Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Brevsamling fra barokkenSkriv ut Utskrift

Brevveksling mellom Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass.

Karakter: 6

Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Kjære Dorothe Engelbretsdotter.

 

På en reise vil man oppdage mye, se nye områder og nye folk. Da jeg reiste over til Bergen i sommer med min tørrfisk, gjorde jeg nettopp det. Naturen var riktig nok forskjellig fra den i Alstahaug i Nordland, men det er ikke det som betyr noe. Jeg var jeg så heldig å få treffe på deg. Det var alt som betydde noe den sommeren, og møtet med deg betyr fremdeles mye for meg i dag. Du er en slik en vakker kvinne til tross for at du har møtt så mye sorg og motstand i livet ditt. Dette gjenspeiles i dine sorgfulle dikt, som folket elsker. Jeg vil aldri glemme da du fortalte om dine sju barn som aldri vokste opp, om din ene sønn som dro til krigen i Tyrkia og døde, og den ene som dro til utlandet og du mistet all kontakt med. Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

 

Da du fortalte meg at du levde av å skrive, ble jeg på en måte overrasket. Selvsagt, diktene dine er jo så fantastiske at det går an å leve av, men allikevel det må være første gang jeg hører om en kvinnelig forfatter, som kun lever av å skrive.

 

Jeg håper på en ny tur til Bergen, med et nytt lass tørrfisk, til sommeren igjen, og jeg håper at jeg kan få æren av å treffe på deg igjen også neste år. Jeg ber Herren om å få møte deg igjen, eller i verste fall holde kontakten over brevskriving.

 

Som sogneprest treffer jeg mange folk. I fjor vinter kom en mann bort til meg og spurte hvorfor ikke kjærligheten kan fordobles. Jeg forstod egentlig aldri hva han mente med det, før jeg traff deg i sommer.

 

Jeg er selv gift og far til flere barn. Jeg elsker min kone, jeg elsker mine barn, men i sommer, da jeg traff deg, skulle jeg ønske at jeg kunne elske deg like høyt. Dine dikt, din historie, din kropp, alt gjorde så veldig sterkt inntrykk på meg. Hver gang jeg tenker på deg, må jeg liksom «smake» på navnet ditt. Dorothe. Det smaker veldig godt.

 

I høst traff jeg en prest fra København. Eller, han var ikke en helt vanlig prest, han var en svartekunst-prest. Vi hadde en særdeles interessant samtale, som begynte ved at jeg la merke til at han ikke kastet skygge.

Han fortalte at han hadde drevet med svartekunst i flere år. Altså, han kan snakke med ånder, helbrede sykdommer påført av demoner, avsløre forbrytere, f.eks. ved å gjøre dem halt, og han kunne gjøre seg usårbar overfor våpen. For å få lov til dette måtte han gi fra seg skyggen, en liten bit av sjela si, til Fanden. Han fortalte at han hadde lært evnene sine fra «Svarteboka».

 

Jeg ble interessert i disse mystiske evnene hans, og i oktober kom jeg over en slik «svartebok». Tro det eller ei, men jeg kaster ikke lenger skygge. Jeg er jo en relativt diger kar, som i følge naturens lover bør kaste en diger skygge. Selv i mørket burde man kunne skimte skyggen min. Utrolig nok er det ikke engang antydninger til noen skygge nå, selv når sola står på sitt høyeste. Jeg ga den til djevelen, men fikk de utroligste evner tilbake. Og hva skal man egentlig med en skygge?

 

I november forsøkte jeg å gjøre forbrytere halt. Jeg stod sammen med biskopen og diskuterte at hvem som helst, selv de som ser mest uskyldige ut, kan være forbrytere. Da tenkte jeg at jeg skulle prøve ut litt svartekunst. Biskopen sa han ikke trodde noe på det, men jeg gjorde et forsøk. Ingen ting så ut til å være forandret, før jeg plutselig la merke til en ung mann komme haltende forbi. Litt senere kom en relativt ung dame forbi. Også hun hadde store smerter i det ene beinet.

 

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se. Uansett, jeg håper du har det bra, og ønsker deg en god jul når den tiden kommer. Jeg håper på å få høre fra deg snart.

 

Petrus Petri Dassius

 

 

Kjære Petrus Petri Dassius

 

Jeg mottok brevet Deres forrige uke, men har ikke hatt anledning til å svare før i dag. Det lyder til at De har det bra, og har tenkt mye den siste tiden. Selv har jeg hatt det travelt i det siste. Veldig mange ønsker dikt nå i juletidene, og alle vil ha noe nytt. I tillegg må huset skrubbes og vaskes fra kjeller til loft. De har kanskje ikke så mye erfaring med å vaske i heimen? Det er i hvertfall normalt at menn ikke kan så mye om slikt! Her er et vers av et dikt jeg skrev, som passer utmerket til disse tider.

 

          I julens lykkelige tider

          Kan livet virke lett

          Men alt har mørke sider

          Av vasking blir man trett

 

Jeg ser De har et sterkt ønske om å få møte meg i sommer. Jeg er usikker på om det blir mulig, men vi får se hva vi får til i løpet av nyåret. Dette er enda så langt fram i tid at det ikke er mulig for meg å forutse. Kanskje De kan bruke svartekunst til å se om vi en gang møtes igjen? Jeg mener personlig at De bør være litt forsiktig med å leke med Fanden og hans demoner. Hva om han gjør både Dem og alle oss andre noe vondt?!

 

God jul.

 

Dorothe Engelbretsdotter

 

 

Kjære Dorothe.

 

Jeg hørte om den fryktelige bybrannen i Bergen, og jeg håper så inderlig at huset ditt ikke ble tatt av brannen. Og hvis du skulle være så uheldig at huset ditt brant ned må du for all del ikke glemme å søke hos kongen etter nytt hus. Kanskje han gir deg et.

 

Jeg har forresten ikke hørt noe fra deg på en god stund. Har du mottatt brevene mine? Er alt vel?

Jeg er klar over at du sikkert har travle tider og må jobbe mye for å holde magen mett og huset varmt, men jeg håper du kanskje har litt tid til å svare på dette brevet.


Det har blitt noen handels-turer til Bergen gjennom årene nå, solgt masse tørrfisk, men det som gnager litt i meg er at jeg ikke har møtt deg på noen av turene mine. Har nok vært på en av mine siste Bergens-turer nå. En begynner å dra på åra og hvem vet hvor lenge denne skrotten har igjen?

 

I fjor dro jeg jo innom huset ditt. Da var du ikke hjemme. Jeg skrev vel dette i et av brevene mine til deg, men jeg er ikke riktig sikker på om du har mottatt noen av brevene. Du svarte jo bare på det første jeg sendte – jula etter at jeg først møtte deg. Det er jo noen år siden nå.

 

I år flyttet den yngste sønnen ut av huset med ei søt lita jente. Et sjeldent eksemplar, for å si det sånn. Jeg håper inderlig at han holder på henne. Til våren skal de gifte seg, så da blir det bryllup og stas. Du store hvor dyrt det er å holde et slikt et bryllup nå til dags! Prisen er jo fordoblet fra første gangen det ble feiret bryllup her i huset.

 

Jeg ønsker deg igjen en god jul og håper at du mottar dette brevet og tar deg litt tid til å svare. Jeg undres virkelig hvordan det går med deg. Spesielt etter brannen vi har hørt så mane rykter om.

 

Petrus Petri Dassius




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish