Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler






Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave
Du er her: propaganda.net-> Skole & jobb
Danselunsj i London
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Helle Siljeholm (19) og Marie Hermo Jensen (21) bor på 25 kvadrat, trener 5 timer om dagen, spiser helsekost og legger seg tidlig. De kunne ikke hatt det bedre.


- Selvfølgelig blir jeg litt sliten iblant, sier Helle og skifter tøyestilling.
- Gjør ikke alle det? Men så lenge jeg storkoser meg med det jeg driver med, så er det ikke noe problem å svette litt. Marie nikker .
- Enig.
Klokka er 12am.. Vi hadde lunsjavtale, men jeg kunne droppet å ta med kniv og gaffel. I dansestudioet på London Contemporary Dance schoo1, finnes ikke en brødsmule. Bare hvite vegger med speil, et piano og en slags tøyestang som kalles barr. Dansestudenter spiser ikke i lunsjen. De gjør smidighetsøvelser. Guttespagaten, jentespagaten, foten bak hodet, armene i været. Det ser vondt ut. Men tøying er viktig, sier Marie.

- Tøyer man ikke mellom timene har man ikke kjangs utover dagen.
Den er nemlig lang. 6.45 am ringer vekkerklokkene på hvert sitt trange rom i nord-london. 6.00 pm. kan jentene slenge seg nedpå etter skoleslutt.
- I mellomtiden har vi 1 1/2 time ballett, 1 1/2 time moderne, litt kunsthistorie, litt anatomilære, body-conditioning, komposisjon ¿ Helle må puste.
- ¿Eller Thai-chi. Av og til svømmer vi om kvelden også.

- Får dere beskjed om å ikke spise?, lurer jeg. Litt fordi jeg synes jentene ser sultene ut, litt fordi jeg kjenner knipet selv og kanskje mest fordi alle mine erfaringer med danseskoler er basert på fordommer. Jeg skulle aldri spurt.
- Nei, for all del, sier Helle alvorlig, og forteller lenge om klassevenninnen som fikk beskjed om å legge på seg hvis hun var sugen på å fortsette.
- Hvis vi spiser lite skyldes det akutt pengemangel - ikke noe annet.
- Det har vi til gjengjeld hele tiden, flirer Marie.
London Contemporary er visst ikke helt som alle andre danseskoler, tenker jeg og husker sladrebladene jeg har lest, ryktene jeg har hørt, filmene jeg har sett. Dansestudenter skal ikke glede seg til å gå på skolen. De skal spisse albuene og knuffe medstudentene til side. De skal sitte på gangen og grine fordi de er for feite, og fordi ballettlæreren kjeftet da de misset den siste piruetten.

- Jeg tror nok det der er litt overdrevet, mener Marie. Vi pakker sakene og setter kursen mot kantina. Jeg har lovet å spandere.
- Men det er selvsagt helt avhengig av hvilken skole du går på, og hva slags lærere du har. Her er lærerne opptatt av å gjøre hver enkelt til en best mulig danser. Derfor er det mer samarbeid enn det er konkurranse.
- Men alle vil jo til syvende og sist gjennom det samme lille nåløyet?
- Joda, vi har valgt en tøff bransje. Men samtidig fanger dans ganske mye, og man har en rekke ulike muligheter.
- Dessuten er London Conteporary en veldig internasjonal skole, skyter Helle inn.
- Mange reiser hjem etter tre år og starter med noe hjemme. Jeg tror ikke det vil være noe særlig konkurranse så lenge vi går på skolen.
- Kommer dere hjem?
- Ja, sier Marie.
- Vet ikke, sier Helle.
Maries mor er koreograf, og har et eget kompani hjemme i Hammerfest.
- Jeg håper det kan være muligheter for meg der, sier hun.
For Helle er det verre. Morens psykolog-kontor i Tønsberg hjelper henne ikke så langt på vei.
- Norge er jo ikke akkurat dansens mekka heller, sukker hun.
- Det er tragisk å se hvor lite staten satser på dans og kultur generelt. De bygger et operahus til mange millioner, men glemmer de som virkelig trenger støtte, nemlig unge, ukjente artister i etableringsfasen. Jeg har lyst til å gjøre noe i Norge, men må nok kanskje satse på å komme inn i et kompani her borte først.

"Hello girls, how are you". En pen gutt i trikot kommer mot oss idet setter føttene i spisesalen. Det er Karen. Jeg har vært på danseskolen i under en time, og allerede synes jeg det er hyggelig her. Praten rundt bordene er vel så vennlig og lattermild som i kantina på Blindern. Den største forskjellen er at elevene sitter i joggebukse og spiser sunne matpakker, og at de fleste guttene er homofile.
- Det er en veldig ålreit stemning her, smiler Marie.
- Skolen er ganske liten, og vi veit hvem de fleste er.
Vi setter oss ned sammen med noen andre Nordmenn. Vi avtaler å møtes i byen senere.
- London har en del å by på etter skoletid også, gliser Marie.
- Men det må ikke bli for seint, sier Helle med skeptiske øyne.
I morgen skal hun bråvåkne klokken 6.45am, akkurat som hun gjorde i går og dagen før der. Akkurat slik hun har tenkt til å gjøre hver eneste morgen de neste tre åra. Pub-runden får vente til helgen.

Les mer om London Contemporary Dance School på www.theplace.org.uk



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish