|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Reise-> Reisemål |
 |
|
|
|
|
 |
|
Stömstad - helvete har et navn
Propagandaredaksjonen sopte til seg hele reisebudsjettet for å kunne bringe deg en reportasje med sol, sommer og pene menn. Det eneste som var litt kjipt var at pengene rakk akkurat til Strømstad og tilbake. Men vil man ut og reise så vil man. Dessuten er kanskje Strømstad sterkt undervurdert som eksotisk reisemål...? Av Katja Jacobsen
En tidlig lørdags morgen satt Henrik, Katja og fotograf Morten i bilen på vei til det store eventyret. Selv om søvnen satt i øynene etter fredagens bravader, var alle spente som unger. Sverige betyr digg og kinaputter. Etter å så vidt ha sluppet unna trafikkmaskinen i Oslo begynte jorder og fjøs å åpenbare seg. Og enda flere jorder.
På null komma svisj hadde vi nådd grensen, og når sant skal sies var vi ikke helt sikre på hva vi ville finne på andre siden. Svaret var enkelt. Jorder. Men mye var annerledes også. Veiskiltene var for eksempel på svensk, dessuten hadde de helt andre farger. Det store utland, her kommer vi!
Dresscode: Allværsjakke
Plutselig skjedde det noe. Det noe rurale landskapet forsvant, og hus og gater kunne øynes i det fjerne. Vi hadde nådd våre drømmers mål: Strømstad. Noe av det aller første vi fikk se, var en hel familie i like allværsjakker.
Grilldressene var plassert trygt på loftet i anledning desember, så det var jammen fint at noen har funnet på det med mathende ytterjakker. Som vi snart fant ut at var kleskodeksen her i Strømstad. Vi følte oss ordentlig dumme i de klærne vi hadde trodd var kule.
Frokost og ekte nordmenn
Riktignok er to timer i bil ikke så langt. Men det er langt før frokost, og magene våre brummet stygt. Etter iherdig diskusjon fant vi ut at vårt noe beskjedne pengelager holdt til litt magefyll. Det var ikke så mange bra frokoststeder å skue, egentlig var det ikke så mye å skue i det hele tatt. Men en sulten Henrik er en bra sporhund.
Han snuste oss fram til en fin liten kafé der menyen var forholdsvis uforståelig, men heldigvis var det en nordmann bak disken. En ekte utvandrer-nordmann. Roy var snill og forsikret oss om at han faktisk trivdes ganske godt. Stumme av beundring klarte vi nesten ikke spise opp maten vår engang.
Neste side
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon