Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler






Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave

Du er her: propaganda.net-> Skole & jobb
En fin dag på Blindern - hvorfor smarte piker ikke studerer
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Det var en fin høstmorgen for noen år siden at jeg satte min fot på universitetets jord som student. Jeg hadde selvfølgelig trasket over Bindern mang en gang, og det har aldri sluttet å forundre meg hvor usigelig stygg og trist hele denne mursteinsverdenen er, sikkert en eller annen kjempejokk fra en litt mislykket arkitekt på 70 tallet, tenker jeg, dengang studenter var mer opptatt av saka, samer og samnorsk enn å ha det litt pent rundt seg.


Men denne dagen var altså annerledes, jeg var godt innrullert som studerende. Ulikt mange andre studenter var mine hensikter slett ikke edle, jeg trengte sårt penger og fant ut at et stipend fra Lånekassen så og si var gratis cash. Det eneste jeg trengte å gjøre var å melde meg på til ex-phil og la kronasjene rulle inn på kontoen. Trodde jeg.

Det viste seg imidlertid å være litt mer komplisert enn som så. Plutselig befant jeg meg i en lang, lang kø uten anelse om hvor den ledet meg. Etter en lang ventetid med knuffing og puffing kom jeg fram til en skranke der en dame med briller delte ut noen skjemaer i blått og rosa. Ikke ante jeg hva disse papirlappene skulle bety, det hjalp ikke noe særlig at de var overtegnet med koder og tidspunkter heller. Jeg prøvde å spørre hva i all verden dette var for noe, men spørsmål ble møtt med spørsmål.


-Hvilket institutt tilhører du, sa damen med briller.
-Institutt?, sa jeg, noe forvirret. Hvor er pengene mine???

Så ble jeg knuffet videre, og foran meg sto det en gjeng på en 5-6 stykker, velutrustet med skinnsekk og allværsjakke. De dro meg med ut på plenen, der det satt en person i rød t-skjorte påtrykt ordet "fadder". Jeg fikk noen ufrivillige flashbacks til barneskolen, men bestemte meg for å gjøre det beste ut av det. Gratis penger er gratis penger.

Faddermennesket sa vi skulle sitte i en ring og snakke om forventninger til studiet. Selv bodde hun på Blindern studenterhjem, fortalte hun, og der var det full fest hele tiden. Pizzakvelder og videokvelder og ølkvelder, dessuten fantes det en om lag tusen forskjellige foreninger som også arrangerte den slags kvelder. Det lyste ut av øynene på fadderen da hun fortalte.

Alle skinnsekkene ble veldig imponert. Så begynte de å snakke om å gå på forelesninger, og karakterer og forelesere. En av dem så på meg, og lurte på hva jeg skulle studere og om vi kunne lese sammen. Jeg kremtet litt, så sa jeg de skjebnesvangre ordene: Unnskyld, men jeg er egentlig bare her for å hente et sånt stipend. Hvor er veien dit?

Samtlige så foraktelig på meg, men fadderen pekte bort til venstre. Så jeg bega meg videre og lot dem snakke om teposebudsjett og hybelmat. Hva var det med disse folka, de hadde jo masse penger og valgte å bruke dem på dyre hybler og frossenmat. Selv hadde jeg en rimelig hyggelig loftsleilighet på Grunerløkka, som kostet omtrent halvparten av en studenthybel. Dessuten hadde jeg allerede en del venner, og følte egentlig ikke noe behov for flere. Iallfall ikke venner med skinnsekk.

Jeg forlot gnukkegjengen uten å føle meg spesielt tung til sinns. Men det var en rekke hindere igjen å forsere. Samtlige av ovennevnte foreninger, ikledd festlige små plagg, flosshatter og lignende, skulle synge for meg, gi meg løpesedler og få meg med på moroa. Det samme litt fanatiske glimtet var i øynene på dem alle. Jeg tok meg selv i å sammenligne med en eller annen kristen sekt på årsmøte, men det er kanskje sånn man blir av å synge i studentkor. Bare for å ha det helt klart: Det er ikke gøy å synge i kor. Det er stygt og fært, og ikke noe godt triks for å bli populær. Det er ikke moro med politiske lesesirkler heller, og poesikvelder døde ut for 20 år siden. Hva er det som får disse folka til å tro at de må gjøre sånne triste ting, bare fordi de er studenter??

Som et lysglimt i betongjungelen dukket køen opp, denne gangen den riktige køen. Der hvor de delte ut penga. Det ble sukket og stønnet, og hvordan skulle man kunne overleve på studielånet? Nei, det ble nok Grandiosa og Ikea. Jeg fnyste lett, de hadde jo et helt lån! Jeg, derimot, måtte klare meg på et lusent stipend, og jeg har nok langt mer eksklusive vaner også. Omsider fikk jeg utdelt en slipp jeg kunne levere i banken, og min misjon på Blindern var over.

Jeg snudde meg og tok et overblikk, litt fascinert over at det finnes en hel liten verden inne i Oslo, en taperforening med titusenvis av medlemmer som på en eller annen måte tror det er de som lever i den virkelige verden.

Der og da lovte jeg meg selv at jeg aldri, aldri skulle studere på Blindern. Ikke om jeg fikk betalt for å gjøre det. Min familie truet og gnisset tenner, men jeg forsto ikke, og det forstår jeg ikke ennå, hva som var så utrolig gjevt med et grunnfag i sosiologi eller kanskje sosialøkonomi. Hva blir man da? Lærer, hvis man er heldig. Eller enda en evighetsstudent som aldri fant veien ut av Frederikke. Med ti års studielån og halve Norge med samme utdannelse. Men de hadde det sikkert innmari gøy i studietiden, altså....

Les også:
- Om Livets Skole...
- Når ung og IT går ut på ett...
- Hvorfor smarte piker ikke studerer
- Politikere
- Værdamer



Kommentarer fra brukere

Marius Aasen 25/10/2003 - 03:36

Seriøst ment?

Jeg synes det der var litt for lettvindt. En kan ikke bare skrive en historie om Blindern og bla bla bla, og så blir den liksom godtatt som morsom og bra, bare fordi den står på trykk i propaganda.

Historien, eller kåseriet om du vil, er skrevet med mange fine ord og setninger, men mangler jo totalt både innsikt i virkeligheten og innhold what so ever.

Skaff deg en journalist-utdannelse du, jenta mi, så går det vel endelig opp for deg etter endt studium at: snusfornuftige personer uten nødvendig ballast i ryggen, er utrolig irriterende å høre på når de uttaler seg om ting de ikke har peiling på. Og, at stipendet du har mottatt faktisk blir gjort om til lån, dersom du stryker på eksamener du er oppmeldt i som overskrider en periode på ett år. Du kan også risikere å miste retten til videre støtte fra lånekassen, viss de finner ut at du snylter.

Ellers vil jeg si at Propaganda.net har elendige skribenter. Gå et skrivekurs da i det minste. Eller skift jobb. Jeg kommer sansynligvis aldri til å besøke Propaganda sine hjemmesider igjen. Fra nå av skal jeg kun gå inn på deiligst.no, der har de fortsatt bildene sine, som Propaganda ikke tør å vise lenger... :)

Hehe 11/12/2002 - 02:26

Denne var morsom, og gjerne litt sann også. Studentene må slutte å tro at deres hverdag er evigvarende. En dag må man slutte å studere, og det er da virkeligheten kommer. Og den er litt anderledes enn å "drive dank" som student. Veldig bra, veldig bra..

Skjønner ikke! 22/01/2002 - 18:54

Jeg får ikke helt med meg pointet med fortellingen her!..Overskriften skiller seg jo helt ut fra innholdet i fortellingen.Jeg fikk heller ikke medmeg HVORFOR SMARTE JENTER IKKE STUDERE!!..Dette var litt teit..!!
Sorry meg BUt I just can't get the point!!!

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish