Berlinmuren (1961-1989)

Bakgrunnen for at Berlinmuren ble bygget. Oppgaven skal også besvare hvordan situasjonen utviklet seg i perioden 1961-1989. I tillegg står noe om hvordan delingen av Berlinmuren påvirket innbyggerne av Berlin. Videre skal oppgaven se på hvorfor muren falt
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2008.04.18
Innledning

Tema i denne oppgaven er Berlinmuren. Jeg skal skrive om bakgrunnen for at den ble bygget. Altså hvorfor den ble bygget. Oppgaven skal også besvare hvordan situasjonen utviklet seg i perioden 1961-1989. I tillegg skal jeg skrive noe om hvordan delingen av Berlinmuren påvirket innbyggerne av Berlin. Videre skal oppgaven også se på hvorfor den falt og hvilke virkninger det fikk. En annen viktig del av oppgaven vil være å skrive noe om hva muren symboliserte, og litt om hvilken betydning muren fikk for verdenssamfunnet.

 

Berlin – en by i hjerte av den kalde krigen

Berlinmuren er muren som delte Berlin i to, i perioden 1961 til 1989. Men for å få en bedre forståelse for hvorfor Berlinmuren ble bygget så er det viktig å se på forløpet til Berlinmuren. For før Berlinmuren ble bygget hadde Tyskland vært delt i to, mellom Øst-Tyskland og Vest-Tyskland fra 1945 som følge av okkupasjonen av Hitler. Etter 2. verdenskrig ble Tyskland nemlig delt inn i fire soner okkupasjonssoner. Hver av de allierte landene fikk en sone hver: Frankrike, Storbritrania, USA og Sovjetunionen. Hele Tyskland var delt inn i fire soner. Men nesten 200 kilometer bak Jernteppet, inne i det kommunistiske Øst-Tyskland lå hovedstaden Berlin, som også var delt inn fire soner. Øst-Berlin var okkupert av styrker fra Sovjetunionen. Vest-Berlin, som utgjorde mer enn halvparten av byen, var okkupert av tropper fra USA, Storbritannia og Frankrike. Siden Vest-Berlin lå langt øst for Jernteppets grenser til Vesten så var Vest-Berlin en liten demokratisk øy i et hav av kommunisme.

 

Kart over Tyskland etter 2. verdenskrig

 

De okkuperte sonene i Tyskland etter 2. verdenskrig. Det hvite området er Berlin, som også var delt i 4 okkupasjonsområder mellom Sovjetunionen, USA, Storbritannia, og Frankrike.

 

 

Kart over Berlin etter 2.verdenskrig

(Bildet mangler)

De amerikanske- britiske- og franske sektorene utgjorde Vest-Berlin. Mens den sovjetiske sektoren utgjorde Øst-Berlin. Vest-Berlin var da en demokratisk øy inne i et hav av kommunisme.

 

1949 – Vest-Tyskland og Øst-Tyskland opprettes
  • 23. mai 1949. Den 23 mai i 1949 opprettes Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i de britiske, franske og amerikanske okkupasjonsområdene. Dermed ble de britiske-, franske- og amerikanske- okkupasjonssektorene i Vest-Berlin en del av landet Vest-Tyskland.
  • 7. oktober 1949. Den 7 oktober 1949 blir den sovjet-okkuperte sonen til Deutsche Demokratische Republikk (Øst-Tyskland), og de erklærer Berlin som sin hovedstad. Sovjetunionen gjorde med andre ord sin sone til Den tyske demokratiske republikk (DDR) under en kommunistisk regjering. Dermed ble Øst-Berlin en del av landet Øst-Tyskland.

Det var altså i 1949 at Øst-Tyskland og Vest-Tyskland egentlig ble dannet. Men verken Sovjetunionen eller vestmaktene gav slipp på kontrollen med sin del av Tyskland. Vestmaktene beholdt okkupasjonstropper i Vest-Tyskland og kontrollerte landets utenrikspolitikk, mens Sovjetunionen kontrollerte Øst-Tyskland ved å holde det regjerende DDR i stramme tøyler. Men Sovjetunionen hadde erklært Berlin som sin hovedstad i 1949 og de mislikte derfor at Vest-Berlin var en del av Vest-Tyskland og at Vestmaktene beholdt sine okkupasjonstropper der. Så på slutten av 1950-tallet gjorde Sovjetunionen et forsøk på å presse vestmaktene ut av Berlin, men de mislyktes. Dette ledet blant annet til byggingen av Berlinmuren.

 

Kart over Berlinmuren, Øst- og Vest Berlin

(Bildet mangler)

Rundt hele Vest-Berlin gikk Berlinmuren (den tykke svarte streken på bildet).

 

Øst-Tyskland vs Vest-Tyskland

Tyskland var nå blitt til to land; Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. I Vest-Tyskland var det imidlertid langt bedre levevilkår og høyere levestandard, mens Øst-Tyskland var mer preget av fattigdom og nød. Dessuten lå Berlin i ruiner etter krigen, og måtte bygges opp igjen. Øst-Tyskland tilhørte Sovjetunionens innflytelsessfære og det kommunistiske DDR regjerte der, mens Vest-Tyskland var alliert med de vestlige landene. Dermed fikk Vest-Tyskland langt større økonomisk støtte enn hva Øst-Tyskland fikk, og dette ga grobunn til forskjell i materiell velstand. Altså: Øst-Berlin lå i ruiner og det var fattigere kår der, mens Vest-Tyskland opplevde økonomisk vekst.

 

Selve muren

Selve muren var en 45,1 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder. Den ble satt opp av myndighetene i DDR den 13. august 1961.

 

Den 13. august 1961 - starten på byggingen av muren

Murens historie begynte natten mellom 12 og 13. august i 1961 under Cubakrisen. De østtyske myndighetene (DDR) hadde beordret at byggingen av Berlinmuren skulle begynne, og dermed stengte de østtyske myndighetene grensen mellom Øst- og Vest-Berlin. Lastebiler brummet gjennom Berlin. Inne i lastebilene er det Vopo-er, østtyske grensevakter og østtyske soldater. De ble fordelt langs grensen mellom Øst- og Vest-Berlin, der de begynte å losse utstyr og ruller med piggtråd. De boret seg ned i asfalten og brosteinene for å sette opp stolper av betong. Deretter sperret de av det hele med piggtråd og væpnede soldater. Slik at om morgenen var hele bysenteret avsperret av piggtråd og væpnede soldater.

 

Folk var usikre og lurte på hva som foregikk og samlet seg i flokker for å se. Men etter hvert gikk det opp for dem at kommunistene var i ferd med å lage en barriere mellom Øst- og Vest-Berlin. Hele den 13. august prøvde mange øst-berlinere fortvilet å finne en vei gjennom den foreløpige uferdige barrieren. Noen av dem fant frem til de svake punktene og kom seg igjennom. Overalt hersket panikk og forvirring.

 

Men litt etter litt ble smutthullene tettet igjen. Fire dager etter at grensen ble stengt begynte østtyskerne å bygge en 2,4 meter høy mur med piggtråd på toppen.

 

Årsaken til at Berlinmuren ble bygget, og ”Håpet om et bedre liv”

Man kan si at Vest-Tyskland sto for ”håpet om et bedre liv”. For det var absolutt forståelig at østtyskerne ønsket å utvandre til Vest-Tyskland. I vest kunne de få bedre levevilkår og høyere lønn. Etter krigen var det nemlig stor forskjell på levevilkårene i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Øst-Berlin lå i ruiner og det var fattigere kår der, mens Vest-Tyskland opplevde økonomisk vekst. I Vest-Tyskland kunne man dessuten få alminnelige menneskerettigheter som ytringsfrihet og rett til å reise hvor man ville. Som følge av alt dette ønsket mange i Øst-Tyskland å emigrere til Vest-Tyskland; og mange gjorde det også før Berlinmuren ble bygget. Berlinmuren fungerte dermed som en hindring i at folk skulle flykte over til Vest-Tyskland. Men myndighetene i DDR sin offisielle forklaring var at de ønsket å beskytte innbyggerne deres mot fascisme og kapitalisme; de mente at de kapitaliske NATO-landene, og i særdeleshet Øst-Tyskland, var fascistiske. Men den virkelige årsaken var at DDR ville forhindre at befolkningen flyktet til det demokratiske Vesten.

 

Selv om vesttyske myndigheter, blant annet Berlins overborgermester Willy Brandt, protesterte heftig mot byggingen av muren, så de allierte (med USA i spissen) muren som noe som kunne kjøle ned det anspente forholdet mellom øst og vest.

 

En smertefull atskillelse

Berlinmuren delte dessverre byen brutalt og tilfeldig. Det førte til at lokalsamfunnet ble delt i to; folk mistet arbeid, venner eller kjærester som befant seg på den andre siden av muren, osv. Sorgen over atskillelsen, som muren hjerteløst hadde ført til, var tyngende for berlinerne.

 

1960-årene – muren blir forsterket og fluktforsøkene blir færre

I løpet av 1960-årene ble muren forbedret og forsterket, og på slutten av 1960-tallet var den opprinnelige konstruksjonen blitt til en 4,9 meter høy betongmur. Gradvis ble forsøkene på å flykte fra Øst-Tyskland færre, og sett i lys av det kan man si at Berlinmuren hadde oppnådd hensikten sin. Men på en annen side så hadde den også avslørt overfor verden at det kommunstiske Øst-Tyskland bare kunne overleve ved å sperre borgerne inne og gjøre dem til statens fanger. Men det lå også en ideologisk spill i dette. Det foregikk nemlig en ideologisk systemmaktkamp mellom de to supermaktene; de ønsket å vise at deres styre det beste. Sovjetunionen på sin side mente at sosialismen var den til det beste for folket, og derfor spredte de ut propaganda, for de ønsket å vise at sosialismen var det beste. På samme måte var det med USA; de mente at kapitalismen var det beste, og derfor ville de vise det. Men verdt å merke seg er at denne ideologiske maktkampen kom til utrykk da kommunistene bygde Berlinmuren. For Sovjet trengte innbyggere sine for å få en bærekraftig økonomisk vekst, så de brukte makt for å holde dem innenfor jernteppets grenser.   

 

Stasi (det østtyske hemmelige politiet)

Fra rundt 1950-tallet var ble Berlin sentrum for all slags spionasje. Det var spionasje og etterretning på begge sider, og spionene beveget seg over grensen i begge retninger. Og etter at muren var bygd var spesielt det østtyske hemmelige politiet, Stasi, svært fryktet. Alle visste at agenter og informanter for Stasi var overalt. Man kunne ikke føle aldri føle seg helt trygg, Venner eller kolleger kunne være angivere til det hemmelige politiet.

 

Dette var karakteristisk for DDR sin politikk. For DDR var politi veldig viktig, og Øst-Tyskland var helt klart en militærstat. Hele det økonomiske og politiske livet var dominert av kommunistpartiet. Følgende av dette var at Øst-Tyskland ble et veldig ufritt samfunn. I tillegg var ideologien deres preget av sosialistiske solidaritetsidealer. Og sist men ikke minst så var DDR anti-amerikanske og anti-kapitalstiske.

 

1970-tallet

Gjennom 70-tallet sikret Sovjetarmeens styrke kommunistregimene i resten av Øst-Europa. Gjennom hele 1970-tallet så det ut til at delingen mellom det kommunistiske øst og det demokratiske vest ville bestå i overskuelig framtid. Budskapet til hele Øst-Europa var rett og slett at folk måtte godta at kommunistregjeringene var kommet for å bli.

 

1980 – den uavhengige fagforeningen Solidaritet

Den første sprekken i den solide Sovjet-blokken oppsto i Polen. Etter at Pave Johannes Paul den andre ble valgt til pave i 1978 vokste den polske nasjonale og religiøse entusiasmen til nye høyder. I 1980 ble den uavhengige fagforeningen Soldidaritet stiftet under ledelse av Lech Walesa. Solidaritet organiserte en streik som tvang kommunistregime til viktige innrømmelser. Men året etter , i 1981, ble bremsene satt på. Støttet av Sovjetunionen innførte general Jaruzelski unntakstilstand og arresterte solidaritetslederne. Men likevel fremhevet dette noe viktig: kommunistene hadde tapt ansikt, og folk begynte å tro at kommuniststyret ikke ville vare evig.

 

Mot slutten av 1980-årene – økonomien er i alvorlige vanskeligheter

Mot slutten av 1980-årene gikk det meget dårlig med økonomien i Sovjetunionen. Deres økonomiske system var i alvorlige vanskeligheter. Over hele Øst-Europa var veier, fabrikker og boliger elendig vedlikeholdt, mange fabrikker var lite produktive, maskinparken var gammeldags og inneffektiv. Det gikk dårlig med de østeuropeiske landene når det gjaldt teknologi og levestandard.

 

Flyktninger

Mellom 1961 og 1989 flyktet over 5 000 mennesker fra øst til vest (fra 5.-13 august 1961 registrerte 15 070 seg som flyktninger i Vest-Berlin); av disse 5000 ble litt over 3 200 arrestert for fluktforsøk, mens kanskje så mange som 1 000 ble drept under fluktforsøk. Men Berlins myndigheter oppgir tallene som usikre.

 

Delingen av Europa i en kommunistisk del og en demokratisk del

Berlinmuren blir gjerne sett på som et hovedsymbol på den kalde krigen og delingen av Europa. Berlinmuren ble med andre ord det fremste symbolet på delingen av Europa i en demokratisk og en kommunistisk del under den kalde krigen, og samtidig var den et symbol på hvordan Den Kalde Krigen hadde splittet Europa. Man kan si at den fikk motsetningene til å virke velig enkle. På den vestlig side hersket frihet og velstand, mens på den andre siden var det undertrykkelse og nød.

 

Berlinmurens fall - 1989

En person som skulle vise seg og få stor betydning for kommunismens skjebne i Øst-Europa var Mikhail Gorbatsjov. Gorbatsjov var en moderat kommunist som ble valgt til generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet i 1985, og dette markerte begynnelsen til slutten på konflikten mellom øst og vest. Gorbatsjov foretok nemlig en drastisk utenrikspolitisk endring; han knyttet gode forbindelser med USAs president Ronald Reagan og Storbritannias statsminister Margareth Thatcher.

 

I tillegg ønsket han blant annet demokrati i Russland med et kommunistisk system. Han lanserte to slagordet: glasnost, som betydde åpenhet – ytringsfrihet, informasjonsfrihet og delvis frie valg, og perestrojka, som betydde ombygging, av hele den kommunistiske økonomien. Gorbatsjov ville redde sovjet-kommunismen, ikke å ta livet av den. Men hans reformer slapp løs krefter han ikke kunne kontrollere, og dette bidro til fallet av Berlinmuren. Når russerne hadde fått ytringsfrihet, gav de snart beskjed om at de var langt mer kritiske til kommunismen en landets ledere hadde trodd. Men det viste seg at forandringene som ble iverksattt, ikke styrket den sovjetiske økonomien. I stedet førte de til utbredt uro og et kraftig fall i produksjonen. Og i 1989 var landet gjennomsyret av misnøye.

 

I tillegg, i mai 1989 ble deler av piggtråden, som markerte jernteppet mellom Ungarn og Østerrike, fjernet. Dette førte til at tusenvis av østtyskere reiste til Ungarn og strømmet gjennom grensen inn til Østerrike. Dette ble begynnelsen på slutten for det kommunistiske Øst-Tyskland og Berlinmuren.

 

Men det mest vesentlige som Gorbatsjov gjorde i forhold til Berlinmuren og Øst-Europa var at han trakk tilbake enhver garanti for sovjetisk militær støtte til DDR og Øst-Europa. Han gjorde det klart at han ikke ville bruke militærmakt for å opprettholde kommunismen i Øst-Europa. Sovjetunionen hadde med dermed gitt slipp på sin innflytelse i Tyskland. De kommunistiske styrene i Øst-Europa, deriblant DDR, måtte med andre ord klare seg selv uten hjelp fra Sovjetunionen. Virkningene av dette, i tillegg til at opprørsbevegelser hadde vokst seg sterke i Øst-Europa, ble at kommunistregimene i Øst-Europa falt i 1989.

 

Sovjetskommunismens forfall og slutten på Den Kalde Krigen åpnet altså døren for tysk gjenforening. I Øst-Tyskland var det vokst frem en stor motstand mot det østtyske regimet, og folk demonstrete i hopetall. Det ble et svært sterkt press fra folket, som til slutt endte med at Berlimuren falt den 10ende november i 1989. Etter et fritt valg i Øst-Tyskland ble det i juli 1990 enighet om en sammenslåing av de to tyske statene, og i oktober 1990 fantes ikke DDR lenger. Sovjetunionen hadde gitt opp å bestemme over Øst-Tysklands skjebne, og i oktober 1990 ble Øst-Tyskland og Vest-Tyskland gjenforent til et land igjen; hele Øst-Tyskland ble innlemmet i den tyske Forbundsrepublikken Tyskland. Tyskland ble gjenforent som et demokratisk land. Både tyskere i øst og vest jublet for gjenforeningen. Etter å ha vært atskilt i 45 år kunne tyskerne endelig leve sammen.

 

Etter at kommunistregimet falt sammen ble muren i løpet av kort tid revet, og det er i dag få spor igjen etter den. Det er imidlertid markert på bakken hvor den gikk.

 

Virkninger av Berlinmurens fall i Øst-Europa

Fallet til Berlinmuren i 1989 blir også regnet som et viktig trinn i prosessen som endte med kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa. Etter fallet kom det en frigjøring fra Sovjetunionen. Og etter Sovjetunionen falt oppsto det på en måte et maktvakuum i Øst-Europa, der private maktinteresser kom inn i bildet, og noen av disse var mafiaens maktinteresser. De følgelige konsekvensene av dette ble at det kom en desintegring av Øst-Europa etter 1991. I tillegg ble faktisk kommunisme forbudt noen steder i Øst-Europa. Men det kom uansett et behov for å bygge opp Øst-Europa etter Berlinmurens fall.

 

Slutten på Den Kalde Krigen

Men Berlinmurens fall og kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa fikk definitivt stor betydning for verdenssamfunnet. Berlinmurens fall blir på en måte sett på som en sluttstrek på den Kalde Krigen.

 

Avslutning

Det var det kommunistiske DDR sin beslutning å bygge Berlinmuren. Den ble for det første bygget som en effekt av en tilspisset konfliktsituasjon mellom USA og Sovjet. For det andre ble den bygget for å dempe flyktningstrømningen fra øst til vest. Mange folk ønsket å dra til det demokratiske vesten for der rådet ytringsfriheten og en økende økonomisk velstand. Mens Sovjetunionen sto for et knallhardt styre, uten demokrati og ytringsfrihet, i tillegg til at det var dårligere materiell velstand der.

 

Berlinmuren falt som følge av Gorbatsjovs nye politikk, som resulterte i at ukontrollerbare krefter ble satt løs, i tillegg til at økonomien gikk dårlig. Dessuten ble presset fra folkehavet i Øst-Europa og opprørsgruppene alt for stort. Systemet fungerte ikke lenger når den ikke hadde sin basis i folket. Et systemet må ha sin rot i folket ellers vil den aldri fungere over lang tid. Dette beviste berlinmurens fall. Folket ønsket demokrati samt å bestemme over sin egen skjebne, og når Gorbatsjov løsnet grepet og folkeviljen ble såpass stor endte det med at murens falt. Dette ga ringvirkninger i Øst-Europa og snart falt kommunistregjeringene i Øst-Europa. Og dette ble slutten på Den Kalde Krigen.

 

En slags type konklusjon som jeg, etter mitt syn, trekker på bakgrunn av denne oppgaven er at: det er forskjell på ide og praksis, og et politisk styre må ha sin rot i folket (og ikke hos en minoritet av idealister) for å være et fungerende system over lenger tid.

 

 

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Berlinmuren

http://simple.wikipedia.org/wiki/Berlin_Wall

Muren i Berlin skrevet av Reg Grant.

SPOR i TID – VERDEN ETTER 1850.

ØST-VEST-NORD-SØR skrevet av Geir Lundestad.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst