Anne Frank

Anne Frank var en nederlandsk jøde, som skrev dagbok under 2. verdenskrig.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2008.05.06

Hvem var Anne Frank?

Hennes egentlige navn er Annelies Marie Frank og hun ble født den 12. juni 1929 i Tyskland. Hun var jøde, og derfor var det vanskelig for Anne og familien hennes og resten av jødene i andre verdenskrig. Anne og faren hadde vært og kikket på en autografbok som hun tenkte å bruke som en dagbok, et par dager før bursdagen hennes. På trettenårsdagen sin, fikk hun notatboken som de hadde kikket på fra sin far, og hun begynte å skrive i fast hver dag. Hun skrev mer enn i to år om hva hun tenkte, følte og gjorde. Denne dagboken gjorde henne berømt og som ble lest av flere millioner mennesker.

 

Under krigen

Anne og familien hennes flyttet inn i en bakbygning i Nederland der de skulle bo i skjul. De hadde hjelpere som skulle hjelpe dem med å få tak i mat, men de ble ofte syke. Den tyske okkupasjonen var ikke så skremmende til å begynne med.

 

<bilde>

Bak denne bokhyllen gjemte Anne og familien hennes seg bak.

 

Mye hadde skjedd etter innbruddet. Heldigvis skjedde det ingenting de neste dagene etter innbruddet. Dagene, ukene og månedene gikk og det hadde blitt vår. Anne hadde forandret seg mye siden de flyttet inn i dekkleiligheten. Det kunne hun se både på kroppen og hva som foregikk oppe i hodet hennes. Hun hadde blitt voksen og forelsket. Anne var forelsket i Peter, men det var så vanskelig for henne for Peter var så sjenert. Peter og familien hans hadde jo snart søkt ly i samme rom som Anne og familien i nesten et år! Etter hvert kom de mer og mer overens, men Peter var like sjenert.

 

9. april 1944 var det enda et innbrudd. Det hadde vært en del innbrudd før dette, men dette innbruddet var mest skremmende. Det så ut som noen hadde sendt bud etter politiet, for noen hadde ødelagt døren til gaten. Litt senere kom politiet for å undersøke bygningen Anne og resten gjemte seg i. Når de hørte politiet undersøkte huset, holdt alle pusten og hjertene deres slo som det aldri hadde gjort. Alle ble redde av skrekk og skalv, men alt gikk heldig vis bra.

 

Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen

21. juli 1944, så hørte de masse bråk. Det var det tyske politiet som løp inn i byggingen Anne og resten gjemte seg i. De ble avslørt.

 

<bilde>

 

Hele familien til Anne satt innesperret i en celle i fire dager, så ble de overført til en leir. Hele august ble de plassert i ”straffebrakken” fordi de ikke hadde meldt seg selv og gjemte seg i stedet.

 

3. desember 1944 ble alle i leiren, satt på et tog som skulle transportere fanger til konsentrasjonsleiren i Auschwitz i Polen. De satt på toget i hele 2 dager, presset sammen i en godsvogn med rundt 70 andre. Da de kom frem, var hun heldig. For alle de som var under 15, ble gasset i hjel og Anne hadde heldigvis fylt 15. Hun ble sendt til leiren Bergen-Belsen sammen med søsteren og moren. I leiren ble håret deres klipt av, og det var vinter og veldig kaldt! De hadde også veldig lite mat. Leiren var veldig overfylt, og smittsomme sykdommer var ute og gikk, som tyfus. De sov i en overfylt brakke, sammen med et stort antall andre kvinner. Derfor var det veldig lett å bli smittet. Margot, døde en dag i mars 1945, og et par dager senere døde Anne også. Begge døde av tyfus.

 

Otto Frank, faren til Margot og Anne var den eneste i familien som overlevde hele krigen. Han hadde hørt at konen hans var død, men han hadde ikke fått noen opplysninger om døtrene sine. Det eneste han visste var at de ble flyttet til Bergen-belsen. Otto hadde flyttet inn til de som hadde hjulpet familien Frank med å gjemme dem, Jan og Miep. Miep hadde tatt vare på dagbøkene til Anne, så hun gav dem til Otto. Otto begynte å lese dem med en gang og var veldig forbløffet over det Anne hadde skrevet. Otto ville oppfylle Annes drøm om å bli forfatter. Sommeren 1947 ble Annes dagbok utgitt i et opplag på 1500 eksemplarer. Boken ble oversatt til mange språk og i dag er den gitt ut på 55 språk. Det ble solgt mer enn 20 millioner eksemplarer av den.

 

Trine i Anne Franks situasjon

Hvis jeg hadde vært Anne Frank, og fått gjøre det jeg ville, tror jeg nok ikke jeg hadde vært så flink til å skrive i dagboken, men det er vel fordi vi ungdommer i nåtiden er late og gidder nesten ingenting. På den tiden var det vel veldig stort å få en dagbok, så jeg tror nok det var veldig stor stas når Anne fikk den. Dessuten var det ikke så mye annet å gjøre i dekkleiligheten enn å være musestille og bare sitte der, lese og vente.

 

Jeg tror nok jeg hadde skrevet for hver dag, skrevet hva som skjedde i rommet, hva jeg tenker, forholdet til de andre i rommet, følelser, fortiden og lignende. Jeg ville ha gjort mitt beste for å overleve, og at de rundt meg skulle ha det bra. Når ”jeg” blir funnet, ville jeg ikke gjort motstand, for da kunne det jo ha skjedd noe verre som for eksempel at jeg hadde blitt drept. Jeg ville bare ha ventet for å se hva som kommer til å skje og bare tatt det med ro. I konsentrasjonsleiren vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort. Det var jo sykdommer der og de fleste ble vel smittet. Anne og søsteren sov jo i en overfylt brakke, men jeg ville prøvd å sove en annen plass så jeg ikke hadde blitt smittet. Problemet er vel at det var ingen andre plass å sove? Det var jo midt på vinteren, så det hadde blitt veldig kaldt hvis jeg skulle ha sovet ute. Da hadde jeg nok fryst i hjel ute i kulden. Det med å unngå å bli smittet er veldig vanskelig. Så dette var en veldig vanskelig avgjørelse!

 

I så fall fikk denne fordypningsoppgaven om Anne Frank meg til å tenke på hvordan det ville ha vært å være henne, og hvordan jeg hadde klart å overleve hvis dette hadde skjedd meg.

 

 

Kilder

http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=5468

http://www.daria.no/skole/?tekst=6764

http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Frank

http://en.wikipedia.org/wiki/Jan_Gies

http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Frank

 

<bilde>

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst