Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Er alt bedre nå enn før?Skriv ut Utskrift
Manuset til et foredrag i norsk om ungdommens oppvekstvilkår.
Bokmål - AnnetForfatter:



”Når jeg var liten måtte vi gå til skolen uansett vær og temperatur. Ikke hadde vi tv, telefon eller datamaskin. Vi måtte gå til vennene våre, selv om de kanskje ikke var hjemme, for å spørre om de ville komme ut å leke. Nei, de som er ung i dag, de aner ikke hvor godt de har det!”

 

Hvem har vel ikke hørt en leksjon som denne fra besteforeldre, oldeforeldre eller mor og far? Så fort vi nevner noe vi er misfornøyde med, er de der å pøser på med leksjoner om at det var så mye verre den gangen de var unge. Da de gikk med slitte sko hele vinteren, for de hadde ikke penger til nye. De hadde mye lenger skolevei enn det vi har i dag, og nesten aldri fri. Nei, vi som er ung i dagens samfunn vet virkelig ikke hvor godt vi har det!

 

Men har vi det egentlig så godt? Ok, vi har nok av materielle goder, som tv, data, mobiltelefon, video, Mp3, DVD, osv. Ok, sånn sett har vi det bra.

 

Skilsmisse ødelegger barna/ungdommen 

Men psykisk? Har vi det bra psykisk? Nå er det ikke lenger en bekymring om han/hun er den ”rette” , når man står fremme ved alteret. Hvis det ikke fungerer, kan man jo bare ta ut skilsmisse. Jeg er ganske så sikker på at hvis man foretok en spørre undersøkelse på hvilken som helst barne-/ungdommsskole, så er det 1/3 som har skilte foreldre.

 

Hvilke konsekvenser får en skilsmisse for ungene? Jo, de får mindre kontakt med foreldrene sine. De blir følelsesmessige ”handikappede” når det gjelder forhold, og de fleste skilsmissebarn ender opp skilt selv.

  

Skilsmissebarn har tidligst debutalder når det gjelder alkohol, sex og i verste fall narkotika. Dette gjelder selvsagt ikke alle. Debut alderen for ungdom i forhold til A.N.T og sex, har sunket dramatisk. 70% av ungdommer i 15- 16 års alderen har prøvd alkohol. 18,8% av ungdom i 15-20 års alderen sa i 2000 at de hadde prøvd en eller annen form for narkotika. Altfor mange har vært beruset og hatt sex før de går ut av ungdomsskolen. Er det ikke på tide at de naive foreldrene våkner!?

 

Kravene” er blitt så høye

Selvmord er også et aktuelt tema. Selvmordstallene både hos jenter og gutter har aldri vært så høye. ”Kravene” når det gjelder utseende er uoppnåelige. Ungdommen sulter seg, spyr opp igjen det lille de spiser og kutter seg. Alt dette bare for å ”passe inn”... Mange sier til seg selv; ” Jeg bryr meg ikke om hva andre syns om meg, så lenge jeg har det godt med meg selv...”. Dette er en løyn, selv om du selv mener noe annet! Det du ser av reklame lagres i underbevisstheten din uten at du selv er klar over det, eller vil det. Du klarer ikke å blokkere det, og det avgjør hvilke klær du kjøper, hva du har på deg, og hva du prater om. Nesten uansett hva du gjør, så blir du påvirket på en eller annen måte.

 

Ungdomspsykiatrien er fylt til randen av ungdom som sliter. Det er bare et fåtall av dem som får hjelp.

 

Spiseforstyrrelser, angst og selvskading er snart mer vanlig enn at folk bruker briller!

 

Selvskading

Selvskading kan forstås som aggressiv handlinger mot seg selv. Eksempler på ulike typer selvskading er: klore seg til blods, skålle seg med kokende vann, kutting, risping, brenning av huden, bite seg i fingrene, leppene eller tungen. Alle formene er ikke like utbredt. Hvor alvorlig og hyppig selvskadingen er, varierer veldig.

 

Det har lenge vært lite kunnskap om selvskading, og først i de senere årene vet man at følelsesmessige svik og psykiske sår som er blitt påført oppigjennom oppveksten kan føre til selvskading og psykiske problemer senere i livet.

 

Tidligere ble selvskading sett på som et mislykket selvmordsforsøk, men i dag blir det sett på som et desperat rop om hjelp og/eller en måte å takle følelsesmessig smerte, da man ikke klarer å se andre muligheter for utløp. Forskere og profesjonelle mener at selvskading er en måte å bearbeide og mestre vanskelige følelser, minner og situasjoner på. Ofte kan dette være knyttet til alvorlig omsorgssvikt, traumer eller overgrep i barndommen. En person som holder på med selvskading, kan oppleve følelser som er for vanskelige å leve med og som man ikke greier å uttrykke på andre måter.

 

Selvskading kan ofte oppleves som den eneste tilgjengelige eller mest virksomme mestringsmåten. Unge mennesker med et dårlig selvbilde skade seg for å opprettholde det negativt selvbilde. De fleste som selvskader gjør det i det skjulte, og bruker mye energi på å skjule skadene. Mens andre ikke bryr seg om å skjule dem i det hele tatt. De som skjuler det, skammer seg over atferden som de ikke alltid har full kontroll over og de kan frykte omverdens reaksjoner og avvisning.

 

Selvskading har i en del tilfeller store likhetstrekk med tvangshandlinger. I noen sammenhenger har personer som selvskader angstsymptomer som tilsvarer det personer med tvangshandlinger viser. Noen ganger betraktes selvskadingen i seg selv som en tvangshandlig, men som regel skader mange seg selv for å avlede vanskelige tanker og situasjoner. Forhold som sult, stress og tretthet kan ha sammenheng med grad og intensitet av selvskading. Konkrete smertetilstander kan medføre uro og sinne som reduserer terskelen for å vise aggressivitet mot seg selv og andre.

 

Selvskading får gjerne sosiale konsekvenser i tillegg til alle de fysiske skadene. Den som selvskader blir ofte møtt med svært sårende reaksjoner blant venner, familie, hjelpere og andre. Dette fører som regel aldri til noe godt. Det eneste dette pleier å føre til, er at selvskadingen øker i ”alvorlighetsgrad”. Personen som selvskader ender med å trekke seg mer og mer vekk fra omverden og alle slags sosiale aktiviteter for å unngå de sårende reaksjonene omverden har å komme med.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish