Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Reise
Rant & Rave på Love Parade -"ve haf ways to make you party!"
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Av Espen Svenningsen Rambøl




Tenk deg en 17 mai-feiring med bare ravere - og gang antallet med ti. Men glem hornmusikk, og gråtende unger med is i hele trynet, her snakker vi om tidenes største rave-party.



Love Parade feires årlig i Berlin, og siden starten i 1989 har antallet deltagere doblet seg jevnt og trutt hvert bidige år. 12. juli 1997 dukket nesten 1.5 millioner mennesker opp i et strålende varmt Berlin, og ingen som var der vil noensinne glemme det. Det hele ble annonsert som en demonstrasjon, men dette er hinsides noe politisk manifest - her snakker vi om rene naturkrefter. Dette er technoens Karneval i Rio ispedd en følelse av å delta på `90-årenes Woodstock, men istedet for ¿peace love & acid¿ var mottoet ¿let the sun shine in your heart¿. Det var århundrets party - og Propaganda var der. Selvfølgelig.

Det hele begynte med rundt 200 anarkistiske partyfolk, som i 1989 danset opp og ned Ku´damm i Berlin etter en gammel Volkswagen, under mottoet ¿Peace, love and pancakes¿. Initiativtakeren bak paraden, den tyske DJ´en Dr Motte uttalte at ¿Love Parade er her for å vise hvordan mennesker kan leve sammen; i fred. Fulle av kjærlighet, respekt, og toleranse¿. Wow, man - groovy! Ideen var å demonstrere på en alternativ måte, ikke med negativitet, utdaterte 1. mai-paroler og destruktive Blitz-tendenser - men rett og slett ved å ha det gøy. Her mikset man glatt sammen `60-årenes hippie-mentalitet og `90-årenes musikk. Målet; å spre glede, positivitet og fest, og det helst uten knipsehjelp fra små piller. Året etter dukket 2.000 mennesker opp til paraden, i 1996 var hele 750.000 ravere med på festen - og i år valfartet rundt 1.5 millioner techno-tilhengere fra hele kloden for å delta i en folkefest uten sidestykke. Love Parade har nå vokst seg til en gigant, og den optimistiske organisøren Jurgen Laarmann regnet ut at ¿hvis antallet mennesker som deltar i Love Parade fortsetter å doble seg for hvert år, vil hele verdens befolkning være med på paraden innen år 2010!¿ Allerede nå er det så mange deltagere i Berlin at man snakker om å spre Love Parade over flere byer, i flere land. Hvem vet, med tiden kan den kanskje dekke hele kloden...


Med unntak av et lite skybrudd i `92 har solen vært en fast følgesvenn under Love-paradene i Berlin, og årets evenement er intet unntak. Når undertegnede i følge med fotograf og autorisert babe Lene lander i den germanske hovedstaden, slår en hete av nærmest tropisk format imot oss. Utenfor hovedkontoret til Love Parade blir vi kjent med et trekløver med unge, lokale ravere, som ivrig anbefaler oss hvilke fester man burde beære med sitt nærvær. For selv om Love Parade tar mesteparten av dagen, byr Berlin denne helgen på flere rave- fester og techno-evenement enn Oslo gjør i løpet av et helt år. De fleste arrangementene er på Hyperstate-størrelse, og finner sted i alt fra gamle hangarer, fabrikker og fotballbaner til kirker, stillas på sjøen og på egne øyer. Etter medfølgende, entusiastisk posering for fotograf Lene forsøker våre nye venner å selge oss lykkepiller til kompis-priser. De har kjøpt opp et parti på flere hundre ¿kvalitets-E av beste merke¿, og det de ikke får solgt planlegger de å knipse innpå selv. Vel, det får bli deres problem. Vi takker høflig nei, og heldigvis for dem er vi for hyggelige til å levere bildene til Berlins narkopoliti. På kvelden møter vi tilfeldigvis trekløveret igjen uten for gigant-klubben E-Werk - og noen timer senere står de oppe på et podium i den nedlagte fabrikken og danser for harde livet. Det største problemet her viser seg å være søvnmangelen, for her skjer det noe 25 timer i døgnet, og mange av festene varer flere dager i strekk. Men selv om man begrenser dopinntaket til koffein og vitaminer (og det burde man jo), er selv det en cocktail som bør gulpes ned med forsiktighet. Det er ikke uten grunn at koffein-tabletter er reseptbelagt i gamlelandet, for å si det sånn. Men det er de ikke i Berlin...

Etter er par timers søvn braker det løs igjen. Mens Berlin var riktig sedat og sløv på fredagskvelden (sikkert mye fordi festfolket befant seg på ymse parties), manifester plutselig over en million parade-propeller seg i gatene på lørdagen. Et menneskemylder av tidligere uante proporsjoner forbereder seg på tidenes fest - og litt etter klokken 15:00 bryter det hele løs for alvor. Tenk deg en hjemme-alene-fest med 1.5 millioner av dine nærmeste venner, og en by full av forståelsesfulle naboer. Et party så stort og omfattende er nærmest umulig å beskrive, men her ser vi i alle fall minimalt av bivirkningene man vanligvis forbinder med gratis folkefester av langt mer beskjedent format. Her er det få overstadig berusede harrytasser som spyr på busker og fortau. Null aggressivitet, og forbausende lite dop. Vold, overdreven fyll og hærverk er så godt som klinisk renset bort. Og til tross for hva møtet med det knipsende trekløveret skulle tilsi, trenger kun en brøkdel kjemiske forfriskninger for å la seg rive med her. En parade av floats (tenk deg hornmusikken på 17. mai, men med svære varebiler utstyrt med heftige musikkanlegg, DJ´s, partyfolk og full pupp!) begynner ferden fra Ernst-Reuter- Platz til Victory Column. Du behøver ikke være noen technofreak for å la deg røske med her. Er musikken for høy er du alt for gammel, og får du lett klaustrofobi vil du oppleve din ultimate bad-trip. For her er det mennesker absolutt overalt. I trærne, hengende fra lyktestolper, klamrende på fasader - alle tenkelige, og utenkelige steder er dekket av folk. Samtlige er enten skrudd på til max styrke, eller bevisstløse av varmen. Uansett hvor du måtte bevege deg er du i nærkontakt med noen, noe som er riktig hyggelig hvis denne noen er en vakker, ung pike - men mindre morsomt hvis det er en svett gubbe med et videokamera. For her er det også plenty av verdensborgere som vil dokumentere denne banebrytende feiringen.

Men med menneskemassene kommer dessverre også miljøproblemene. For uansett hvor stor vekt det legges på miljø og ryddighet - halvannen million festfolk etterlater seg søppel! Miljøvenner skal ha truet med å bombe hele festivalen, først og fremt fordi paraden i år gikk gjennom Berlins største park, Tiergarten - og muligens ville rasere dyrelivet der. Høyreekstremistene var heller ikke fornøyde over ¿amerikaniseringen¿ Love Parade førte med seg, og vurderte en stund å bombe hele Berlin, de også. Men alt foregikk heldigvis i særdeles fredelige former... Joda, det er plenty med kriminalitet og dritt i Berlin, men under parade-helgen ser alle ut til å være mer opptatte av fredelig festing. Sånn sett fungerer Love Parade akkurat etter målsetningen, for den er faktisk en positiv kraft, med evnen til å forandre mennesker. Selv Onkel Politi tar det piano under feiringen, og i motsetning til sine norske slektninger ser de ikke ut til å finne noen morbid glede av å plage partyfolket. Mens Hyperstate i Oslo bød på aggressive vakter som terroriserte betalende gjester, etter at politiet allerede hadde ransaket alle (og senere grunnløst stormet toalettene med jevne mellomrom) på jakt etter dop, sitter politiet i Berlin for det meste i bilene sine og muntert observerer festlighetene. Her bryter de kun inn når det er nødvendig. Like pinlig blir kontrasten til Quart Festivalen tidligere i år, der politiets entusiastiske trakassering av uskyldige festivaldeltagere gjorde at mange rystede gjester sverget på å aldri dra tilbake dit... Ikke så rart at den festivalen går med underskudd, kanskje.

Berlinerne har et mer utviklet syn på techno-kulturen, og er ikke sene om å dra ut de positive elementene. Her blir man ikke automatisk stemplet som narkoman og degenerert fordi man liker denne typen musikk, og selv staten ser Love Parade som et kjempeløft for storbyen Berlin. Den tyske pressen er overraskende positiv, og sparer seg for hysteriske overdrivelser og narkotika-hysteri vi kjenner fra hjemlandet. Tv-stasjonene sender kontinuerlig dekning av paraden, og trekker igjen parallellene til 17. mai - men selv om dette (ennå) ikke er en nasjonaldag, er formatet mye større. Det tok dog litt tid før alle lot seg overbevise. I 1995 nektet myndighetene først å godkjenne Love Parades søknad om å få demonstrere. De var under oppfattelsen at paraden slett ikke var noen demonstrasjon, men bare et gigantisk, bråkete techno-party. Organisatoren Rolf Regitz var dog selv ikke i tvil; ¿Det er en demonstrasjon, hva annet kan det være?! Det eneste nye er at vi ikke er mot noe, men for noe - og måten vi utrykker oss på er uvanlig for mange mennesker.¿ Etter horder med protester foretok myndighetene en 360-graders snuomvending. Noen hadde trolig regnet ut hvor mye turistnæringen tjente på evenementet, og at valget var like rundt hjørnet... Etter det har Love Parade blitt en solid del av den tyske kulturen, og det definitive beviset på at technokulturen fortsatt har hovedsete i Berlin. Skjønt når man klarer å samle 1.5 millioner mennesker til være seg fest eller demonstrasjon - da sier det seg selv at myndighetenes terroraksjoner ikke har så mye å stille opp med.

Etter lørdagens Love Parade, og påfølgende festing begynner imidlertid søvnmangelen å bli påfallende. Erfaring tilsier at det er et sjakktrekk å holde seg unna koffein-tablettene i dag, og både fotograf Lene og undertegnede begynner på søndagen å kjenne seg en smule utfestet. På veien tilbake fra søndagens utdendørs-party på trends-stedet Tresor møter vi såmenn våre tre, gamle venner igjen. Denne gangen rockende på taket til et busstopp utenfor Tresor - fremdeles helt i hundre, og garantert høye på mer enn bare livet... Den uunngåelige nedturen deres kommer trolig ikke snikende før vi er tilbake i gamlelandet. I drosjen på veien tilbake til hotellet snakker jeg med sjåføren om forandringene som Tyskland nå går igjennom, og om hvorvidt Love Parade også er med på å forandre nasjonen. Den entusiastiske sjåføren håper det, men legger til at alt i Berlin er i ferd med å forandre seg. Etter at muren ble hugget opp i småbiter, og solgt til lettlurte turister, bygges øst-delen opp av industrialister fra vest. Kapitalismen har tatt over der kommunismen sluttet - alt er under konstruksjon, og motsetningene er skjøtet sammen av kommersielle interesser. Spørsmålet er om dette har noe å si for Love Parades fremtid. ¿Det er sikkert bare et tidsspørsmål før kommersielle krefter tar over, og noen starter en Hate Parade istedet¿ ler sjåføren på gebrokkent engelsk, i det jeg går ut av bilen. ¿Det er alltid noe som klarer å snu noe positivt rundt, bare vent!¿ Når jeg senere ligger apatisk i sengen på hotellrommet og surfer gjennom de ymse tv-kanalene, stopper jeg tilfeldigvis opp på en lokal nyhetssending. Ganske riktig, en samling rockere har sett seg lei ¿på kommersialiseringen som Love Parade fører med seg¿, og har allerede startet The Hate Parade - som med hardcore-musikk og destruktivt raseri kjørte frem og tilbake på en sidegate i utkanten av Berlin. Vel, det var ikke annet å vente... Heldigvis har de mellom 1 og 1.5 millioner deltagere mindre enn sitt positive motstykke, og sjansene er store for at gapet blir enda større neste år... En ting er sikkert; kun party-gudene aner hvor mange festfolk som dukker opp på Love Parade `98! La oss bare håpe at paraden klarer å beholde sjelen sammen med de positive kreftene i Tyskland - de har mye dritt å veie opp for, og ennå mange mennesker å rekruttere. Følger du med, vet du i alle fall hvor ferien skal utspille seg neste år!

(Første gangen publisert i Propaganda 2/97)



Kommentarer fra brukere

anders rosendahl 22/03/2002 - 11:45

Love paraden må væer noe av det mest geniale EVER!!!! at så mange mennesker kan samles med bare kjærlighet til livet og musikken i hjertet er jo bare fantastisk...jeg skal iallefall informere alle bekjente at dette er noe som MÅ oppleves...gleder meg noe dramatisk til årets arangement...stay floathing, peace out...love from bergens ravere:))

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish