ganske sterkt etter å ha hatt bryllupspresangen som var tre levende kyllinger med på tur i 3 og en halv time. Det gikk også rykter om at Mandela hadde vært til brylluppet.

Så hvis man vil oppleve Sør Afrika, men synes Cape Town er for likt det vi kjenner, og Johannesburg for farlig, så bør man dra til Durban. Her får du litt alt. Og vil du oppleve ”the real Africa”, så er Durban storbyen i dette landet som kan minne mest. For meg er dette ”the real South Africa”, og jeg er helt fornøyd med det. Men jeg har sluttet å stille folk de samme spørsmålene som jeg gjorde da jeg kom hit. Jeg har sluttet å lete etter sannhetene fra fortiden, hvordan var det egentlig..? ..og hva tror du løsningen kan være?… Men plutselig så møter du noen som igjen snur bildet ditt av dette landet, og menneskene. I går kveld kom jeg tilfeldigvis over Scott den hvite Zulu, på BBB. Han var sint, han ville aldri bli kvitt skyldfølelsen, som egentlig ikke var berettiget han som et tidligere hvitt medlem av ANC. Men han følte skyld. På samme måte som han mente at de svarte aldri ville glemme. Og Scott vil aldri forlate landet sitt, og han vil aldri slutte å snakke. Jeg bare lyttet, og tenkte. Regnbuen vil kanskje smelte på et tidspunkt, det kan være det bare er snakk om en generasjon, eller et tiår. Men hva vet jeg, jeg er bare turisten.



Hva du ellers gjør i Durban:
Spiser Bunny-Chow: Den indiske kulturen i Durban har funnet sin egen curryrett. Evt. kylling, bønner, eller grønnsaksmixen, stuffed i en godt gjenkjennende kvartloff som er uthult. Godt, veldig mye mat.
Kjører bil: Mange store avstander, best by med bil.
Tipser parkeringsvaktene: Fungerer både som gangsterskremsel og som levende parkometer
Går på rugbykamp: men mener mye om at det burde gått en fotballkamp i forkant, for å mixe det svarte og det hvite publikumet. (De svarte spiller fotball, de hvite spiller rugby.)
Skaffer deg kjapt bakgrunnskunnskap om Affirmative Action, som her gir de svarte fordeler i arbeidslivet framfor de hvite, indiske og fargede.
Hører på kwaito-musikk: Syd-Afrikansk Hip-Hop møter reggae med en touch av house

Hva du ellers ikke gjør i Durban:
Du spaserer ikke
Du slenger ikke dårlige humoristiske bemerkninger om de svarte.
Tar ikke kwaito-taxi: De uoffisielle minibussene som går fra sentrum til townships, og spiller kwaito-musikk med en bass som gjør vondt i hjertet. Mye bandekriging mellom de ulike selskapene
Du tar ikke en Claus. (Hvilket vil si å gå nedover et mørkt stille smug med en laptop-veske over skulderen, en mobiltelefon i en lomme, og 1000 Rand i den andre).
Du surfer ikke på en regnfull dag, i det solen skal gå ned, alt for langt ute, på et sted uten hainetting. Vi har sett hai.



Les også
- Rundt omkring i Kairo – Stor by liten mann


Kommentarer fra brukere

Mari 23/11/2001 - 13:31

Dra på Bat-center.

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish