Peter stod ved gjerdet. Hele kameratgjengen hadde vært i dyreparken. Men nå var de gått hjem på grunn av alt regnet, men selv om Peter var blitt søkkvåt, ville han se bjørnen før han drog hjem.

Han hadde gått til gjerdet for å se etter bjørnen som kammeratene hans hadde snakket om. Gjerdet var høyt og det hadde pigger på toppen. Innenfor kunne Peter se sporet der bjørnen hadde gått og han kunne også se hullet til hiet bjørnen hadde laget. Ved siden av hiet var det et stort tre som bjørnen sikkert hadde klatret i. Barken på treet var flere steder kloret av.

Peter ropte på bjørnen samtidig som han dunket i gjerdet. Plutselig så Peter et lite bjørne hode titte ut av hiet med et nysgjerrig blikk. Peter rakte hånden mot bjørnen. I hånden hadde han litt bacon chips fra tidligere om dagen. Den store bjørnen slet litt med å komme ut av hiet, men klarte det til slutt, og kom mot Peter. Pelsen til bjørnen var søkk våt, den hadde nok vært ute og lekt under det kraftige regnskyllet tidligere på dagen.

Det så ut som om bjørnen hadde fått mye mat. Den hadde kjempe tykk mage og en brun pels som var litt raggete.

Bjørnen strekte seg opp mot hånden til Peter som fortsatt var utenfor gjerdet og klarte så vidt å få tak i chipsen da Peter kastet den inn. Så slikket bjørnen seg rundt munnen og åpnet den.

hei!! Få ut hendene fra buret. Bjørnen kan bite av hendene dine. Det var vakten. Han var helt rød i fjeset. Det var tydelig at det var unger i parken. Gå heller bort til omvisningen. Så får du vite hva bjørnen kan gjøre, ropte vakten med den sterke stemmen sin. Jeg gikk til omvisningen for å ikke få trøbbel.

Ok, da skal vi ha litt fakta om bjørnen, sa omviseren. Bjørnens latinske navn er Urusus Arctos. Bjørnen kan bli opp til 2,5 meter lang og veier 100kg-350kg, sa guiden med en typisk guide stemme. Jeg syntes det var litt kjedelig å begynte å trenge meg ut fra folke mengden. Det var sikkert over 100 folk her. hvorfor? Hva var det som var så kjekt med å høre på fakta hele dagen? Jeg gikk tilbake til bjørnen bare for å se om den hadde det bra, men den var ikke der. Det var tydelig vis ikke bare jeg som visste det. For bak meg gikk to sikkerhets vakter. Inn i.. nei, de stod bare å skalv utenfor. Eee… Hvor er bjørnen, mann?, spurte en av sikkerhets vaktene. Vet ikke kanskje utenfor buret, pyse! Sa den andre med litt ertene stemme. Mann, kan ikke du gå inn du da? Nei du kan gå inn! Ok, ok, pysen begynte å låse opp buret. Rundt og klikk. Der! Nå er var den åpen. Pysen gikk inn. Sakte, hvisket han til seg selv: sakte snart er jeg ute fra buret.

Her er det ingenting! Skrek pysen. Ingenting annet en et hull i gjerdet…, sa pysen med en skjelvende stemme.

Resten av dagen gikk så for at jeg nesten ikke husket det som hendte i dyre parken. Men om natten husket jeg det og begynte og drømme:

Peter vi skal på hytta, du kan sove hos Moses eller være med oss på hytta. Jeg valgte så klart hytta. Ikke fordi jeg hadde noe imot Moses fra bibelen, men denne Moses var en gammel og ekkel mann som hadde grå grønt hår og hadde sikkert stjelt masse når han var ung.

For å komme til hytta måtte vi kjøre bil i to timer og ta båt i 5 min. og til slutt gå i 15 min. Det var en lang tur, men jeg sov hele tiden.

Fremme! Ropte mamma med høy stemme. Hysj, svarte pappa med en gretten hvisking. En av dere skal gå ut av bilen. Vet du hvem jeg snakker om?, spurte pappa. Nei, hvem?, spurte mamma med et nysgjerrig utrykk. Det er deg det...

Etter den ubetydelig konflikten i bilen og etter at jeg hadde bæret ut tingene mine fra bilen. Gikk jeg ut, jeg hadde tenkt meg på en liten oppdagelsesreise, men bare i ti minutter eller litt mer. Det var et stort fjell noen meter i fra hytta. Fjellet var ganske stort, men jeg syntes det så litt mindre ut, Men etter noen sekunder med grubling og tenking ombestemte jeg meg og drog inn i skogen. Skogen var mørk og ufyselig. Mamma hadde fortalt at det ikke fantes bjørner i denne skogen, men jeg hadde alltid tvilt litt på den forklaringen. Derfor gikk jeg ofte i skogen for å utforske den. Jeg hadde noen vanlige plasser å gå til, men nå ville jeg gå en annen plass. Etter at jeg hadde gått en stund måtte jeg krysse en bekk den var ganske liten, men litt lenger oppe i bekken så jeg en litt stor og rund brun ting. Den bare stod der, men plutselig snudde den seg rundt og så mot meg. Det var en bjørn den samme som hadde rømt fra dyreparken. Jeg tenkte at jeg skulle stå helt stille, men bjørnen var vant til å se folk som stod helt stille så den begynte å springe etter meg. Æaæe! Hjelp!.......

Peter går det bra eller! Det var mamma. Du må ha hatt en drøm, sa mamma med rolig stemme.