Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Reise
Den amerikanske veien
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Det rasles med sabler, fektes og stikkes over en lav sko, og til slutt skulle man tro at det endelig revolteres i USA igjen. Men nei


da, slapp av. Det er bare valg igjen, og alt vil forbli som før... Av Mats Schjølberg Ulshagen



Etter blodbadet ligger det som vanlig skolebarn, kriminelle, fattige, u-land, fargede, ulovlige immigranter, lovlige immigranter,
arbeiderklasse, middelklasse og overklasse, hjemløse, McDonalds ansatte og gutta på posten - mens byråkratene,politikerne,
lobbyistene, journalistene (samt andre mer eller mindre profilerte synsere og påvirkere) fortsetter som om ingenting var skjedd. For det skjer ingenting nytt i USA. Det er resirkulerte ideer og omdefinerte floskler i en evigvarende syklus, i det som en gang ble kalt mulighetenes land.

Byråkrat, bøddel og psykopat
De tre hovedkandidatene som stiller til valg i dag kan beskrives som ¿en utrolig grå og kjedelig byråkrat¿, ¿ en hensynsløs bøddel¿ og ¿en høyreekstrem psykopat¿. I tillegg er førstnevnte kjent for å ha en kone som i sin tid startet et korstog mot rock og andremann skal ha tatt kokain i sine unge dager, og sender likevel mennesker i fengsel for de minste narkotikaforbrytelser.


Så alt burde vel egentlig ligge an til en artig og blodig affære med høy underholdningsfaktor? Tja. Og verdens framtid er avhengig av hvem som vinner? Neppe. Betyr det noe som helst for USAs framtid hvilken person de sender til Det hvite hus? Definitivt ikke.

Det er hovedsakelig snakk om valget av en gallionsfigur, en person de fleste amerikanere orker å forholde seg til en fire - fem
dager i uka det meste av året. For politikken styres av bakmennene, nevnte lobbyister, byråkrater og påvirkere. Når det aldri blir gjort noe med den enorme mengden våpen i USA, til tross for at sparkede postbud og utviste skoleelever støtt og stadig plaffer ned store antall av sine tidligere kolleger eller medelever, så er blant annet fordi det går store mengder penger inn i partikassa til Republikanerne fra NRA (National Rifle Assosiation) i bytte mot å bremse alle forsøk på å demme opp tilgjengeligheten på, og dermed omsettingen av, våpen.

¿Vanlige folk¿
Da pekes det i stedet på at de kriminelle skaffer seg våpen uansett, og dermed er det viktig at ¿vanlige folk¿ (sagt med sånn trykk som Carl I Hagen bruker når han later som han er en ny Gerhardsen) har muligheten til å forsvare seg. Dette er gjennomgangstemaet fra den mest konservative leiren - til tross for at det er 40 ganger større sjanse for at våpen i hjemmet dreper venner og familie enn inntrengere. Samtidig blir det begått en voldelig forbrytelse hvert 19 sekund i landet.

Det er ikke bare valg av ny president som foregår i USA for tiden. Det skal også velges senatorer, borgermestere, guvernører osv. Sannsynligvis vil det være stor forskjell fra stat til stat hvordan ordvekslingen kommer til å gå på akkurat dette området, avhengig av hvor mye penger NRA velger å bruke på å få fram sin sak i bl.a. media. Og slik varierer det fra stat til stat. Miljøvernbevegelsen vil bruke sin innflytelse der de er tjent med det (det vil si der det enten er jevnt mellom to kandidater med ulik agenda i forhold til miljøet, eller der det er en spesifikk sak de vil fremme). Abortmotstandere og -tilhengere vil utvilsomt kaste store pengesummer på ulike politikere. Og så videre.

Folkelig som en businessmann
Men tilbake til de tre herrer som kommer til prege nyhetsbildet i USA de neste månedene. De sliter alle med alvorlige problemer, som de må rydde opp i på egen bane før de kan komme seg i angrepsposisjon mot den annen part. Demokratenes kandidat Al Gore må riste av seg sitt utrolig triste og grå image. Det kan vise seg vanskelig, fordi han virkelig ER trist og grå. Samtidig var det ikke mange årene siden kona Tipper Gore ledet anti-rock bevegelsen "Washington Wives", noe som kan gjøre skade - i og med at det i musikkbransjen historisk har vært en overvekt av demokratiske sympatier. Apparatet rundt Al arbeider dermed på spreng for å framstille ham som en mangesidig mann av folket, og de arbeider også
med å få kjendiser til å støtte kandidaturet hans. Vær sikker på at vi for se Al Gore på bilde sammen med noen kjente musikere i tiden som kommer.

George W Bush har i utgangspunktet en fordel i og med at han framstår som mer sympatisk og ¿folkelig¿ (i betydningen; han ser ut som businessfolk flest). Men han sliter med langt større problemer. For det første er det et tidsspørsmål før Ross Perots
parti Reformpartiet kommer på banen med sin kandidat Pat Buchanan. En mann som tiltrekker seg de ekstreme velgerne på høyresida. Det er mer enn antydet at Buchanan har ekstreme synspunkter i forhold til abort, religion og rase, og han har svært velstående menn i ryggen (blant annet Perot og Celina Middlefarts tidligere elsker Donald Trump). Buchanan på sin side har egentlig ingen sjanse til å vinne, men det er ventet at han kan komme til å få en haug protestvelgere som er irriterte på at George W Bush ikke går på den ytterlige høyresida, men faktisk forsøker å omfavne et svært bredt publikum.

Sammenrullet seddel
I tillegg vil det selvsagt kjøpslås i øst og vest, og det vil ikke minst graves i søppel og fortid. Det er til Gores fordel, han er
antagelig så kjedelig at han ikke en gang har noen ullen fortid, mens det allerede er relativt klart at Bush har hatt en sammenrullet seddel i neseboret (les: han har sniffet kokain), og da er det relativt meningsløst å påstå at ¿jeg inhalerte aldri¿. Buchanans fortid er høyst sannsynlig en han er svært stolt av uansett hva man skulle grave fram av medlemskap i Unge KKK eller pengegaver til folk som sprenger sykehus som utfører abort. - Det er nok likevel stort sett penger det står på. Det er i ferd med å utarbeides lover som skal sikre at penger ikke har så stor innvirkning på hvem som har muligheten til å bruke media, og da særlig TV, mest, forteller Alison Byrne i organisasjonen Rock The Vote. Det er en gruppe som ved hjelp av en del profilerte kjendiser som for eksempel Michael Stipe og Bono søker å gjøre yngre velgere interesserte i valget. En oppgave som kan virke relativt håpløs ettersom politikken og debattene de siste årene stort sett har gjort alt annet enn å engasjere. Og det er ikke minst på grunn av at penga rår.

Propagandaapparat
Et annet velbrukt fenomen i amerikansk politikk er testgruppene. De får våre velkjente galluper og spørreundersøkelser til å virke som meningsløst tidsfordriv. Ideen er nemlig at valgkampstrateger, ved hjelp av ulike utsnitt av befolkningen, finner ut hva som fungerer - og hva som er mindre heldig av grep de ulike politikere og "spin doctors" (ansvarlige for utforming og framføring av propaganda-apparatet, tenk Goebbels under andre verdenskrig, bare mer utspekulert og forhåpentligvis mindre destruktivt) kan foreta. Så når George W Bush kysser en liten afroamerikansk jente på kinnet foran noen hunder elleville fans, så kan du banne på at en testgruppe har reagert mer positivt på omtanken enn for eksempel et angrep på Al Gore. Rett før åpningen av Republikanernes landsmøte i begynnelsen av august viste TV-stasjoner kloden rundt George og kona
Laura Bush foran en skoleklasse i et klasserom - for å illustrere hvor viktig utdanning og den neste generasjon er for Republikanerne. Et sikkert tegn på at mye av årets valgkamp kommer til å dreie seg om å vise den sympatiske og medmenneskelige siden deres, basert på nitidige undersøkelser som har avdekket at konfrontasjonslinja for tiden ikke appellerer til den jevne amerikaner. Der strategene imidlertid bommet var i forhold til det faktum at de smilende barna i bakgrunnen hadde sommerferie, og at det ikke var noen som helst grunn til at de ¿fikk besøk¿ av presidentkandidaten. Spesielt i en del europeiske medier ble dette påpekt med et smil om munnen.

Forme flertallets overbevisning
- Det har blitt slik at ingen lenger tør - eller vil - sette dagsorden. Folkets røst bør - og kan - bety mer. Problemet er at folk enten er fornøyd med den sterke økonomien i landet, eller så føler de seg hjelpeløse i forhold til det tungrodde systemet, fortsetter Alison Byrne. Hun er bekymret over at så få varsler at det er selve systemet som er problemet, ikke folket. Dermed er det fortsatt fritt fram for de ulike lobbyister å sette dagsorden, og det er folket som blir formet av politikken - ikke omvendt. Politikk er per definisjon saker som gjelder styringen av samfunnet henimot et mål, og demokrati er flertallsstyre med politisk frihet (iflg Kunnskapsforlagets store norske ordbok), men sannheten er for lengst blitt en helt annen i USA. Det er verken styring henimot noe mål, et flertall som bestemmer eller særlig grad av politisk frihet. En mer passende ordboksdefinisjon på både demokrati og politikk i landet vil være ¿evig valgkamp hvor retoriske grep, politisk hestehandel og ulike pressgrupper søker å forme flertallets overbevisninger¿.
Med andre ord ulike former for løfter, skittkasting og ansvarsfraskrivelse.

Det har da også gjort at folk føler seg fremmedgjort i forhold til hele den politiske prosessen, og de siste tiårene har valgdeltakelsen vært på rundt ynkelige 50 %- At det er så lav valgdeltagelse, kanskje særlig blant de unge, blir gjerne sett på som et resultat av apati, men hos oss i "Rock The Vote" ser vi annerledes på det. Det er hovedsakelig systemet som feiler i forhold til de unge fordi det ikke blir lagt vekt på hvilke områder politikken har innvirkning på livet deres, understreker Byrne etter hvert nesten som et mantra. Hun har ingen løsning, ei heller forsøker hun å finne en - men hun føler på mange måter at hun gjør en jobb som burde ha vært unødvendig. - Vi forsøker å få unge mennesker til å se hvilke følger, og ikke minst at det blir følger, av de forskjellige politiske framgangsmåter. Unge mennesker burde fortelle, og bli gitt muligheten til å fortelle, hva de mener og ønsker, avslutter hun.

The boring, the bad and the ugly
Foreløpig ser det ut som unge amerikanere bare kan kanalisere disse meninger og ønsker gjennom å velge mellom kjedelig kjip eller rett og slett sykelig ond. Men det er tross alt USAs framtid vi snakker om, - og så lenge man kan få folket engasjerte, så er jo det noe. Det er lenge siden man har hatt behov for å engasjeres i statene. Vi må tilbake til hippiebevegelse og Richard ¿Dick¿ Nixon for å finne det. Kan the boring, the bad and the ugly gjenskape noe av dette, så har vi kanskje en spennende framtid i amerikansk politikk. Til da for vi bare kose oss over skandaler rundt sex, dop og rock¿n¿roll.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish