"Beatles" av Lars Saabye Christensen

Bokmelding av boka "Beatles" skrevet i 10. klasse (bokmål).
Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2009.10.27
Tema
Beatles

Innholdsreferat

Boka "Beatles" er skrevet av Lars Saabye Christensen og handler om fire gutter i Oslo og deres oppvekst. Tidrommet går ifra våren 1965 til høsten 1972, guttene er 13 år første gang vi treffer dem.

 

Guttenes navn er: Kim, Sebastian, Ola og Gunnar. Det hele begynner høsten 72, Kim Karlsen sitter i sommer huset til familien og tenker tilbake på sitt liv. Han finner ut at han skal skrive ned de siste årene, for kanskje det er den eneste måten han kan få en hvis kontroll på livet sitt igjen.

 

Han begynner rett på med de fire guttenes morsomheter med å stjele bilmerker på bilene rundt omkring i Oslos gater. Det blir grundig forklart at man behøver bare å vri Mercedes-merket tre ganger til venstre og merket er ditt!

 

På disse syv årene av guttenes liv får vi oppleve mye rart. Kim Karlsen løper rundt med to damer (Nina og Cecilie), og ''freaker'' fullstendig ut i fylla, og prøver å være en god venn, men det fungerer ikke like bra hver gang. Det er gruppen "The Beatles" som gjennom disse syv årene, holder dem sammen. De har faktisk planer om å starte et eget band som de skal kalle "Snafus". Men dette blir jo ikke noe av. Alle fire regnet med at de skulle få penger på konfirmasjonen til nye instrumenter, men det skjedde ikke så den lange drømmen deres ble lagt på hylla. Sebastian hoppet av hele konfirmasjons opplegget tidlig i boka. Hver gang en av de fikk en ny "Beatles" plate samlet alle seg for å høre gjennom fra seks til syv ganger i løpet av en og samme kveld. og bråk ble det når det gikk rykter om at ”Beatles” skulle oppløses og at Paul McCartney var død.

 

På skolen er det ikke altid like gøy, i vært fall ikke når karakterene ikke er som de skal. Tidlig i boken får de en oppgave om å skrive en stil om deres Fremtidsplaner, hva man skal bli når man blir stor.

- Kim skulle bli Lege i Afrika

( Noe vi fort finner ut ikke blir noe av ).

- Sebastian skulle bli misjonær i India

( ville egentlig bare reise, men fikk ikke til å skrive en stil om å bli sjømann ).

- Gunnar skulle bli pilot

( En av de vanlige guttedrømmene, dette finner vi fort ut at ikke passer for hans vedkommende ).

- Ola skulle bli damefrisør

( grunnen til at han valgte akkurat damefrisør var fordi faren hans sa at menn snart ville slutte å klippe seg, noe som stemte meget godt).

 

Ola var den eneste som fikk skryt for oppgaven dette var fordi han var den eneste i hele klassen som hadde valgt noe som passet til hans muligheter og fordi landet hadde stort behov for arbeidskraft, utseendet ville bli enda viktigere i framtiden. De andre ble nesten skjelt ut med fæle kommentarer.

Lue, læreren i 7a og klassestyrer til osloguttene var slettes ikke fornøyd med framtidsplanene til klassen.

Det ble mange dårlige stunder igjennom boken der Kim og guttene ikke treffer helt på oppgavene og ender med dårlige karakterer.

Det fantes en tredje kvinne i livet til Kim, og det var Henny, venninnen til onkel Hubert. Hun klarte det umulige, hun fikk Hubert til å tenke klarere og hjalp han å jobbe med problemene hans. Etterhvert flyttet Henny og Hubert til Paris, det gikk ikke lenge før de fant ut at de ikke passet sammen, så Hubert flyttet ut for seg selv igjen.

 

Sebastian flyttet ut etter at mora hadde fått en ny kjæreste, men det gikk rett i dass, Han havna på kjøret. Forbedringen var i sikte da han skulle møte faren i Paris, og være med til sjøs, men faren ventet og ventet, og så aldri noe til Seb. Ingen hadde en anelse om hvor Sebastian var, dette førte til at Kim, Ola og Gunnar jobbet nesten en hel sommer for å tjene opp penger så de kunne komme seg til Paris for å finne Sebastian. De leitet på kryss og tvers over hele Paris, Ikke før de holdt på med å gi opp fant de Seb tilfeldig der han satt og spilte munnspill for å tjene penger.

 

Det gikk skikkelig dårlig med han, alle de sprøytestikkene han hadde på armen så nesten ut som en ”tatovering”. Etter et rømningsforsøk fikk de dratt med han hjem og prøvde der å få han avvent fra narkotikaen. Da de alle var samlet igjen og hadde fått noe å gjøre fikk Ola plutselig brev fra Kirsten (en kjæreste han fikk i ferien som 15-16 åring og som utviklet seg igjennom brev-skriving og helgeturer) i Trondheim om at hun var fire måneder på vei med Olas sønn. Ola skulle bli pappa! De ble derfor splittet igjen og, spredd for alle vinder.

 

Kim Karlsen endte etter mange dårlige forsøk på å få dagene til å gå, opp på Gaustad Sykehus på grunn av et mentalt sammenbrudd i Oslos gater. Der fikk han besøk av Nina ( hans tidligere kjæreste) og de hadde sex, (noe som Kim ikke synes levde opp til forventningene sine) og ikke nok med det når de lå i senga, ”etterpå”, kom den lenge etterlengtede Cecilie inn, og når hun da så dem i senga sammen løp hun hulkende ut, Nina var forskrekket og kledde på seg og løp ut med tårer i øynene. Senere viser det seg at hun var blitt gravid med hans sønn.

 

På Gaustad ble han helt dopet ned på medisiner, til slutt bestemte han seg for å komme seg vekk og gjemte i hemmelighet bort tablettene. Det endte med at Ola, Gunnar og Sebastian kidnappet Kim så han kom seg vekk.

 

Boken har en relativ åpen slutt angående Kim Karlsen og hans tre venners fremtid

 

Forfatteren

Yrke: Forfatter

Navn: Lars Saabye Christensen
Født: 1953 i Oslo
Bosted: Oslo/Sortland

 

Lars Saabye Christensen er en av Norges mest populære forfattere.

Det geniale med Lars er at han ikke bare holder seg til en sjanger med veksler, han skriver både romaner, dikt, noveller og dramatikk ( i form av filmmanus). De første årene av forfatterskapet hans ble finansiert gjennom Statens lånekasse for utdanning. I 1976 debuterte han med diktsamlingen ”Historien om Gly”, og har siden det kommet ut med følgene verk:

 

- Historien om Gly (dikt) 1976

- Amatøren (roman) 1977

- Kamelen i mitt hjerte (dikt) 1978

- Jaktmarker (dikt) 1979

- Billettene (roman) 1980

- Jokeren (roman) 1981

- Paraply (dikt) 1982

- Beatles (roman) 1984

- Blodets bånd (roman) 1985

- Columbus' ankomst (dramatikk) 1986

- Åsteder (dikt) 1986

- Sneglene (roman) 1987

- Herman (roman) 1988, har også blitt filmatisert.

- Stempler (dikt) 1989

- Vesterålen: lyset - livet – landskapet (dokumentar) 1989

- Bly (roman) 1990

- Ingens (noveller) 1992

- Gutten som ville være en av gutta (roman) 1992, har også blitt filmatisert.

- Den akustiske skyggen (dikt) 1993

- Alexandrias aske (dikt) 1993

- Mekka (skuespill) 1994

- Jubel (roman) 1995

- På den andre siden av blått (diktbildebok) 1996

- Den misunnelige frisøren (noveller) 1997

- Falleferdig himmel (dikt) 1998

- Kongen som ville ha mer enn en krone (barn) 1999

- Under en sort paraply (dikt i utvalg) 1999

- Mann for sin katt (dikt) 2000

- Pinnsvinsol (dikt) 2000

- Halvbroren (roman) 2001

- Maskeblomstfamilien – roman (2003)

- Sanger og steiner – dikt (2003)

- SATS – noveller (2003)

- Oscar Wildes heis – noveller (2004)

- Modellen – roman (2005)

- Norske omveier - i blues og bilder - dikt (til bilder av fotograf Bård Løken) (2005)

- Saabyes cirkus – roman (2006)

- Den arktiske drømmen - bildebok (2007)

- Ordiord - (2007) (illustrert av Rune Johan Andersson)

- Bisettelsen - roman (2008)

- Visning - roman (2009)

Det er som romanforfatter han er best og mest kjent , de mest kjente er bøker som : ”Amatøren” (1977), ”Billettene” (1980), ”Jokeren” (1981) og ”Blodets bånd” (1985), alle spennende bøker med et slags ”thriller” – preg, har jeg hørt. Så kom ”Beatles” (1984) dette var hans store gjennombrudd. Han har nå i seinere tider kommet ut med romanen ”halvbroren” denne boken er blitt møtt med strålenes kritikker og fikk Nordisk råds litteraturpris som raver meget høyt i den litterære verdenen.

 

Hans romaner utspiller seg i Oslos ungdomsmiljøer, og "helten" er som oftest en nokså mislykket person. "Beatles" (1984) er hans mest kjente bok, og gir en genial skildring av gutters oppvekst i 1960-årene. Boka gir et godt innblikk i 1960-årenes Oslo, og gir oss et innblikk i hvilke tanker og idealer folk hadde. "Beatles" er blitt oversatt til mange språk, og er solgt i mer enn 100.000 eksemplarer. Oppfølger til "Beatles" heter "Bly", men skal etter det jeg har hørt ikke være på lang nær så bra som "Beatles." Boka

 

De utmerkelsene som Saabye Christensen har fått er:

- Tarjei Vesaas' debutantpris 1976

- Hørespillprisen 1981-82

- Cappelenprisen 1984

- denne fikk han for Beatles Rivertonprisen 1987

- Kritikerprisen 1988

- Bokhandlerprisen 1990

- Riksmålsprisen 1997

- Sarpsborgprisen 1999

- Aamodt-statuetten 2001

- Bokhandlerprisen 2001

- Brageprisen, klassen for skjønnlitteratur 2001

- Natt & Dags bokpris 2001

- Den norske leserprisen 2001

- Nordisk råds litteraturpris 2002

 

Virkemidler

Historien blir fortalt av Kim, mens han sitter sommerhytta til familien på Nesodden, der skriver han ned ”livshistorien” sin. Det er også her Fortellinga starter. Han ser tilbake og forteller i 1. person ( jeg person) om åra som har gått.

 

Språket i boka bærer preg av en fortellende, humoristisk tone. Historien er nedskrevet av Kim, og forfatteren legger derfor vekt på at det skal høre ut som han. Kim sin skrivemåte ligger ofte tett opp til måten man tenker på, han nytter ufullstendige setninger. Boka inneholder mye direkte tale, som formidles på samme måte som fortellingen, på en Oslo ”vestkant ”dialekt . Vi finner også eksempler på flere dialekter i boka, som hos jenta Cecilie og den tidvise femte ”Beatle”, Fred Hansen ( som dessverre døde i en tragisk drukningsulykke i den perioden guttene begynte å få kontakt). Cecilie tilhører overklassen, hun bor i en villa med foreldrene sine i Bygdøy Allé, og snakker det man kan kalle pent og pyntlig. Fred Hansen bor på ”østkanten”, er av lavere arbeiderklasse og blir mobbet av læreren for å si "vårs" og "demses". Kim er på en måte bindeleddet mellom de to ytterkantene, med et språk som passer godt til ungdomsmiljøet sitt.

 

Christensen har en personlig og en høyst egen stil, og denne bruker han så vidt jeg vet ganske mye, det gjelder både miljø for handlingen, hovedperson og uttrykksmåte. Skrivemåten hans bærer ingen preg av høytidelighet, men går vanligvis rett på sak. Man kan se dette igjen i hvordan setningene hans er bygd opp, man finner hovedsakelig korte og konsentrerte setninger pluss enkelte lange, og da i form av skildringer med god bruk av komma og bindestreker. Dette gjør forfatteren på en måte ”tilgjengelig”, når det er så lett å lese og forstå som denne boka er gjør det at man lett kjenner seg igjen.

 

Han bruker også grundige bilder av hendelser der han nytter seg av litt rare sammenlikninger og skjulte poeng. Virkemidler som metaforer og kontraster er og hyppig nyttet av forfatteren. Han bruker også farger, som han bruker ved formidlinger av stemninger. Når det gjelder spenningskurver er det ikke så vanskelig det begynner nesten med en gang høyt oppe og deretter går det opp og ned.

 

Personskildring

 

Kim Karlsen

Kim Karlsen jobber som blomsterbud og er ”hovedpersonen” i boka. Kim Karlsen er med i det meste fordi Kim er "jeg- personen" i boka det er han som forteller om sine tanker og skildringer. Kim havner til slutt på Gaustad sykehus etter et mentalt sammenbrudd i Oslos gater.

 

Kim er en mager gutt med halvlangt mørkt hår, er høyrehendt og her en stygg krokbøyd pekefinger på høyre hånd. Han er en nokså mislykket person som egentlig ikke helt lykkes med det han gjør. Han er glad i Jenter men klarer ikke helt å bestemme seg for kun en jente, Han drømmer om å starte et band å spille keivhendt bass som Paul Mchartney hans store idol og kalle navn blant ”gutta”

 

Gunnar

Gunnar er med i beatles gjengen og blir kalt George blant ”gutta”. Gunnar er kanskje den mest intelligente og snakkende blant alle sammen i gjengen og det ser du utover i boken. Han har en bror som er med i demonstrasjoner og opptøyer og man kan nok si at han er et type forbilde for jo lengre tid det går jo mer samfunnsinteressert blir han. Gunnar bløffer aldri, han sa han hadde pornoblad og det hadde han, nei bløffer gjør han ikke. Gunnar er kanskje den mest maskuline blant de, og han tar avstand fra rus.

 

Ola

Ola er den sjenerte av dem han stammer halve boken og sier aldri mye. Det fine med Ola er at han aldri slutter å overaske, først er det kjæreste i Trondheim noe ingen trodde var mulig etter hvert blir hun også gravid Ola og han flytter til Trondheim for å bli pappa. Det litt spesielle med Ola var at han var så dårlig på å lyge, han klarte det rett å slett ikke, men heldigvis hadde han vennene sine som reddet han ut fra kniper.

 

Sebastian

Seb er muligens den mist sjenerte i begynnelsen, men ut over i boken trekker han seg mer og mer til seg selv p.g.a. foreldrenes skilsmisse og morens nye kjæreste. Han havner på kjøret får noen vener som ikke er så lurt å være med og begynner og ”utforske”. Etter at moren hans nye kjæreste flytter inn flytter han ut og nå blir han bare verre og verre han blir mer og mer innesluttet og er på randen til nervesammenbrudd. Seb har egentlig en sterk personlighet og det merker vi utover i boken hvor han skjerper seg etter å ha vært så langt nede man kan være.

 

Miljø

Handlingen er hovedsakelig lagt til Frogner, der de fire guttene bor. Innimellom ser vi også avstikkerer til Nesodden, Nordmarka og Holmenkollen. Noen glimt fra Paris og København er også tatt med, men ellers holder guttene seg til sine velkjente gater i Oslo. Handlingen relaterer ofte til faktiske hendelser i boka sitt tidsrom. Jeg tror dette er en måte for å forsterke det miljøet som blir omtalt. Dette gjelder blant annet Vietnamkrigen, folkeavstemmingen om EEC og ungdomsopprøret i Paris.

 

Tema

Temaet i boka er etter meg å dømme enkelt og greit oppvekst og vennskap. Boka forteller deg om en vanlig oppvekst som alle kan kjenne seg igjen i uansett når og hvor man har vokst opp, selv om dette har handling i tidsrommet 1965-1972. Det er som sagt en slags ”oppvekstsroman”, som mange i pubertetsalderen vil kjenne seg igjen i. Lars Saabye Christensen bruker egne erfaringer og minner til å skrive denne boka, men noen selvbiograf er det ikke.

 

Min mening om romanen

Beatles” er en lettlest og meget interessant bok som drev meg framover i boka fortere en svint. Når du først har begynt på denne boka til Lars Saabye Christensen, er det vanskelig å legge den fra seg før man er ferdig med alle 538 sidene. Boka er etter min mening genial. Det er etter min mening ingen ting å pirke på i denne roman fortellingen bortsett fra at kanskje slutten kunne vært litt mer solid, måtte lese den et par ganger før jeg fikk med meg alt, ellers en bok jeg anbefaler på det sterkeste alle å lese.

 

<bilde>

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst