|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Reise-> Reisemål |
 |
|
|
|
|
 |
|
Barcelona - Pipa Club, tapas og Gaudi... igjen
 White Russians og knirkende seng
Følelsen av å komme inn på settet til en mafiafilm med selvlysende genser og store samesko pirket meg et lite stykke bak i hypofysen da vi entret stedet. Det var som å komme inn på en pub i Bronx, for så å sette seg ned å bestille en White Russian. Men det var fet musikk, og etter hvert var ikke vi lenger det mest spennende for resten av klientellet, i hovedsak afrikanere. Også her var drinkene eksepsjonelle, og etter hvert bestilte jeg da også en White Russian. Som de selvsagt ikke hadde.
Resten av kvelden fikk et av barmhjertighetens ugjennomtrengelige slør over seg, og det eneste jeg husker av legendariske ¿Pipa Club¿ var hemmelig adresse, en ringeklokke, biljard og whisky, daggry og en seng som knirket noe helt forferdelig.
 Tapas, sightseeing og eksentrikeren Gaudi - igjen
Dagen etter, merkverdig lite påvirket av omtrent 15 timers sammenhengende uteliv, bar det til bydelen Gracia. Det er et spansk Grünerløkka med kafeer og hyggelige mennesker tett som drinkene fra dagen i forveien. Vi begynte med tapas på La Luna og endte med kaffe og Cognac på den andre siden av plassen, Sol Soler.
Hyggelig formiddag i solen, det var faktisk temperatur til å sitte i kortermet, og vi sendte en tanke til kalde Norge som vi hadde forlatt med gradestokker på feil side av 0.
- Da prøver vi bussen? prøvde jeg meg, uten at den ønskede respons kom fra mine medsammensvorne.
- OK da. Men det er virkelig ikke så mye å se, forsøkte Aksel seg.
- Let me be the judge of that, avfeide jeg ham bryskt.
Dermed bar det ned til sentrum igjen, og vi satte oss på den nordgående av bussene. Det er nemlig to mulige sightseeingmuligheter i Barcelona. Du tar enten den nordlige rute, eller den sørlige. Enkelt og greit.
 På den nordlige er første etappe en slags innføring i eksentrikeren Gaudis liv og virke. Aksel fortalte oss mens vi kjørte oppover handlegata Passeig de Gracia, at Gaudi var svært anerkjent i Barcelona mens han levde, men han døde likevel fattig og ukjent overkjørt av en buss.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon