|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Reise-> Reisemål |
 |
|
|
|
|
 |
|
Barcelona - Dissende bryster, hjemkomst og epilog
 Old Dirty Bastard og dissende bryster
Neste stopp var Otto Zutts, en gammel slager i Barcelona-sammenheng. Her var det en kul hip hop-avdeling i andre etasje, og en haug putas dinglet med pupper og lår til Old Dirty Bastard og Wu Tang Clan. Her ble jeg selv lokket utpå dansegulvet til min store skam, og kan vel ikke annet enn å skylde på dårlig dømmekraft etter et alt for stort inntak.
Her skulle det mye til å gå hjem alene, selv om Aksel scoret høyt ved å bli med meg og Stine videre.
- Jeg snakket med en jævlig deilig jente, men tungen slo liksom krøll på seg. Jeg begynte med å invitere henne på den feteste restauranten i byen, hun lurte på hvilken det var, og jeg ble svar skyldig. Nå danser hun med en annen, forklarte han meg på veien ut.
Resten av kvelden ble svært lik den forrige i og med at jeg ikke husker særlig mye av den. Ferden hadde gått i taxi nordover forbi Poble Espanyol der verdensutstillingen hadde holdt hus for en liten evighet siden, med arkitekten Mies van der Rohe¿s paviljong (i følge Aksel et av de mest betydelige modernistiske eksempler), til ¿borgen¿. Her ligger en haug utesteder, men vi havnet på la Terrazza, et sted fullstendig blottet for moral, takt og tone. Kleskoden var ¿less is more¿ og alle hjerter gledet seg. Bilder av halvnakne jenter som slukte flammer på bardisken pirker et eller annet sted bak i hjernebarken min, og solen var oppe da vi dro derfra.
Om å komme hjem
På vei hjem kom jeg plutselig til meg selv, jeg har det med å kunne bli øyeblikkelig edru mot slutten av slike kuler hvor jeg har blacket ut, og jeg var svært interessert i å fortsette hvor vi slapp. Aksel sov imidlertid i en taxi, og bare en enorm viljestyrke hindret Stine i å gjøre det asmme. Morgenene endte for min del med at jeg drakk Jameson på stua alene da vi kom hjem. Ut av det store vinduet så jeg en by som fortsatt var våken. På mange måter følte jeg at jeg hadde kommet hjem
 Epilog: Se det for deg; Tre særdeles slitne norske turister, sitter bakerst på øverste dekk av en dobbeldekker uten tak. Bussen suser fra turistmål til turistmål, men for de tre på taket er det bare kaldt og jævlig, og det virker som om bussen står mer stille enn den beveger seg. Parker, stadionanlegg og arkitektur raser forbi og den ene kommer med en og annen informativ kommentar som en slags variasjon til det gjengse bannskapet som stort sett kommer fra dem alle sammen. Til slutt stopper bussen på endestasjonen, og en samtale oppstår. De tre går slukøret over på den andre siden av Placa Catalonia og tar bussen i sørgående retning. Ingen sier noe, alle er sinte og det må da ha blitt kuldegrader?
Endelig, etter to stopp, gir den mest standhaftige av dem opp. Skit i det journalistiske prosjekt. Dette stinker. Vi trenger mat. Mat og drinker.
De tre skikkelsene trer inn på en sjømatrestaurant nede ved havet. Noen timer senere ser vi dem igjen. Men de ser ikke oss, for deres blikk er for lengst sløret av sjenerøse drinker og godt selskap.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon