Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Faderen" av Bjørnstjerne BjørnsonSkriv ut Utskrift
Tolking av Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling "Faderen".
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Novella ”Faderen” er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Den er en av hans mange bondefortellinger, som alle er ment å skildre motsetningene vi står ovenfor på ulike tidspunkter i livet; samfunnsnormer og moral kontra kraft, lengsel, villskap og hevnlyst. Temaet i novella er hvordan ulike hendelser i livet vårt påvirker hvilket syn vi har på livet, og i hvilke tilfeller livet er meningsfullt.

 

”Faderen” handler om en velstående mann som kommer til presten for å forsikre seg om at gutten hans blir behandlet best mulig, og bli lagt merke til av flest mulig, under de store markeringene i livet. Faren, Thord Øverås, oppsøkte først presten i forbindelse med sønnens dåp. Han betaler så presten for at sønnen skal døpes alene, så ingen andre får dele hans oppmerksomhet. Men i denne første dialogen legger presten til idet Thord skal til å gå: ”gi Gud, at barnet må bli deg til velsignelse!”. Seksten år senere kommer Thord tilbake igjen, da for å forsikre seg at gutten skal få den gjeveste plassen i kirka under konfirmasjonen. En tredje gang kommer Thord i sønnens ærend til presten. Denne gangen stiller han opp mannsterk, og med et støynivå som ikke er dagligdags på prestens kontor. Thord Øverås’ sønn skal gifte seg med bygdas rikeste jente! Thord konstaterer overfor presten at han nå er ferdig med sønnen, tar farvel og går. To uker etter tinglysingen ror Thord og sønnen over vannet til Storliden for å prate om det forestående bryllupet. På vei ut faller sønnen ut i vannet, stivner nesten med det samme, og går under. Thord sitter hjelpeløst tilbake og stirrer på det punktet der sønnen forsvant. Videre fortelles det at han rodde og soknet rundt det stedet sønnen gikk under i hele tre dager og tre netter, hvorpå han omsider ble funnet.

 

Omtrent et år senere dukker Thord atter opp hos presten; presten hører at noen fomler med låsen, og går for å hjelpe vedkommende inn. Denne personen var lutrygget, mager og hvit i håret. Presten brukte litt tid for å kjenne igjen Thord, så mye gamlere har han blitt på et år. Thord forteller at han har solgt gården, og vil gi halvparten til de fattige. Presten avslutter med ”nu tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse. Thord svarer så ”ja, nu tenker det også selv” med to tårer rennende nedover ansiktet.

 

Novella starter med en kort introduksjon av Thord Øverås, som omtales som ”den mektigste mann i dette prestegjeld”. Han beskrives som høy og alvorlig. Det er tydelig at Thord vet han er den mektigste mannen i bygda, og at han har selvtillit. Novella har ei kronologisk oppbygning, og fortelleren er som ei flue på veggen; han observerer alt som skjer, men han tar ikke del i handlingen. Han refererer direkte dialoger og forteller hva som skjer uten å gå inn på karakterenes tanker og følelser. Et eksempel på dette finner vi i de siste setningene av novella; Thord og presten blir enige om at Thords sønn har kommet ham til velsignelse, og selv om dette er følelsesmessig tungt for Thord hører vi bare at to tårer rant nedover hans ansikt. Det skildres dermed ingen følelser i denne novella, vi får bare fortalt at han er lei seg, selv om det er en følelsesmessig ladet historie.

 

”Faderen” har de fleste novelletrekkene inkludert; det er få personer som er delaktige. Her har vi presten og Thord som reelle aktører, pluss at sønnen blir en del omtalt selv om han aldri selv er aktiv i handlingen. Under tinglysingen står det at Thord stiller mannsterk, men de som følger han har ikke noen merkbar funksjon i sammenhengen, så de kan utelates. Handlingen foregår også på et begrenset antall steder. Her er det kun på prestens kontor, og en kort sekvens ute i robåten handlingen finner sted. På et punkt bryter dog ”Faderen” med novellens natur; handlingen foregår over en mannsalder. Men dette er ikke videre merkbart, siden hendelsene knyttes såpass direkte sammen.

 

Presten har, mest sannsynlig, på historiens nåtid høy status i samfunnet, og jeg forstår det slik at pengegaver gjør underverker med tanke på hvem som blir prioritert først ved ulike anledninger. Thord blir ikke mer direkte skildret enn i starten av novella, der det står at han er bygdas mektigste, høy og alvorlig. Men det som er interessant er hvordan han blir indirekte skildret utover i historien; fra sønnens dåpsdag og til den dagen han skal konfirmeres har seksten år passert, men presten ser ikke noen betydelig forandring på ham, på tross av at han var blitt seksten år eldre. Presten sier det slik: ”Du holder deg godt, du Thord.” Thord svarer at han heller ikke har noen sorger. Dette kan tolkes tilbake til temaet i novella; Thord føler at alt går på skinner, og at livet er meningsfullt. Ved deres tredje møte sies det ikke noe om eventuelle forandringer på Thord, så jeg tolker det dit hen at det heller ikke nå er noen dramatisk endring på ham. Men idet han returnerer hos presten et år etter at sønnen så tragisk døde, kjenner presten ham knapt igjen. Han famler varsomt med låsen i stedet for å komme stolt inn. Han har blitt gammel, grå og lutrygget, og bærer tydelig preg av å være utmagret. Det man kan lese ut i fra dette er at Thord ikke lenger føler lykke og stolthet, men i stedet sorg og ydmykhet. Han føler nok i tillegg at hans storhet ikke lenger er av noen betydning. Han velger å donere bort halvparten av sin gårds verdier til bygdas fattige, og innser at ikke bare det å fremheve sin egen storhet er av verdi.

 

Bjørnson er tydelig preget av folkediktningen. I novella ”Faderen” er det tatt i bruk flere litterære trekk som stammer fra folkediktningen; det er tre møter med presten der Thord kommer for å fremheve seg selv og sønnen gjennom pengegaver til presten. Sted og tid er også ukjent; det nærmeste vi kommer et geografisk sted er ”i det prestegjeld”, som er nokså tynt, og det er ikke engang antydet et tidspunkt for historiens nåtid. Det som også er felles for denne novellen og folkediktningen, er det at det kun er spenningstoppene som er tatt med i historien. Det er de tre møtene mellom Thord og presten, den fatale roturen og det siste møtet mellom Thord og presten der Thord har forandret seg helt som menneske.

 

Bjørnson er også påvirket av de norrøne sagaene. Noen fellestrekk er vektleggingen av troverdighet i historien, og den objektive synsvinkelen. Hvis vi tolker det dit hen at Thord Øverås er bygdas ”konge”, finner vi likhetstrekk mellom kongesagaene og denne novellen. En kongesaga hadde i oppdrag å presentere en konges liv kronologisk. Det er det som er gjort med Thord; livet hans plir presentert i kronologisk rekkefølge, der spenningstoppene er prioritert. I kongesagaene følger det alltid en vurdering av kongen til slutt: Thord bærer preg av hovmod og selvgodhet gjennom hele historien, helt til den lille epilogen til slutt, der hans forandring blir tydeliggjort. Hans vurdering kan summeres opp til å bli at han har lært av sine feil, og er villig til å betale sin del til de som er svakere stilt i samfunnet.

 

Novellens problemstillinger er i høyeste grad aktuelle i dag. Arroganse og ”pengegaver” er holdninger og verdier som alltid vil være i enhvers interesse. Dette med familiens status i samfunnet er muligens på vei ut, men er nok fortsatt aktuelt for en del.

 

I en del tilfeller vil makt medføre arroganse; om noen for eksempel oppnår en høy militær rang, vil det bli relativt lett å oppføre seg arrogant ovenfor de som er inne på førstegangstjeneste. Et annet, og mye verre, tilfelle er ved rasisme. Når noen fra et folkeslag mener at de er mer verdt enn noen fra et annet folkeslag oppstår det lett en rasekonflikt basert på arroganse; den ”beste” av de to kan vise tydelig at den andre er ham underdanig og underlegen. ”Pengegaver” er også et velkjent fenomen. Et hverdagslig og akseptert eksempel er dette med kausjon; om du har gjort en forbrytelse, dette er det forhåpentligvis restriksjoner på, kan du mot en viss sum kjøpe deg ut av problemene dine. Slike pengegaver er jo aktuelle i de aller fleste situasjoner ellers også; for eksempel menneske- og narkotikasmugling, klatring på rangstigen på jobben eller ganske enkelt få ”venner.” Dette med familiens status i samfunnet er kanskje litt mindre aktuelt nå enn tidligere. Før bodde familien på sitt sted, faren lærte opp sønnen i sitt yrke og så videre, mens det i dagens samfunn er sjelden at en sønn bor hjemme mye lenger enn eventuelle unnagjorte studier på hjemstedet. De fleste oppsøker nye steder, og er trolig mer opptatt av å bli akseptert og respektert for den du selv er, enn hvem bestefaren din var, og hva han gjorde for den lokale grenda.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish