Lena

En historie om en alvorlig syk jente, Lena, som til slutt må gi tapt for kreftsykdommen.
Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2008.12.06

Når som helst. Tenk det, når som helst ett skremmende ord synest Lena. Hun sitter på berget nede ved sjøen. Det lyse blonde håret skinner som en stjerne i den vakre solsteiken. En svak bris blåser i ansiktet hennes, medan en tåre renner sakte nedover høyre kinn. Hun og mora hennes hadde vert hos legen i dag. Det er desverre ikke noe mer vi kan gjøre, så du har ikke så lenge i gjenn. Det kan skje når som helst, men mest sansynlig en til to uker. Men vi vet ikke sikker, beklager. Lena hadde bare sotte der å stirret ut i lufta å ikke sagt ett ord. Mora hennes hadde grått å spørt legen om det ikke var noe di kunne gjøre, men legen hadde bare ristet på hodet og sagt «dessverre» Lena hadde nå kjempet i ett år mot denne forbaskede kreften og nå hadde alså den vunnet.

 

Så nå sitter Lena alene på berget nede ved sjøen å bare stirrer ned i sjøen som glitrer så vakker av solskinnet. Hun håper i hvert fall at det er en uke så får hun bli ferdig med skolen akkurat for det er en uke til sommerferien og om kvelden siste skuledagen er hun inviter på fest av Kristian en gutt i klassen som har invitert hele klassen. Han skulle skaffe drikkevarer og. Hun gledet seg sånn så hun ville oppleve det først for hun ville ikke skuffe kjæresten Kevin heller.

 

«Lena! Jenny er her!» det var mora som ropte. Lena hadde invitert bestevennina Jenny for å si dette grusomme. «hei» Jenny satte seg attmed ho. «hei». «hva var det som var så viktig?» spurde Jenny.

Lena ville bare få sagt så hun gikk rett på sak. «jeg kommer til dø» sa hun. «hahaha ja den va god, slutt å kødd om sånt da» lo Jenny. «vær så snill Jenny, dette er ikke morsomt. Det er sant, jeg har hatt kreft nå har den vunnet over meg. Jenny ble helt sjokka. «men..men..du» «når som helst kan det skje men håper det går minst en uke vertfall, jeg vil på den festen til Kristian og bli ferdig med skolen. Tårene til Jenny hadde bjynt å komme. «jeg vil ikke miste deg» sa hun å klemte Lena. «Hva skal du si til kjæresten din? Han kommer til å bli knust.» «jeg vet» kviskra Lena.»jeg vet»

 

Den kvelden hadde hun gått hjem til Kevin å sagt det. Med engang han hadde opnet døra så kjennte hun kriblinga i magen og at hun ble varm over hele seg, Så sjønn kjæreste hun hadde. Det mørke håret, di brunne flørtende øynene og den muskuløse kroppen, tenk at hun snart skal forlate han. Hun fortalte alt til kjæresten sin og som Jenny sa, han ble helt knust. Hele den kvelden hadde hun sittet å trøstet han, mens han hadde grått på skuldra hennas. Det var virkelig vondt å se han så ulykkelig.

 

Hele den uka hadde Lena delt opp at ho var med familien en dag, vennina en dag og kjæresten en dag. Ho gikk på skolen som vanlig å fortalde til hele klassen at ho kom til å dø. Alle ble helt knust for di likte Lena. Ho var ei snill å kjekk jente som var venn med alle. Siste skoledag gikk fort forbi og da klokka ble så mye att di var ferdig for dagen sprang alle ut å jubla å ropte»endeli sommerferie» alle untatt Lena hun hadde ikke akkurat så mye å gle seg til, jo festen i kveld. I dag hadde hun kjent seg ør å kvalm heledagen og veldig svak. Hun visste det nermet seg slutten, men på festen skulle hun om hu så måtte gå som gjenferd.

 

Da kvelden kom så hadde hun det kjempekjekt med klassekameratene sine. «går det bra med deg Lena?» spurde Jenny. «du ser så blek ut» «hm? Jada alt er bra med meg.» svarte Lena. Men hun kjente seg så svak, men det ville hun ikke si nå, for nå skulle di ha det kjekt.

 

Da festen var slutt så ble Kevin med hjem til Lena for å overnatte. Di låg der i senga å bare flørtet med hverandre. «Jeg elsker deg Lena» hvisket Kevin. «Jeg elsker deg og» Sånn låg di en stund å flørtet med hverandre før di sovnet. Den natten døde Lena.

 

Neste dag var alt bare trist. Kevin var utrøstelig, han hadde prøvd å vekket kjæresten sin men da oppdaget han att ho ikke pustet. Tenk kjæresten hans hadde død iarmkroken hans. Han hadde vaknet i natt av att ho hadde sagt farvell. Han hadde skjønt noe va galt men han sovnet igjenn. Så dom så han va.

 

Lena hadde skrevet ett brev for noen dager siden til Kevin der det stod.: Kjære Kevin my lover:) nå når du leser dette er jeg dessverre borte. Jeg visste at natten i natt var den siste jeg hadde med deg for jeg har kjent meg så svak i det siste. Nå har kreften vunnet over meg. Ønske mitt var å få dø hjemme i senga med deg. Nå må du love meg å ta godt vare på deg selv å pass godt på bestevennina mi og familien min og fortell dem at jeg er glad i dem. Å du elsklingen min, jeg elsker deg så høyt at du aner ikke. Nå må du ikke la sorgen ta overhånd, du må finne den perfekte dama nå og leve lykkelig for min skuld, jeg er med deg alltid vettu i hjerte ditt. Farvell Kevin. Takk for alt den gode kjærligheta jeg fikk av deg! Nå skal jeg videre til noe jeg ikke aner hva er.

 

Begravelsen hennes ble den vakreste begravelsen noen sinne. Det var helt fullt med folk. Venner, slekt, naboer til og med læreren. Da kista ble senket i jorda grein alle. Nå kommer den vakreste engelen til himmelen!

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst