Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tatt på fersken

Tatt på fersken

Ciara og Monica er venninner, men en uvane hos Ciara setter vennskapet på prøve.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.01.2010

Sollyset trenger seg inn mellom de blomstrete gardinene, sola er i ferd med å stå opp, og småfuglene kvitrer viltert ute. Jeg setter meg opp i senga og planter føttene på det kalde gulvet. Det går noen små frysninger gjennom kroppen min. Klokka er 07.00 og jeg skal snart på den kjedelige, vanlige skolen, som jeg har gått på i snart åtte år. De samme barnslige elevene og den samme nedslitte doen. Jeg sukker og går bort til hvinduet for å lukke det. Hvorfor kan ikke noe spennende skje snart? Jeg er lei, lei av alt.

 

Jeg tusler ned trappen og går inn på badet. Mamma og pappa er allerede på jobb og lillebror, Mads, er i barnehagen. Jeg tar en snar dusj og går ut for å hente posten. Det knirker i den gamle postkassa, og alt er så stille og fredelig. Plutselig høres et brrrom ved det gamle nabohuset. Nabohuset har stått helt tomt i mange år og noen sier det spøker der. Jeg beveger meg litt til siden og strekker hals for å se bedre. Der står det en stor, svart Chevrolet og går på tomgang, en mann hopper ut fra førersiden. Ut fra den andre siden kommer ei jente med rosa hår! Bakpå lasteplanet står det fult av esker og gammelt skrot. Kanskje de skal flytte inn? Jess endelig skjer det noe!

 

 Brødskivene er tørre og føles ut som sagmugg i munnen. Jeg får ikke ned en bit, så jeg tar med meg et eple og slenger sekken på ryggen. Så tråkker i vei på den røde sykkelen, jeg kikker jeg bort på «spøkelseshuset,» jenta med det rosa håret går ut av ytterdøra og slenger den igjen. Hun har fult av ringer oppover ørene og en i øyenbrynet. Hun ser kald og ekkel ut. Hun ser ut som hun er 19-20år, men er sikkert ikke mer enn 15- 16 år. Hun får skyss av faren i den store, svarte bilen. Bilen kjører forbi meg rett i en søledam!

 

Faen! Hvorfor meg? Nå er jeg klissvåt. Jeg tråkker i vei fortere og ser den gamle nedslitte skolen foran meg.

 

Rrriing! Skoleklokka ringer så høyt at jeg skvetter. Den er tydeligvis reparet for den pleier ikke å ringe så høyt, eller? Jeg går opp trappene og går innpå klasserommet. «Barbiedukkene» sitter samlet i en klynge og fniser mer enn til vanlig. Sikkert fordi jer er klissvåt. Jeg snur ryggen til dem og prøver å late som jeg ikke bryr meg. Et ennet sted litt bortenfor sitter «nerdene,» Joakim, Julie og Sara. Guttene står ved siden av «barbiedukkene» og prøver å tøffe seg. Guttene snakker om alt og ingenting og jentene fniser og er helt «enig» i alt de sier. Herregud, at det går an!

 

Med et går døra opp og inn kommer læreren, Johann, og bak ham kommer nabojenta! Hele klasserommet blir helt stumt, og «barbiedukkene» står bare og måper. Faktisk så synes jeg det er veldig morsomt, selv om jeg er gjennomvåt på grunn av henne, eller faren da.

-Dette er Ciara og hun skal begynne her i klassen. Jeg vil dere skal ta godt imot henne,sier Johann. - Du kan sette deg ved siden av Monica, sier han til Ciara. -Foresten, blir ikke dere naboer? Da passer det vel godt? Fortsetter han. -joda, mumler Ciara. Hjertet midt dunker i brystet. Endelig skjer det noe!

 

Ciara dumper ned ved siden av meg og mumler hei. -hei, svarer jeg. En vanndråpe renner ned nesen min og drypper ned på pulten. -Oi, forresten unnskyld det der, smiler Ciara. -Det går bra, sier jeg tilbake.

 

Dagen går mye fortere enn forventet. Den snegler seg ikke av gårde som til vanlig. Alt ble med en gang mye morsommere når Ciara kom. Hun tørr å si imot de andre.

 

Hun har bodd i Australia i to år og kan snakke flytende engelsk. Hun er en veldig spennende person, i hvertfall mye mer spennende enn kjedelige meg. Vi får straks god kontakt med hverandre selv om vi er helt to forskjellige personer. Når dagen nærmer seg slutten, høljer regnet ned. Det tordner og lyner, lynene får skyene til å lukte svidd (nå ja, de kunne ha luktet svidd)

 

 -Vil du sitte på hjem? roper Ciara gjennom regnet. -ja takk! roper jeg tilbake uten å tenke meg om. Faren til Ciara, som visst heter Frank, slenger sykkelen min på lasteplanet. Det er bare to seter i bilen, så jeg og Ciara må dele sete. Det er litt trangt, men det går bra. Jeg ser bort på Ciara, hun bruker maskara og og svart leppestift. Hun oppdager at jeg ser på henne, men hun bare smiler tilbake.

 

Jeg tar av sykkelen, og triller den opp bakken til huset mitt. Jeg nærmest løper inn døra og slenger sekken fra meg. -Mamma! roper jeg, ikke noe svar, -mamma! Å søren! Hun skulle jo ha senvakt i kveld (hun jobber som sykepleier). Hvordan kunne jeg glemme det! Også i dag da, nå som jeg har så mye å fortelle. Pappa er med Mads til tannlegen, så jeg må nok klare meg selv resten av dagen.

 

 Jeg kikker inn i kjøleskapet, det er igjen lasagne fra i går, som jeg slenger inn i mikrobølgeovnen. Jeg spiser opp fort og går inn på rommet for å gjøre lekser. Jeg blir fort ferdig så jeg slår på tv`en. Jeg svitsjer fra kanal til kanal. Ingenting å se. Kanskje jeg skal gå til Ciara? Eller kanskje ikke. Hva om jeg ikke er tøff nok for henne?

Æsj, jeg drar allikevell.

 

 Jeg hører countrymusikken strømme ut fra høytalerne selv om jeg bare har så vidt kommet inn på gårdsplassen. Det er ingen dørklokke her, men en hestesko for å knakke på døren med. Jeg knakker tre ganger, ikke svar. Jeg knakker noen ganger til, fremdeles ikke svar. Jeg går inn forsiktig. Inne fra stua høres det falsk synging, (mer gauling) det er sikkert Frank. Jeg stikker hodet inn. Stua er stor og tom, bare stereoen og en soffa står der. -Hei, sier jeg. Frank skvetter, -å hei du! Monica var det ikke?

-Joda, stemmer det. Frank har en rutete skjorte, slitte jeans og en cowboyhatt på hodet. Han ser ut sommen ekte cowboy, og er mye kulere enn andre vanlige fedre.

-Ciara er oppe, sa Frank. Okei, da går jeg opp, svarer jeg.

 Jeg går opp den knirkende trappen og forundrer meg over at huset er så fint som det er. Utenfra ser det stygt og spøkelsesaktig ut.

På veggene henger det store, moderne malerier. Ingen gamle familiebilder som vi har.

 

 Jeg banker på den døra det kommer musikk ut fra, og regner med at det er rommet hennes. -kom inn! Ropes det innenfra. -Å er det deg Monica. Tenk det, besøk nesten med en gang jeg flytter hit. Jeg har sjeldent fått så bra mottakelse på de andre stedene jeg har bodd, sier hun. -Men så kom inn da, ikke bare stå der. Jeg går inn og setter meg ned på gulvet ved siden av Ciara. Rommet er stort og rektangulært, veggene er nakne og det står mange kasser stablet oppå hverandre. Ciara stirrer tomt på eskene.

 -Kanskje du vil hjelpe meg med å pakke ut? Det er så vanskelig allikevel om jeg har gjort det så mange ganger før. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ha det, sier Ciara. -Ja så klart jeg vil det, svarer jeg. -Så du har flyttet mange ganger? sier jeg. -Ja det har jeg, svarer hun. -det har blitt sånn etter at mamma døde, fortsetter hun. -Å unnskyld, det visste jeg ikke.

-Nei hvordan kunne du vite det? Men det går bra. Jeg var bare fem da hun døde, så jeg husker ikke så mye.

 

 Resten av ettermiddagen pakker vi ut, ler og skravler. Jeg forteller om alle de teite i klassen og det virker som hun forstår hva jeg mener. Ciara har så mange kule ting, og hun har reist mange plasser, Afrika, Australia, Kypros, flere steder i Amerika osv. Hun forteller mange spennende historier og jeg lytter helt oppslukt. Bøker, skulpturer, bamser, ting og tang blir tatt ut av de støvete pappeskene og satt på plass.Etterhvert blir det skikkelig hjemmekoselig. Over senga henger en stor drømmefanger, oppå kommoden står en liten tv, sengeteppet har indianermotiv, gulvteppet er mykt og godt å gå på, hun har veldig mange bøker og spennende filmer. Etterpå sminker Ciara meg svart rundt øynene og på leppene, som hun selv. Finner fram et naglebelte og sier at jeg kan få det.

 

Mørket begynner å smyge seg fram og jeg tar et blikk på klokka. -Oi! Klokka er over elleve, jeg skulle vært hjemme nå, utbryter jeg. -Å er det så farlig da? Har ikke moren din senvakt? -jo, men.. -Ikke noe men. Du kan ringe moren eller faren din og si at du ligger over hos meg. Det er ikke værre, sier hun rolig og avslappet. -men.. okei da, sier jeg med et lite smil.

 

Etter at jeg ringte pappa, bestiller vi pizza og koser oss med maten. Når vi har lagt oss fikk jeg ikke til å sove. Så mye har skjedd på en vanlig dag, og jeg har blitt kjent med ei kjempekul jente!

 

Neste morgen våker jeg av at Ciara rister i meg. - Monica du må våkne!

 

Vi står opp og Ciara sminker meg før vi går ned for å spise frokost. Frank har allerede dratt på jobb, han er rørlegger. Vi ser tv mens vi spiser så vi blir ganske sene. -Ciara! Vi må skynde oss skal vi rekke det! sier jeg. «Neida, det går bra. Vi kan jo skulke første timen», gliser hun. -hva? - jo vi kan jo skulke, vi har bare kjedelig engelsk allikevell, sier hun helt alvorlig. Så da ser vi ferdig filmen på tv.

 

 Jeg har ikke skulket før så det var en rar følelse. Ciara har pønsket ut at vi skal si til læreren at vi hadde vært hos tannlegen, det var derfor vi ble sene. Vi kom midt i matematikk-timen. Johann lurte på hvor vi hadde vært og Ciara sa vi hadde vært hos tannlegen, vi slapp lett unna.

 

I friminuttet sto vi ved hjørnet og pratet. Ciara dro opp en liten pakke av lomma., det var siagaretter! Hun fisket opp en sigarrett og blåste røyk ut av munnen. Jeg sto bare å måpte. Røyker hun? Hun er da bare 15 år. Hun har da ikke lov! -Hva er det? spørr hun. -Er det det at jeg røyker? Jeg har gjort det et halvt år nå. Jeg bare går på butikken og kjøper de. De domme kassadamene tror vel at jeg er over atten. Okei, jeg vet jeg ikke har lov og det er farlig, og alt det der. Men etter at jeg prøvde en gang ble jeg helt hekta, sier hun. Det renner en tåre ned kinnet hennes, men hun tørker den fort vekk og tar et dypt drag av sigaretten. Jeg er helt mållås jeg vet ikke hva jeg skal si. Det virker som Ciara forstår hva jeg tenker.

 

- Du trenger ikke å si noen ting Monica. Det går bra. - Nei det gjør det ikke det! sier jeg og er overrasket over meg selv. - Det går ikke bra at du røyker! Jeg kan hjelpe deg med å slutte. Du får ikke røyke mer! roper jeg høyere enn jeg aner. Jeg napper den ut av munnen hennes og stomper den i asfalten. - Hva faen er det du tror du gjør! Jeg kan da bestemme selv! hveser hun til meg. - Hva er det som foregår her! Vi snur oss og ser rett opp i fjeset til Johann. - Monica gå inn, jeg må snakke litt med Ciara.

 

Ciara ble tatt på fersken, og det var egentlig bra for nå får hun hjelp. Faren fikk vite det og hun skal gå til helsesøster to ganger i uken. Jeg har påtatt meg å hjelpe henne og slutte, for venner stiller opp for hverandre...

 

Venn:

Når en venn kommer blir

luften klarere,

himmelen blåere, gresset grønnere,

natten dypere, stjernene vakrere,

månen lysere

og livet lettere å leve.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil