Da jeg og min bror var små søte poder var ferie et litt annet begrep enn for våre yngre søsken. De cruiser avgårde til Hellas eller et annet varmt sted på middelhavskysten, der de leier scootere og soler seg på lange, hvite strender. Men for oss innebar ferie at våre foreldre pakket et møllspist telt inn i den gamle volvoen og satte nesen mot Danmark.
Hvilket forsovet var greit nok for oss, hvor ellers kunne man få røde pølser og grønn brus??
Å reise i Danmark med telt var fint, det. Vi fikk noen danske venner, her og der kunne man spille minigolf og overalt var det massevis av de berømte røde pølsene. Men våre foreldre, på et rimelig stramt budsjett, innså snart at de hadde et problem. De var i Danmark med to unger som bestemt skulle på Tivoli. Og Tivoli ligger som kjent i København, og i København er det som kjent vanskelig å bo i telt. Det så dårlig ut for oss pappenheimere, og tårene spratt i øynene med tanken på Berg-og-dalbane og polkagriser vi ikke skulle oppleve. Det var da min far husket at han som gutt hadde bodd på sjømannshotellet i København, og det var både bra og billig, mente han. Til våre forledres glede eksisterte den prominente residens fremdeles, og ikke lenge etter var to fornøyde barn og to voksne på vei mot metropolen.
"Sjømannshotellet" viste seg å ha adresse Istedgade, en gate som nok hadde forandret seg litt siden min fars barndom. Å kalle det hotell er kanskje også å gå litt langt, i og med at det var mer eller mindre fast tilholdsted for noen av de aller mest patetiske ludderne i området - på timesbasis vel og merke. Min bror og jeg lurte fært på hvorfor damene i København likte å gå med rompa bar og hvorfor i all verden vi ble holdt for øynene hver gang vi måtte forlate hotellrommet. Derimot var vi svært så begeistret for våre nye kjæledyr på badet, populært kalt kakerlakker.
Noen år senere befant jeg meg igjen i Kongens by, denne gangen som blakk interrailer. Merkelig nok holdt vårt noe slitne herberge til i selsamme gate, men det tok vi ikke synderlig notis av. Riktignok lo vi godt av at alle butikkene i nærheten var videobutikker med filmer av typen "Fun on the farm", som ikke var produsert av Disney. Men det var en riktig hyggelig liten bar i nærheten den øllen var billig og den kvinnelige bartenderen overstrømmende, så vi tok det som en tilfeldighet.
Faktisk var denne lokalbaren så hyggelig at vi brukte flere kvelder på å drikke den billige ølen der og snakke med den hyggelige bardamen. At det var endel kunder som kjente bardamen, var vel ikke så rart så snill som hun var. Og at alle kundene var menn var vel mer en tilfeldighet. De så litt rart på oss, de andre bargjestene, men det var vel fordi vi var utlendinger, tenkte de tapre interrailere. Da vi så en kveld fant en gammel kjenning som hadde utvandret til København for en tid tilbake, fortalte vi om vårt nye stamsted. Vår venn kremtet litt og hvisket, nesten sånn at vi ikke kunne høre det, at vi hadde funnet oss et helt utmerket horehus som favorittbar.
Jeg skal innrømme at jeg følte meg littegranne som en idiot der og da, og følte for å putte hele historien inn i mitt personlige galleri av ting som aldri skal fram i lyset. Men sett fra den andre siden så kjenner jeg flere horer i Kjøben enn noen andre jeg vet om.
Noe lignende vi rota oss borti også vores første og foreløbig eneste besøk i den byen, 1 helg, rota oss vekk, ble rana, og fikk gratis øl på horehus før vi fant ut hvorfor de ville ha oss der og hva det var...
Legg inn en melding!
propaganda.net :
Buy24 - Endelig en gratis markedsplass på nettet!
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?