Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Din gamle gærningSkriv ut Utskrift
Vi fikk i oppgave å skrive en tale til et familiemedlem som skulle fylle 50 år. Resten var bare fantasi :O
Bokmål - AnnetForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Kjære Per. 50 år den dag i dag. Er du egentlig klar over det? Jeg vet du synes at du begynner å bli gammel, men det synes absolutt ikke jeg. Selv om vi er brødre må jeg si at utseende gikk i din favør. Der har du ingenting å klage på og du er fortsatt like morsom som for 30 år siden. Kanskje humoren har forandret seg litt siden vi var unge studenter, men det skulle jo bare mangle. Tenk bare på så mye kunnskap og erfaring du har fått gjennom årene. Spesielt i å være en ”rakkerunge”, men det kommer vi tilbake til senere.

 

Når det gjelder utseende så er den eneste forandringen som jeg kan se er at du har begynt å få litt grått hår på toppen, om du har grått hår nedentil tror jeg ikke jeg spør om. Du har en helse som mange er sjalu på og har en usedvanlig spenstig kropp. Dessverre skulle man tro at jeg kunne klare eller i alle fall gi deg en utfordring når vi spiller, men jeg har ikke en sjanse til å slå deg i tennis. Du håndterer den rekkerten som om det bare var du og den i denne verdenen. Ikke nok med det så har du fortsatt kvinner som sender flørteblikk til deg i alle aldre og du er enormt ettertraktet av motsatt skjønn på internett sider som "facebook" har jeg lagt merke til. At din kone kan bli litt sjalu til tider forstår jeg godt, men jeg ser også at du bare elsker henne og ingen andre.

 

Når jeg tenker tilbake på alt vi har opplevd må jeg nesten bare le. Vi må jo ha vært gærne. F. eks den ene gangen da vi var omtrent 10 år og det var sensommer. Det var fortsatt varmt og solen hadde ikke gått ned. Planene den dagen var at vi skulle dra til ”Svartdopen” å bade, men selvfølgelig gikk ikke det. Du hadde så utrulig lyst til og finne på noe sprell. Du fortalte meg planen om hvordan vi skulle ta eplene fra fru Hansen. Først springer vi over gjerdet, så tar jeg eplene og du ringer på. Jeg husker du kalte planen ”idiotsikker”. Dessverre var ikke planen så ”idiotsikker”, fordi eplene var litt gamle og du tok bare nok epler til deg selv.

 

Jeg må trekke fram den gangen da vi hadde flyttet til Tromsø for å studere på Tromsøs Universitet. Det er antageligvis den tiden jeg kommer til å huske mest i hele livet mitt. Året var omtrent 1975 og San Paulo hadde akkurat vunnet VM for klubblag noe som vi var veldig glade for. Vi hadde akkurat begynt å få skjegg og hårfrisyren lignet noe på en afro med midtskill. Du hadde ikke kviser, men det hadde jeg nok av. Du snakket med jentene og storkoste deg der du satt rundt 5 stykker. Jeg var usikker p.g.a. mitt utseende og trodde at alle stirret på kvisene mine så jeg trakk meg unna. Det var da du traff Mona. Jeg så det med en gang, kjærlighet ved første blikk. Jeg tror du viste det og da at dette kom til å vare lenge.

 

Hybelen vår var så liten at vi hadde akkurat plass til 2 kofferter og to senger, men toalett og slik måtte vi dele med de andre beboerne. Hvis jeg ikke husker feil så var jeg så nervøs før eksamen at jeg spydde på alle klærne mine som jeg skulle ha på den dagen, noe som gjorde meg nesten om til et nervevrak. Jeg sa at du måtte hjelpe meg på en eller annen måte, og det gjorde du så absolutt. Uten å tenke tror jeg så gikk du med hammeren i handen mot brannvarselen og slo i veggen og glasset knuste. Du sprang til rommet vårt uten at noen så deg. Så kom en forferdelig lyd. ”Alle elever må evakuere området” sa rektoren på høytaleren. Jeg kunne ikke tro det jeg hørt. Det endte med at jeg fikk utsatt hele eksamen med en dag og at du fikk 2 timers gjennsitting for holding av informasjon.

 

Nå vil jeg si litt om Per som voksen. Du har stilt opp for meg og familien i både gode og vonde tider. Det var du som anbefalte meg om å søke jobb som avisjournalist i Brønnøysund avis og nå jobber jeg for Dagbladet og reiser rundt om i verden, takk for det Per. Også da vi fikk vite at mamma hadde kreft var det du som fikk meg til og heller glede meg over minnene vi har hatt sammen, istedenfor å sørge over det vi har tapt. Jeg tror mamma er veldig stolt over deg Per. Du har fått akkurat den jobben du elsket, en nydelig kone og 3 vakre barn. Jeg ser allerede at de har likhets trekk med sin far. Det glimtet i øye som sier at ”her er jeg”!

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish