|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Reise-> Reisemål |
 |
|
|
|
|
 |
|
Amsterdamned!
På vei ut hørte vi en fjern ralling og svake bankelyder. Vi så oss rundt - og oppdaget vår nemesis, motelldirektøren, på baksiden av et plexiglass nede i gangen. Vi nærmet oss mannen forsiktig - og skjønte snart at han var låst inne i sin nye hotellfløy - etter en kort rådslagning valgte vi å slippe ham inn igjen. Dette lot til å bli satt pris på - og vi så noe mer optimistisk på å tilbringe natten i hans varetekt.
Butikker har Amsterdam nok av - og vi brukte litt av drikkepengene
på nødvendige designervarer. Deretter ble det mest vindu-shopping, og vi bestemt oss etterhvert for nok en gang å gi oss metropolens natteliv i vold.  Vi mente å ha hørt lovord om nattklubben Soul Kitchen. Det fristet ikke med dobbel dose Red Light District - så vi var begge enige om at nattklubblivet var verdt et forsøk.
Ulastelig antrukket forserte vi dørvaktene (vi skulle senere lære at det ikke var å komme INN på utestedene som var bøygen.....) og plasserte oss strategisk ved en av stedets fire barer. Vi var tidlig ute - og ventet spent på de trendsettende clubberne.
Sakte men sikkert ble det folksomt. En ting var at drinkene kostet mange gylden - verre var det at vi begge fikk en snikende Steinerskolefølelse. Dansegulvet ble fylt opp av mindre pene kvinner og menn. Drinkende ble betalt med småmynt og sedler av lav verdi - uelegant fisket frem fra selvlagde lommebøker. Lommebøker av den grovstrikkede inka-typen. Det eneste som manglet var swing og stearinlysproduksjon.
Latinorytmene fikk den triste gjengen på beina. Vi følte oss hensatt til en antropofag/realfagsfest - og langt fra storbylivet. Vi måtte drikke for livet. Dessverre begynte reisekassen å bli slunken , og vi beveget oss mot døren  - In Amsterdam it is customary to tip the doorman, sier en gigantisk figur mutt. Ronnie Le Tekrøs storebror? Vi gir ham alle pengene våre. Og blir sluppet ut.
På Amsterdam Central Station får vi beskjed om at toget vårt går om en og en halv time. Vi tusler ut av hovedinngangen - og jakter på et sted å kjøpe brus. Idet vi forlater stasjonen passerer vi en afrikansk gjeng som henger rett ved. En mørk stemme mumler halvhøyt idet vi går forbi: - Move out. Ganske skummelt, fordi ingen av oss hadde noen ambisjoner om å bli ranet.
Det ordnet seg, og vi var snart på toget med kokainrusede tenåringer i høylydt og uforståelig diskusjon. Vi befant oss snart på hotellet. Slitne og lurvete, og ganske lei av Amsterdam.
Taxfree¿en på Schiphol er av verdens beste kvalitet, men ikke for dem uten penger. Amund sate sine siste penger på ruletthjulet på flyplassens casino, og tuslet slukøret ut da det ikke ga uttelling. En kort flytur senere var vi tilbake i Oslo, noen erfaringer rikere, mange penger fattigere.
OBS! Festmennesker, se her! Tilsmusset av rusmidler er det lett å ta et feil skritt i Amsterdam. Da kan man fort plumpe uti en av byens mange kanaler, eller ¿dødsfeller¿ som de kalles. Relativt enkelt å unngå, enda enklere å overse. Du er trygg med livvest.
Kommentarer fra brukere
| Fortsatt Jonas |
18/12/2006 - 11:55 |
Men ditt skal jeg til mai!
Coffeeshops here we come |
|
| Jonas |
18/12/2006 - 11:54 |
Det hørtes jo nesten ut som du snakket dritt om amster |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon