Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Mine aller beste venner.. og Tina

Mine aller beste venner.. og Tina

En fortelling om vennskap og intriger.

Skrevet i 8. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
21.02.2009
Tema
Vennskap

- Kommer du eller? Karoline ropte etter meg der hun stod på toppen av bakken og vinket ned til meg. Jeg pustet for livet. Karoline trente minst tre ganger i uken, utenom gymtimene, og var i alle fall dobbelt så sporty som meg. Vi brukte som regel å sykle alle fire. Jeg, Cecilia, Merete og Karoline, men Cecilia og Merete hadde begynt tidligere enn oss i dag. Vi var alle i samme klasse, men i noen fag var klassen delt i to og da var jeg bare på gruppe med Karoline, eller Karro som hun foretrakk å bli kalt. 

 

Endelig tok jeg igjen Karoline som alt var i gang med å ta seg en røyk der på toppen. Hun av alle burde vite bedre, men i det siste hadde hun stadig stjålet noen av mora si. Hun prøvde å slutte, men det er tydeligvis ikke så lett som man skulle tro. -Endelig! Hun tok røyken ut av munnen og slukket den, før hun la den tilbake i pakken. -Så god som ny! Kom igjen nå!

 

- Og hva tror du om det? Susanne? Jeg kvakk til. -Hva? Noen lo. Merete så litt oppgitt på meg. Melinda sukket. -Vet du hva en temasetning er, Susanne? Hun så utfordrene på meg. -Ehh.. Nei, men det har vel du tenkt å fortelle meg.. ? mumlet jeg spydig. Mer latter. -Det har du også, når du sitter igjen!

Ånei, ikke gjensitting! Det var egentlig ikke likt meg å svare sånn, men jeg er bare drittlei av denne forbannede skolen. Jeg vet jo at Melinda er altfor sjenerøs med gjensittingene, dumme meg! Jeg var fristet til å slå meg selv i hodet, men det hadde sett veldig teit ut, så jeg lot være.

 

I friminuttet kom ”gjengen” bort til meg. -Hei, hva var det der ’a? Merete så rart på meg.

-Hva da? Jeg spilte uvitende, selv om jeg visste hun siktet til den uheldige kommentaren min. -Hei Merte, ikke vær så skinnhellig da! Karoline blåste en røykring på henne. Hun hostet og sa: -Ikke kall meg Merte har jeg sagt! Og, den kommentaren hun sa til Miranda var helt unødvendig, vi skulle jo på senteret etter skolen jo! Cecilia blandet seg inn: -Det er sant! Åh, Suss! Du lovte å hjelpe meg å finne igjen den toppen vi så på fredag! Jeg og Cecilia hadde vært på senteret så sent som i forrige uke og da fant hun en nydelig topp som passet henne perfekt, men hun hadde glemt kredittkortet sitt og hadde vært nødt til å gjemme toppen blant andre klær for å sikre seg at hun skulle få den, siden det bare var en igjen. -Suss, du veit hvor glemsk jeg er! Jeg husker ikke hvor vi la den en gang! Hun trippet fortvilet fram og tilbake. Karro himlet med øynene. -Let it go, Cess. Cecilia kremtet et fornærmet ah! Og gikk. 

 

Noen ganger lurer jeg på hvordan vi i det hele tatt ble venner og hvorfor. Alle fire er totalt forskjellige! Jeg har kjent Karro siden barnehagen. Hun er lett å være med, ikke mye drama med henne. Hun henger som regel med guttene i klassen når hun ikke er med oss. Hun har alltid på seg posete klær (gutteklær, som vi kaller det selv om hun nekter), håret er som regel flettet i brune, rufsete fletter med mindre når hun noen ganger klipper det helt kort (guttehår) og setter det i en ”inntresang” fasong (et slags pigghår eller noe, egentlig ganske kult). Hun er tynn, men skjuler alle hennes feminine former under klærne sine. Vi to ble kjent med Merete i tredje klassen. Hun flyttet hit fra Oslo, der hun hadde blitt mye mobbet på grunn av hennes talenter innen skolen og de ugleaktige brillene. Hun har musebrunt hår som hun setter opp i klyper for å se ”alvorlig” ut og har fløyelsbukser og som regel stripete gensre. Hun er religiøs og jeg hadde aldri hørt henne banne, men hun er snill og en ekte venn som stiller opp når det trengs.

 

I sjette hadde vi tre blitt kjent med Cecilia. Hun var bitchen ingen andre jenter holdt ut med. For mye drama, altså Karros rake motsetning. Prioriteringslisten hennes er sånn cirka slik: 1. Meg. 2. Meg. 3. Shopping. 4. Gutta. 5. Venninner? 6. Shopping. 7. Meg. 8. Gutta. 9. Familie? 10. Meg? Ja, slik fortsatte det i det uendelige. Men hun visste om de kjekkeste gutta og hadde en utrolig motesmak så hun var grei å ha som personlig stylist. Dessuten er faren UTROLIG rik, så hun får omtrent alt hun vil, det vil si at hun er veldig sjenerøs og gir utrolige fine bursdagsgaver! Det høres kanskje ut som om vi utnytter henne, men hun er helt OK med det. Hun er jo som regel ganske snill og da, utenom når hun har PMS, oi! Da er hun ille da.. Alle jentene misunner hennes fantastiske former og det ekte blonde håret. Hun har alltid på siste mote og bruker aldri samme antrekket to ganger. Trange jeans og utringede topper er hennes sanne jeg. 

 

Mens jeg, ja, jeg er den dypeste i gjengen. Jeg drømmer om stort og smått, og har alltid noen visdomsord på lur. Jeg elsker å lese poesi og romantiske romaner. Jeg er ganske slank, men så å si alltid misfornøyd med utseendet mitt. Jeg har ingen fine former eller pupper som Cess, men som Merete alltid sier: -Gud har skapt deg sånn av en grunn!

 

Uansett, du skjønner at vi er litt av en gjeng!

 

I mårra er det audition innen dramalinjen og Cecilia hadde selvfølgelig meldt seg på, derfor skulle hele gjengen bli med henne på senteret og finne kule klær og sminke. Men nå kunne jeg altså ikke. MEN jeg har en sjanse da, hvis jeg trygler Miranda om å få slippe gjensitting. Jeg hadde vært snill hele skoleåret, så kanskje..

 

Etter siste time gikk jeg modig bort til Miranda. -Åh, hei Susanne! -Eh, ja hei.. Du, at angående den gjensittingen.. -Jaa? Hun så på meg over brilleglassene. Jeg kikket ned på de nye støvlettene mine. -Jo.. Altså.. Den kommentaren jeg sa var helt unødvenig! Jeg hermet etter det Merete hadde sagt. -Jeg beklager virkelig, jeg lover det ikke skal skje igjen! Jeg så på henne med valpeblikk. -Vel.. Jeg setter pris på at du sier det, men.. Jeg blunket engleaktig.

-Vel.. La gå da! Du skal få slippe gjensitting, men da lover du det ikke skal skje igjen? -Kors på halsen! sa jeg så troverdig som mulig og takket mens jeg gikk fornøyd ut av klasserommet.

 

Tina ropte på oss bakfra der vi gikk sorgfrie mot kjøpesenteret. Ånei, tenkte vi alle i våre stille sinn. Tina hadde fregner og røde eplekinn. Hun var egentlig fryktelig sjenert, men i det siste hadde hun bestemt seg for at hun passet perfekt i gjengen vår. Derfor hadde hun begynt å klenge noe helt sinnsykt! Vi likte gjengen vår som den var og selv Merete, som visste hvordan det var å være utenfor, prøvde så snilt som mulig å holde seg unna henne. For ikke bare var hun klengete, hun luktet også forferdelig, hun så forferdelig ut (sorry) og hun baksnakket som fy, selv Cecilia som elsket å baksnakke synes hun ble for mye. Tina baksnakket alle som hadde vært grei mot henne bare for å klatre opp på rangstigen, noe som mislyktes forferdelig. Hun hadde i det siste prøvd å være hver og en av oss. Først var hun Karro, hun hadde kledd seg i gutteklær og prøvd å røyke. Det hadde endt med et forferdelig hosteanfall og hun fikk ikke puste og det ble mye styr. Vi lo oss halt i hjel, til og med hellige Merete felte en lattertåre ved synet av Tina som hostet og skrek. Deretter hadde hun vært Cecilia (det måtte bare ende fælt, Cess hater at folk hermer etter henne). Hun hadde kledd den uformelig kroppen sin med trange jeans og BH’er i størrelse 75C under utringede topper, noe som så helt latterlig ut siden hun ikke hadde noen pupper i det hele tatt og plutselig var de gigantiske! Vi fikk oss i alle fall en god latter, mens Cess raste og sa at hun ikke så slik ut i det hele tatt. Det ble bare bedre og bedre (for oss) da hun skulle flørte med klassens kjekkeste gutt. Da virket hun plutselig ikke sjenert i det hele tatt. Hun blunket til han med alt for mye maskara på og prøvde å virke sjarmerende. Verst ble det (for henne) da hun skulle le Cess søte og trillende latter og hun hørtes ut som en stukken gris. Hele klassen lo seg halvt i hjel og stakkaren Tommy så ut som han var med på ”Punk’d”. Alle lo i en uke etter det. Så skulle hun prøve seg som Merete, skrekk og gru. Hun tok på seg null sminke (Merete er helt for den der naturlige look’en) og digre briller. Hun kledde seg også i stripete gensre og fløyelsbukser. Bare det gjorde at hun så dobbelt så latterlig ut som Merete gjør. Da hun i klassen skulle svare på et spørsmål og tok helt feil, ble det enda verre. Hun prøvde å overbevise læreren om at hun hadde rett ved å si ting som: -Men ifølge mine kalkulasjoner… og -Jeg er helt sikker på at det er riktig, jeg har dobbeltsjekket det både en og to ganger. Oppsummering: Enda en latterfyllt uke. Nå ventet jeg bare på at hun skulle kle seg ut som meg, men det hadde enda ikke skjedd. 

 

Nå kom hun løpende etter oss og vi stoppet motvillig, tross Karros ide om å gå videre og late som vi ikke hadde hørt henne. Hun kom pesende opp på siden av oss og spurte hvor vi skulle. Det rødaktige håret var som flettet i sine vanlige, kjedelige fletter. Tina var ikke feit, nei da, men hun var ikke tynn heller. Hun hadde ingen former og så ut som ja, en gutt, bortsett fra øynene og håret da. -Senteret. sa Merete motvillig. -Kult, kan jeg joine eller? Hun begynte å gå videre uten å vente på svar. -Tydeligvis.. mumlet Karro misfornøyd. -Så hva skal dere på senteret da? Tina smilte og prøvde å passe inn. -Hmm.. Nei si det.. Shoppe kanskje.. Cess sendte henne et irritert blikk, men Tina lot seg ikke stoppe. -Åh, skjønte DET da! Hihi, men hva lissm? Måten hun sa Lissm på, gjorde at jeg følte en forferdelig trang til å dra til henne, men jeg lot være. -Klær for det meste.. Endelig holdt Tina kjeft og gikk stille ved siden av Cess i omtrent ti sekunder. Ny rekord! -Så Cess, har du peila deg inn på en ny søt gutt da eller? Hun fniste hysterisk og jeg så at Cess se på henne med et what-the-hell-was-that? blikk. Men hun tok seg sammen og mumlet surt: -Jeg peiler meg ikke inn på gutter, de peiler seg inn på meg.. Tina fniste høyere og folk snudde seg å så rart på oss. Jeg fikk lyst til å dø av skam. Hvorfor tok jeg ikke den gjensittinga?

 

Etter utallige spørsmål fra Tina, var vi endelig framme ved senteret. Vi gikk innpå H&M. Cess løp straks og fant toppen hun hadde gjemt. Dårlig hukommelse my ass liksom.. Tina kom løpende etter som en valp hang etter moren sin. Det var ingen tvil om hvem hun så opp til. -Å, den er bare såå fin! Tror du de har en til eller? Jeg bare måå ha den! Da klikket det for Cess. Hun tok tak i Tina og dyttet henne inntil veggen. En overrasket Tina klynket sårt. -Hør her din lille drittunge. Hvem tror du at du er som bare kan henge med oss sånn helt plutselig?! Vi har prøvd å være kule mot deg, men nå er det for faen slutt på tålmodigheta mi! Ta og skjerp deg a, vi ble ferdig med herminga i første klassen, hvis du for faen ikke kan være deg sjøl så stikk og finn noen andre og kleng på. Jeg snakker for alle når jeg sier dette: Skaff deg et liv, i stedet for å ødelegg vårres! Vi er drittlei av deg, stikk til helvette! De siste ordene spyttet Cess rett i ansiktet hennes og jeg så at øynene hennes glødet sinne. Jeg tror jeg aldri har sett Cess så forbanna sint. Tina ble stum og kikket på oss for å være sikker på at Cess snakket sant. Vi ble plutselig veldig ubekvemme og trippet rundt og bet oss nervøst i leppa, eller det vil si, Merete og jeg gjorde det da. Karro sendte henne bare et utfordrende blikk og sa klart og tydelig fra at hun var helt enig med Cess. Jeg så tårene piple fram i Tinas øyenkrok og fikk utålelig dårlig samvittighet. Tina rev seg løs og styrtet på dør med tårene rennende. Merete prøvde fortvilet å rope etter henne, men det nyttet ikke.

 

-Så, hvor var vi. Jo, dere, burde jeg kjøpe denne buksa sammen med toppen? Jeg veit ikke, matcher det eller? Cess holdt fram en lekker jeans og så spørrende på oss. Merete ristet oppgitt på hodet og jeg så litt rart på henne. -Hva? Hun ba om det.. Cess trakk beskyttende på skuldrene. -Definitivt buksa å! sa plutselig Karro og nikket anerkjennende. Pøh, hun som ikke har peiling på mote. Cess smilte takknemlig. Plutselig så Karro og Cess noen gutter de kjente og løp bort til dem. Cess og Karro hang med gutter på to veldig så forskjellige måter. Karro hang med dem for å snakke om f.eks sport, biler og damer, ja gutta hadde for lengt godtatt at Karro var lesbisk, det kom ikke som et stort sjokk da hun fortalte det forrige måned, Karro var bestekompis med de fleste av gutta, mens Cess hang med dem på en helt annen måte og av en helt annen grunn. Hun flørtet vilt og elsket de stirrende blikkene deres. Nå stod hun og spurte og toppen hun hadde på seg var for utringet, og guttene glodde gledelig ned i toppen for å avgjøre det. Merete ristet oppgitt på hodet, mens jeg gliste rått. Cess var og ble Cess. Vi gikk bort. Merete unnskyldte seg med å si at hun stakk for å se etter Tina, mens jeg ble stående.

-Ja, Cecilia, det er fest hos meg i helga, så du må gjerne stikke bortom, ja du kan også bli med Karro, åja, du å… Han nikket mot meg og jeg nikket. Han visste ikke en gang navnet mitt..

-Ja, kanskje det.. Cess smilte flørtende. Plutselig ringte mobilen min, jeg unnskyldte meg, men ingen merket meg bortsett fra Karro som smilte svakt. -Hallo? -Jeg finner ikke Tina noen plass, det gikk en buss for fem minutt siden, kanskje hun rakk den. Jeg syns vi skal dra hjem å se til henne, hun hadde det ikke helt okei da hun dro. Merete peste andpusten inn i telefonen.

-Åh, må vi det a? -Hei, jeg veit du også gjerne vil være som Cess, men de gutta kommer allikevel ikke til å legge merke til deg så lenge du står der sammen med a, herregud Susanne! Get over it, kan du og i alle fall Karro, pelle dere ned til bussholdeplassen og hjelpe meg å finne henne litt kvikt?! Merete var irritert nå. Jeg vil da vel ikke være som Cess?! Eller jo, kanskje litt.. Merete la sint på, jeg gikk motvillig bort til de andre og hintet til Karro at vi måtte stikke. Karro skjønte det og sa til gjengen som stod rundt henne: -Hvis du er ferdig med å blotte deg Cess, så må vi stikke! Hun nikket et kort hade til gutta og gikk bort til meg. Cess ble litt snurt over Karros kommentar, men sendte gutta et slengkyss før hun kom bort til oss. Gutta stirra med tunga ut av kjeften på henne da hun gikk. Patetisk.. Vi skyndte oss bort til Merete og tok første buss hjem. -Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor vi må dra hjem til henne etter hvordan hun var mot meg.. mumlet Cess surt. -For det første, du var slem mot henne! Merete sukket.

-Og det andre var? Karro ventet surt på svar. -Hvem vet hva hun kan finne på.. Merete mumlet det siste mest til seg selv. Jeg skjønte ikke bæret av hva hun mente, men holdt kjeft.

 

Vi gikk av bussen der vi trodde Tina bodde og fant fort veien til et gammelt, brunt hus. Malingen hadde begynt å flasse av og et av vinduene var knust. På dørskiltet stod det: Her bor familien Singsak. Tina Singsak. Jaja.. Vi banket på. Da ingen svarte, åpnet Merete døra. -Hva i? spurte Cess overrasket.

-Trudde ikke du hadde det i deg! sa Karro anerkjennende. Merete himlet meg øynene og gikk inn.

-Tina?! ropte hun lavt. Vi gikk gjennom alle rommene. Helt tomt. Til slutt var det bare badet igjen.

-Tina? Vi åpnet døra og alle satte i et skrik. Der hang Tina i et tau. Ja, hang! Etter halsen. Det var like før Cess svimte av. Merete løp raskt bort og stilte seg på badekrakken og løsnet tauet. Tina deiset i bakken. Jeg tok fort litt vann fra springen og helte over henne. Merete slo henne svakt i ansiktet. -Tina, Tina! Våkn opp! TINA! Hun ropte inn i øret hennes. Cess begynte å gråte. Karro så helt sjokkert ut. -TINA!! Merete fortsatte å rope inn i øret hennes. Endelig kom Karro til hektene igjen og ringte ambulansen. Plutselig begynte Tina å hoste. Hun hostet og hostet og så seg forvirret rundt i rommet. -Tina! Merete sukket lettet. Cess fortsatte å gråte, takk-og-pris tårer denne gang. Jeg pustet lettet ut. -Hva skjer? mumlet Tina hest. -Hva var det du tenkte på?! Merete ble streng i stemmen, som en slags mor. -Jeg.. Jeg.. Tina brast i gråt. -Ingen liker meg! Jeg har ingen venner, ingen kjæreste og familien består av en sliten mor som så vidt klarer å ta vare på seg selv, langt mindre meg! Alle ville fått det bedre uten meg! Merete holdt henne i armene sine og bysset hennes som om hun var et barn. Jeg syns jeg så tårer i selv Karros øyenkrok.

 

-Kommer du eller? Karro, Merete, Cess og Tina stod på toppen og vinket ned til meg. Karro med en nikotintyggis i munnen. Da mora skulle slutte å røyke fikk hun et problem, siden hun selv ikke hadde råd til egen røykpakke, så nå hadde hun bare moras nikotintyggis som hjalp henne og glemme røyksuget. Greit, jeg var i dårlig form, men til forsvar så hadde de begynt fem minutter før meg siden jeg hadde somlet litt. Det var nå rundt en måned siden vi fant Tina dinglende etter halsen på badet hennes. Siden det hadde mye endret seg. Hun hadde vært til både lege og psykolog før hun når for et par uker siden var blitt ”frikjent” som Karro kalte det. Siden det har hun hengt med oss. Tina har sluttet å herme etter Cess. Hun har bestemt seg for bare å være seg selv, og med Cess som personlig stylist og Merete som personlig hjelpelærer og Karro som personlig livstrener og meg som ja, personlig venn og poet, har hun forandret seg mye, både på innsiden og utsiden. Hun har sluttet med all den baksnakkingen og den dritten. Hun er en av gjengen nå. Det skjedde ikke av medlidenhet, men av at når hun var litt frampå som bare seg selv, viste hun seg å være ganske så kul. Snill og morsom. Hun er gjengens klovn. Alltid en vits på lur og har god selvironi. Vi var nå på vei hjem til meg for jeg hadde en stor kunngjøring å meddele dem.

 

Da vi endelig satt samlet i sofaen på rommet mitt trakk jeg pusten dypt. -Jo, som dere vet, så har jeg og Kristian vært ut en del ganger og.. Jeg tok en kunstpause. -Ja?? Alle så forventningsfullt på meg. -Ja, jeg tror vi nå offisielt er sammen! sa jeg stolt. Min første ordentlige kjæreste. -Sånn sammen sammen? sa Tina begeistret. Jeg nikket glad. Cess sukket. -Jeg som trodde du hadde gjort det. -Gjort hva? spurte Merete dumt. -DET vel! Karro slo henne med en pute. Merete smilte flau. -Åja.. Det.. Alle brast i latter.

Jeg smilte og sa: -Jeg er glad jeg kunne dele denne opplevelsen med mine aller beste venner! Og ja, Tina også da! Alle lo og Tina kremtet et fornærmet ah! Men så brast hun også i latter og alle fire datt ned fra sofaen og rullet rundt på gulvet mens vi lo som noen galinger. Hvem hadde trodd det skulle ende sånn?! ;-)

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil