Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler






Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave

Du er her: propaganda.net-> Skole & jobb
Jon anmelder lærerplanen.
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Jeg visste neppe hva jeg gjorde da jeg påtok meg jobben med å anmelde lærerplanen for grunnskolen. For lite visste jeg om at den såkalte Reform ´97 var slik et omfattende dokument. Ja, det er ikke engang ET dokument, men en hel serie.


25 siders innledning følges nemlig opp av ca. 15 siders snakk om hvert enkelt fag. Og med en så omfattende lærerplan er det ikke rart at det trengs mange planleggingsdager for å vite hva man skal gjøre.

Det er lett å sitte her å være tøff i trynet. Så jeg skal prøve å være litt saklig. For lærerplanen har på mange måter imponert meg. Riktignok er den så lang og omfattende at normale folk aldri ville finne på å fordype seg i den, men likevel er den til tider så spesifikk og klar at den helt klart, ja, imponerer. At folk som Steven Spielberg og Per Spook blir nevnt ved navn kom som et sjokk på meg. At det var en nynorsk versjon de hadde å tilby på nettet var ikke like overraskende. Jeg har

bestemt meg for å være like spesifikk som lærerplanen og dele opp dette etter fag.

Norsk: 4
Norsk er naturlig nok det faget vi skal lære mest om. 2033 timer med vårt fattige språk skal du igjennom i løpet av dine 10 første skoleår. Dessuten gjør du jo på en måte lekser hver eneste gang du åpner munnen din. Selv når du sier schpaa og kjipt. Men det sier jo ikke lærerplanen noe om, selvfølgelig. Det den derimot sier er: "Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ". Nå skjønner du kanskje hvorfor lærerplanen er så omfattende. Når man tar seg tid til å definere språkets betydning for sivilisasjonen blir det lett mye prat.
Men jeg synes likevel det virker som skoleverket tar norsken på alvor. Selv om jeg helt personlig er sterk motstander av sidmålsundervisning skal dere få en pen 4´er.

Kunst og håndverk: 6
Dette faget var, ved siden av Gym, min klare favoritt hel skolegangen igjennom. Klipe og lime er vel ikke så viktig tenker du. Vel, Reform ´97 tenker annerledes. Kunst og Håndverk er nemlig det fjerde viktigste faget i grunnskolen. I alle fall hvis vi skal legge antall timer til grunn. Og det må vi jo nesten.
Det er selvfølgelig her Steven Speileberg blir nevnt. Riktignok som et eksempel. "Bli kjent med ulike filmuttrykk av f. eks. Charlie Chaplin, Steven Spielberg og Nils Gaup". Dette er stort. For de gir seg liksom ikke. Marianne Heske, Rene Magritt, W. Eugene Smith, Tias Eckhoff, Sverre Fehn og Per Spook blir nevnt i tur og orden.
Likevel er det følgende sitat som imponerer meg mest: "Faget kunst og håndverk skal bidra til å utvikle elevenes evne til å påvirke og prege sine omgivelser og sitt miljø". Dvs at vi ikke bare skal lære dette, men også påvirke og prege både faget og våre omgivelser. Det må ha skjedd store ting siden jeg gikk på grunnskolen. Da skulle vi ikke prege en dritt.

Musikk: 5
Som musikkanmelder er det en glede å anmelde dette, særlig fordi også dette faget har en ubetalelige innledning. Hør bare: "Musikk, song og dans har gjennom tidene teke opp i seg, uttrykt og formidla stemningar, tankar og kjensler ved det å vere menneske - i leik, fest og
kvardagsliv".
De snille lektorene greier likevel å skyte seg i foten: "... at elevane opplever gleda ved å ta aktivt del i og få medansvar for musikalsk og sosial fellesskap gjennom song, spel og dans". Her er det ordet "glede" som ikke er helt stemt. Jeg er glad det ikke står tilsvarende om matte. Da hadde i alle fall jeg slitt.

Samfunnsfag kar: 3
Dette ulne begrepet kunne vært fylt med nesten hva som helst. All den tid vi tar del i et samfunn vil jo det meste falle inn under dette faget. Men ingen blir vel overrasket når jeg røper at ordet "demokrati" blir nevnt i første setning som omhandler samfunnsfag. Det er altså et fag ikke helt uten politiske motiver.
Det som overrasker meg litt er at våre venner i nord, samene, blir nevnt usaklig ofte, mens jeg ikke finner noe om innvandrere. Jeg har ikke noe imot samer, for all del, men de har helt tydelig hatt noen bedre til å prate sin sak enn innvandrerne. Her står det side opp og side ned om utenlandske kulturer, men altså ikke en stavelse om fremmedkulturer i nabolaget. Som alt annet arbeid med innvandrere: Her kunne man gjort en bedre jobb.

Heimkunnskap: 2
At faget med den heil-norske tittelen lever ennå gjør meg egentlig litt melankolsk. Et fag som innebærer knusing av egg må jo bli en suksess.
Men hva sier så lærerplanen om faget de fleste av oss kunne omtalt som matlaging? Jo faktisk så fremstår heimkunnskapen som det reineste sosialistpartiprogrammet. Ord som likeverd, arbeidsfelleskap og samarbeid er kanskje ikke hva jeg hadde forventet å finne. Og ærlig talt ikke hva jeg husker faget som heller.
Jeg husker bare egg som satt fast i taket, pepperbøsser som falt opp i gryta, jenter som fikk M og gutter som fikk G. Det var ikke mye likeverd å spore for å si det slik. .

Personlig Økonomi: 1
Matte er som sagt det nest største faget i grunnskolen. Men selv om man sikkert kunne trengt en andre-, eller tredjegradslikning for å finne ut av min personlige økonomi, er det ikke mye jeg har lært i mattetimene som har gjort økonomien min noe godt. Ok, jeg merker det når kassedama på
Kiwi slår inn helt feil og jeg skjønner med all mulig tydelighet hva 40 % i skatt betyr. Men ting som selvangivelse, boliglån, studielån, betaling av regninger, forsikring, investering i fond etc. skulle vært pensum allerede fra 7. klasse.
Her synes jeg skoleverket burde ta seg i nakken. For de stryker på dette viktige punktet.

Om å skape vinnere: 2
Skoleverket har alltid hatt en generell oppfatning av at det er en nær sammenheng mellom det å gjøre det godt på skolen og det å få seg en fin jobb. Vel, vi vet alle at det ikke nødvendigvis er slik. Riktignok snakkes det om personlig utvikling i planen, men dette er ikke en sak som tas veldig på alvor. Lærerplanen er slik jeg ser det satt sammen for å unngå tapere, ikke for å skape vinnere. Og en slik holdning holder til en 2´er. Ikke mer.

Oppsummering: 4+ (her ligger snittet i underkant av 3,2, men som sagt så var da heller ikke matte Jons sterkeste side på skolen¿ redaktørs anmerkning).
Som du sikkert har forstått synes undertegnede slettes ikke at lærerplanen er noe makkverk. Faktisk har jeg latt meg imponere av både det ene og det andre. Riktignok er det noen formuleringer som får en til å smile, samtidig som den er i overkant omfattende og faktisk litt naiv til tider. Men som helhet fungerer den. Dessuten var det interessant lesning. Håper det har vært det for deg også.



Kommentarer fra brukere

Larssa 13/12/2006 - 10:56

Jons uvitenhet om samene er den viktigste grunnen til at samene faktisk nevnes så ofte i læreplanen. Samenes nevnes "usaklig ofte" heter det. Innvandrere og samer er ikke er samme sak og "fremmede" kulturer i Norge og har ikke samme krav på dekning i læreplanen. Samer er urfolk og ett av to opprinnelige folk i Norge. Nevnes nordmenn usaklig ofte i læreplanen? Og hvor lenge må innvandrere bo i Norge før de ikke lenger kalles fremmedkulturelle.

Jon får 0 poeng for uvitenhet og arroganse

Nicolai 30/01/2003 - 01:01

Kongebra!! alltid ønsket og ta rotta på den Hælv.... planen! men hallo..det mangler noe! NYNORSK det satans språket!!!! det er totalt ubruelig... vi kommer AAAALDRIII til og få bruk for det....! og det trekker ned på kortet!!!!
Jeg hater nynorsk! Hadde jeg fått et ønske her i verdeb ville det vært og reise tilbake i tid og ta livet av Ivar Asen på en syk og pervers måte for han i det hele tatt rakk og si lærararararararararararararne eller hva det nå er!!!!!! Gjør dette ubrukelige faget til et tilvalgsfa (og se så mange venner du får) sier nå jeg!!!!

Deilig og få det ut.... holdt det innesperret en tid nå :o)

Elev (med brysomme lærere) 14/02/2002 - 23:41

Jeg har også lest lærerplanen, men på bokmål..
Det som er så interessant med å ha et slags "oppslagsverk" til skoleverket, er at du kan bruke det til å kritisere læreren, på godt og ondt.
Klager læreren at du er dårlig på f.eks. gitar, så henvis til lærerplanen og si at du ikke opplever fellesskap og glede i timene(betyr at læreren har gjort en dårlig jobb), og at du derfor ikke er så entusiastisk med spillinga..

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish