Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Der sola aldri skinnerSkriv ut Utskrift

Et avskjedsbrev til den personen Mariam elsker.

Karakter: 5+ (10. klasse)

Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Det var 1989. Det var skyting over alt i Kabul, det var blod på de tomme gatene, det var rasende tak og hjem der. Alt var nå ødelagt. Man måtte flytte til et annet sted for å overleve. I hver familie må minst en person ha dødd, det var rakettskytning hvert 5 min. Det var alltid en bombe som smalt et sted. Det var alltid et menneske som måtte dø for hver gang en rakett ble avfyrt. Det var forferdelig.

 

Mine foreldre ville flytte, men det ville ikke jeg på grunn av Hassan. Foreldrene mine sa de ikke kunne takle all den drepingen mer. Vi måtte vekk herfra, men kunne jeg virkelig flytte vekk fra mitt hjerte? Jeg var forelsket i han, men det var ikke noe jeg kunne gjøre.

 

Jeg måtte forlate Hassan, mitt hjerte, mine tanker, mitt alt. Han var verdens herligste, han hadde mistet et bein i fjor da han tilfeldigvis hadde tråkket på en mine. Men jeg elsker han likevel, fordi han har et hjerte som har bare plass til meg. Det var urettferdig. Hvis han ble igjen, måtte jeg også bli igjen, men jeg kunne ikke. Hva om det skjedde noe med han? Hva skulle jeg gjøre da? Ville jeg leve, eller sørge for alltid? Det var en ufattelig tanke, jeg ville mistet pusten, begått selvmord om det hadde skjedd han noe. Men nå var det ingenting jeg kunne gjøre, kanskje vi kunne dra tilbake når Taliban tok over, selv om det nesten ble enda verre.

 

"Kjære Hassan,

 

Du kommer sikkert til å tro at jeg har sviktet deg nå, men det har jeg ikke. Du aner ikke hvordan det føles å sitte her nå, gråte hver eneste minutt og hvordan tenke seg livet uten deg, men jeg kan ikke gjøre noe. Jeg er nødt til å gjøre det mine foreldre ber meg om. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om jeg bestemte for at vi skulle flytte. Jeg er skåret i sårende biter, som når et glass knuses i store og små biter, som når man ikke tenker at man eksisterer for at man forlater alt og den eneste betydningen i ens liv. Det gjør inderlig vondt, du har ingen anelse. Jeg føler meg så såret, at man ikke kan tenke seg noe verre. Og jeg vet at det samme kommer du også til å gjøre når du leser dette brevet.

 

Jeg har aldri gjort noe som jeg ikke kommer til å angre på. Denne gangen gjør jeg det, jeg kommer til å miste deg.

 

Jeg vil ikke tenke på døden hver gang jeg går ut av døren, vil ikke tenke på at huset har rast sammen før jeg er tilbake. Jeg vil leve i trygghet, på et sted det ikke er folk som dreper uskyldige, sånn at man ikke trenger å ta farvel med sine kjære og den personen man elsker over alt på jorda.

 

Når du ser dette brevet, har vi tatt beina på nakken. Vi reiser til Lahore, Pakistan med bussen. Jeg vet ikke hvor vi skal bo, men vi kommer sikkert til å finne en plass eller leie et midlertidig hus.

 

Du må vite at jeg ville gjort hva som helst for å slippe å flytte, men det er ingen vei tilbake nå. Jeg kommer til å få et liv som ingen andre ønsker seg fordi du ikke er med i min hverdag. Du skulle bare ane hvor mye jeg elsker deg, de skinnende øynene dine, det perfekte smilet, det brune håret som skinner uansett hvor du går. Jeg kommer ikke til å se sola igjen, fordi hvis du ikke er et sted med meg, kommer ikke sola til å skinne der. Jeg beklager at jeg reiser på denne måten, Gud være med oss alle. Vær så snill å tilgi meg, ikke hat meg for det jeg gjør som er utenfor min vilje. Farvel. Jeg elsker deg, Hassan.

 

Con amore, Mariam"




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish