Jeg gikk min tur på stien
Forbi hjemmet til bien

Mens solen skinner, det er sol
I mitt hode, var jeg hol?

Som en hjernevasket vaskemaskin
Som tørketrommelen, i mitt sinn

Som en rose som aldri vil dø
Som min sjel, som aldri vil blø.

Mens jeg fortsatte min vandring
I mitt sinns forandring

Vandret jeg hjem
Og undret på hvem

Som skulle løfte mitt liv
Som et adjektiv

Hva er meningen, hvorfor er vi her?
Starte en krig, danne en hær?

Bare for å vise makt
Og absolutt forakt

Vaskemaskinen er tømt
Tørketrommelen er dødsdømt

Men er det egentlig slik?
Jeg er skyld i mitt eget svik

Vi går den sti vi velger å gå

Mot det ukjente, mot et hull
Livet er jo egentlig gull!