|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Reise |
 |
|
|
|
|
 |
|
Frykt og avsky på Svalbard del 2
 Med andre ord en hendelsesløs ferie. Vi ble i forkant forespeilt en actionferie, med brevandring, snøscootersafari og isbjørnmord i selvforsvar. I stedet ble det en platt og teit tur med innslag av begrenset fyll og vaffelgumling på bakrommet. Hadde det ikke vært for vår Nemesis, Rocco Siffredi.
Det var på Tromsø lufthavn vi først møtte ham, slitne og ubarberte. Det er en middels hyggelig irsk pub i andre etasje på Langnes, et sted som innbyr til samtale over store glass. I midten av en samtale om betydningen av Dantes samtaler med Djevelen, snur jeg meg og ser rett inn i ansiktet til nordlandsversjonen av pornostjernen Rocco Siffredi. Og blir redd.
Rocco skal selvfølgelig til Svalbard, selvfølgelig på samme hotell som oss, selvfølgelig spise samtidig med oss, på samme sted. Et øyeblikk tror jeg han er innleid av Aktiv Kredittstyring, men han viser liten interesse i meg og mitt pengeforbruk, så jeg lar det være. For nå. Det er når han ikke gir seg med forfølgelsen den gamle frykten igjen vekkes til live.
 Overalt hvor vi går er han to steg bak oss. Et hyggelig restaurantbesøk gir besk smak i munnen når Rocco dukker opp bak et skjermbrett og setter seg til med sine lumske planer. Den beske smaken tror jeg forresten kom fra de truede dyreartene vi satte til livs. Forretten består av sel og noe annet, fløte, kanskje, mens hovedretten er en fornøyelsespark for tranelskere. Et gigantstykke hvalkjøtt, stekt til det ugjenkjennelige, er en nytelse, når transmaken gir seg. Uvant å spise dyr man bare ser i skrekkfilmer på TV, men godt, og det tar oppmerksomheten bort fra møkkamannen bak skjermbrettet. Ser jeg ham igjen skal han få spö.
Han reiser til slutt, frykten gir seg, hjemlengselen melder sin ankomst, og tax-freekontoen brenner i lommen. Selv om Svalbard teknisk sett er en del av Norge, er det ikke lov å ta med mer enn vanlig kvote til fastlandet. Forstå det den som kan, eller vil. Den lille halvflasken jeg har igjen utgjør sammen med champagnen alt jeg får ta med, så pengene legges i andre nødvendigheter som sjokolade, parfyme og håndvåpen. Jeg vet ikke hvor pengene blir av, men plutselig er det slutt, og sammenskrapte midler fra lommer og jakkefôr blir til busstur til flyplassen. Det er like jævla kaldt som da vi kom.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon