Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Solfangere og solceller

Solfangere og solceller

Her er mappa mi om utnytting av solens energi på jorda.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.04.2010


Innholdsfortegnelse

Innledning.

Sola.

Metoder for bruk av solenergi

Solfangere.

Solceller.

Hvor brukes solceller?.

Slik virker solcellene.

Andre former for energiutvinning.

Oppgaver fra boka.

10.1 Sola – vår energikilde.

10.2 Solfangere.

10.3 Solceller.

10.4 Andre former for utnyttelse av energi fra sola.

Avslutning.

Kildehenvisning.

 


Vedlegg: 1stk.

 

 

Innledning

Kompetansemålet jeg skal sette meg i dette kapittelet er:

Gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten.

For å lære mer om dette kompetansemålet har vi i klassen laget oss egne delmål og egne vurderingskriterier (se vedlegg).

 

Jeg skal ta for meg alt jeg mener er relevant innenfor kapittelet ”Solfangere og Solceller”, og vil også gå inn på energi hentet ut fra alternative tekniske innretninger. Først starter jeg med forord som er hentet ut fra Kosmos YF, siden de bruker gode ord for kapittelet.

 

Et moderne samfunn trenger store mengder energi. I Norge har vi hentet mye energi fra vannkraft, olje og gass. Bruk av olje forurenser, og mer vannkraft er det ikke så enkelt å utnytte. Vi bør finne andre energikilder til å varme opp husene våre med. Det er mulig å utnytte energi fra lufta, fra bakken og fra havet på en måte som reduserer forbruket av elektrisk strøm, og som ikke forurenser.

 

<bilde>

 

Bilene i framtida må bruke andre typer drivstoff enn bensin. Mange mener at vi da kan bruke hydrogengass som drivstoff. Hydrogenbiler forurenser ikke, for avfallstoffet er vann. Hvordan er dette mulig?

 

Slik vi lever i dag, blir vi mer og mer avhengige av batterier. Bilen trenger batteri for å starte, mobiltelefonen trenger batterier, og vi må ha batteri i armbåndsuret. Hvordan er batteriene bygd opp, og hvordan virker de? noen batterier kan lades på nytt, men hva er det som skjer da?

 

Sola er som mange vet, en relativt liten stjerne. Hvorfor vi får så mye energi på jorda fra sola er ingen hemmelighet. Dette fenomenet er milliarder av «fusjoner». Fusjoner i fysikken er det samme som en eksplosjon slik vi kjenner den, men får et motsatt utfall.

 

<bilde>

Vi ser for oss at 4 protoner går sammen og danner 1 heliumkjerne. Men med 0,7 % minking i massen!

 

(Atomkjernas masse minker, og ikke øker). Dette er helt utrolig, og folk flest har en oppfatning av at hvis man tar en kubbe ved og setter fyr på den, brenner den blir den mindre. I fusjonens verden skjer ikke dette, altså når atomene smelter sammen og gir energi i form av en eksplosjon, skulle man tro at massen ble mindre i stedet for større, slik blir det altså ikke. Solen er spesiell på flere måter enn fusjonering. På et punkt i sola mener forskere at fysikkens regler ikke virker likt der, enn andre plasser i universet. Vi har den spesielle solflekken «Koronaen». Der holder sola en ytre temperatur på flere millioner grader, mens resten av det ytre laget på sola er rundt 4 tusen grader. Dette er grunnet de magnetiske feltene som overfører energi fra andre plasser på sola til denne spesielle plassen. Det blir som med vannstrømmene våre. - og teleskopet Hinode skal kartlegge disse magnetfeltene.

 

<bilde>

Dette er en av NASAS nyere solsonde. Den skal gå helt inn i solas ytre atmosfære for å svar på sentrale spørsmål om vår nærmeste stjerne. (Illustrasjon: NASA/JHUAPL)

 

Som vi ser er sola ganske spesiell, og gir oss nok energi ved å fusjonere langsomt over fra hydrogen til helium. Vi kan ikke utnytte denne naturlige fusjoneringen på jorda, fordi fusjoneringen går for langsomt, men i denne mappa skal jeg vise flere ulike måter vi kan utnytte energien i sola på.

 

 

Metoder for bruk av solenergi

I disse tider da klimaet lider av våre feil, må vi finne nye metoder for å skape energi. Vi har erfart at fossilt brensel bør holdes godt gjemt under bakken, siden det skader miljøet på en grusom måte. Siden energien sola stråler på Norge er 1500 ganger større en energien vi bruker, er det en skam at vi ikke kan bruke den på en nyttig måte. Her skal jeg ta for meg noen måter for utnytting av denne solenergien.

 

Solfangere

Blir brukt til å varme opp en væske – vanligvis vann. Energien blir brukt direkte, eller lagres til senere bruk. Solfangere med pumpe og lager, kaller vi et solfangeranlegg.

 

<bilde>

Solfangeranlegg varmer opp og lagrer vannet i en varmtvannstank før bruk.

 

Solfangeren tar kaldt vann inn i kobberrør som går langs den svarte varmeflaten til solfangeren. Når Solfangeren tar opp varmeenergi fra sola gjennom den gjennomsiktige flaten og treffer den svarte flaten, vil alt inne i solfangeren varmes opp veldig mye. Kobberrøret blir varmt med en gang, siden kobber er noe av det beste metallet for leding. Fordi veggene til solfangeren har isolerte vegger, så varmen ikke slipper ut igjen, trengs det ikke veldig mye sol før solfangeren funker bra. Hadde vel vært greit å kunne dusje til varmtvannet tok slutt uten å trenge å tenke på strømregningen

 

Dette er en enkel type solfanger, som ikke trenger noe annen type teknologi enn en varmtvannstank! Vi har selvfølgelig mer avanserte måter og bruke varmen fra sola på. Vi har for eksempel bueformede solfangere, der buen er dekket med speil som reflekterer alt sollyset til røret som ligger i bunnen. Gjennom røret strømmer det olje som kan bli flere hundre grader celsius, av solas varme. Oljen brukes til å omdanne vann til damp. Dampen driver en turbin som produserer elektrisk strøm.

 

Solceller

En solcelle er en brikke som kan produsere elektrisk strøm når det kommer sollys på dem. De vanligste solcellene i dag kan utnytte opp til 20 % av lyset som treffer dem.

 

En solcelle er en brikke som kan produsere elektrisk strøm når det kommer sollys på den.

 

Når vi setter sammen flere solceller, får vi et solcellepanel med høyere spenning enn det en enkelt solcelle kan gi. Da er solcellene koplet etter hverandre (i serie). Strømmen kan vi bruke direkte, eller vi kan lagre den i et batteri.

 

 

<bilde>

Eksempel på seriekobling.

 

 

<bilde>

Eksempel på parallellkobling.

 

Vi har to typer koplinger. Det er parallelt og serie, da parallelt er for å få en kontinuerlig mengde strøm hele tiden. For eksempel med 3 lyspærer som er koplet parallelt i et batteri på 4.5 volt, gis det 4.5 volt til alle pærene. Med serie er ledningen koplet gjennom alle lysene, og strømmen vil bli 1.5 volt. Dette er ikke veldig effektivt for å få lysene til å lyse bra.


 

 

Hvor brukes solceller?

Solceller brukes for det meste på hytter, og plasser der det er vanskeligheter å få strøm. Siden cellene er så lite effektiv ovenfor solen, og kostnadene er store under produksjon lønner deg seg lite å ha solceller for bruk hjemme. Skulle man ha levd på solenergi, måtte man kanskje ha tekt hele taket med solceller, i en kombinasjon med solfangere for varmt vann. Men kostnadene for dette ville tatt kanskje 20 år og tjent inn igjen. Charles Fritts tankegang om fremtiden var uansett ikke dum, siden det finnes mange folk som utnytter energien i solcellene, og lever kun på dette. Det finnes også enorme skyskrapere der vinduene eller veggene er dekt med solceller.

 

<bilde>

Skyskraper i London der vinduene er dekt med solceller, og ventilasjons system for hver etasje. Denne bygningen er den mest energisparende bygningen på sin størrelse.

 

<bilde>

Takdekkende solcellepanel, på et miljøvennelig hus. Fremtidsdesign?

(http://www.solarnavigator.net/images/solar_panels_panelled_house_roof_array.jpg)

 

Solceller er som sagt lite produktivt, med sine usle 20 % bruk av solenergien som møter den, men nytenkende design, der et slags plaststoff er bøyd over for å konsentrere strålingen på et lite punkt er det nye, der man klarer og utvinne rundt 50 %! Når vi får de tallene frem, vil kanskje Charles Fritts tankegang ikke være så langt fra virkeligheten.

 

Slik virker solcellene

En solcelle er laget av en tynn skive av silisium som er tilsatt små mengder av andre stoffer. Når det kommer lys på den, vil elektroner flytte på seg i denne skiva. Dermed blir den ene siden positivt og den andre negativ, og vi kan får strøm fra den. Som oftest må vi kople sammen flere solceller til et solcellepanel. Da kan vi lade et batteri eller drive en motor som kan være til praktisk nytte.

 

<bilde>

Snitt av solcelle.

n-dopet og p-dopet silisium.

Reint silisium blir ”dopet” ved at det blir tilsatt andre stoffer, vanligvis bor og fosfor. Når silisiumet er dopet med fosfor, får det for mange elektroner. Vi sier at det er n-dopet. Det silisiumet som er dopet med bor, har for få elektroner. Vi sier at det er p-dopet.

 

Blokker av reint silisium blir saget i tynne skiver (0,3-0,5mm tykke) og deretter n-dopet på den ene siden og p-dopet på den andre. Mellom dem er det en overgangssone. I denne overgangssonen kan elektroner vandre. Når dette overgangslaget absorberer lys, kan elektroner begynne å vandre til n-laget, som da blir minuspolen, mens p-laget blir plusspolen i solcellen. Når vi kopler disse to polene til en motstand, får vi en strømkrets der det kan gå strøm.

 

Til slutt blir n-laget overflatebehandlet slik at solcellen skal absorbere mest mulig av det synlige lyset, samtidig som den skal reflektere det infrarøde lyset (som gir varme, men ikke strøm). Ellers blir solcellen for varm. Samtidig skal overflatebehandlingen hindre skade.

 

Likestrøm og vekselstrøm

Vi har to forskjellige måter strømmen ”oppfører” seg på. Vi har vekselstrøm, og likestrøm. Vekselstrøm er formelt en elektronisk strøm som periodevis skifter retning (dette er ”strømtypen” vi har i stikk kontaktene i husene våre). Likestrøm er en kontinuerlig strøm som aldri skifter retning. Dette regnes som det motsatte av vekselstrøm.

 

Andre former for energiutvinning

<bilde>

”Øko-hus” nesten ferdig, der dekkene ikke lengre er synlig.

 

Nå har jeg snakket metoder for bruk av solenergi gjennom solfangere og solceller. Det har seg sånn at de typene utvinning bare er en brøkdel av alle måtene vi kan bruke. Sola har flere typer energi den sender ut, og utvinning av f. eks UV-stråling er så vidt jeg vet ikke prøvd ut, til tross for at det er mye energi der. Noe som er prøvd ut, og der teknologien er på god vei, er blant annet på vindmøller eller bølgekraft. Mange lurer kanskje på hvor vind, og bølger kan assosieres med sola. Jo, derfor er sola så viktig med tanke på blant annet vær og miljø. Sola styrer høytrykk og lavtrykk! Der det ofte er lavtrykk, kan man plassere vindmøller for utnytting av vinden, og kanskje store vannreserver for utnytting av vannet som kommer av skyene. Der det er mye høytrykk kunne man effektivt bruke passiv soloppvarming, og ”øko-boliger” som lagrer varmen i tykke betongvegger, og brukte dekk som er inne i betongen fylt med sand. (Jeg antar at solvarmen blir bedre absorbert med dekkene, og dekkene har antagelig vis lavt varmetap. Ikke minst er det billig) Engelsk framdriftsplan for et sånt hus er linket i kildehenvisning.

 

Med slike hus slipper man å tenke på at det må være rett vær hele tiden, siden styring av høytrykk er litt ”Off the scale” enda. Jeg sier ikke at det er umulig å styre været heller, men problemet med denne teknologien er at hvis dette skulle finnes, ville det også kunne brukes som våpen. Jeg snakker” High Frequency Active Auroral Research Program (HAARP)” teknologi, som er noe kjent for at systemet jobber i ionosfæren, for å fremme radiokommunikasjon. Noe mange har tenkt på er at mikrobølger som påvirker atmosfæren vår, kan påvirke den på andre måter! Jeg skal ikke gå for langt inn på HAARP, men hvis slik teknologi kunne blitt brukt på å endre lufttrykket i bestemte områder, så skulle man kunne utnytte energien i været veldig bra. Kanskje etter noen år ville det ha skapt seg en liten syklus, der været faktisk ikke endrer seg på disse plassene. Kan selvfølgelig være skadelig for naturen, men det er en tanke som jeg setter fingeren min på.

 

 

Oppgaver fra boka

 

10.1 Sola – vår energikilde

1. vi kan kalle sola for alle energikilders mor. Hvorfor kan vi det?

Fordi sola forsyner oss med all energi. Hovedsakelig gjennom fotosyntesen, som er grunnlaget for alt liv på jord. Varme, UV-stråling og lys er med på å fullgjøre jorda, med alt vi trenger, og styrer klima og vær. Alle strålingstypene har vi bruk for på jorda, og den ene typen fullgjører den andre.

2. Nevn minst to måter vi kan utnytte solenergien på.


Solceller er en direkte måte vi kan utnytte lysenergien i sola på, ved å absorbere den, kan vi få elektroner til å bevege seg å skape energi vi kan bruke.

Vi kan bruke passiv soloppvarming. Det betyr i praksis at vi kan lage til rom som sola kan varme opp, som vi igjen bruker, eller det kan bety at vi slipper inn sollyset på andre måter. Det kan jo diskuteres hvorvidt det er lønnsomt i kalde områder som Norge, siden dagens vindu har større varmetap enn vegger.

3. Hva er riktig? Mesteparten av energien fra sola får vi som

A) Ultrafiolett stråling, siden dette er den mest energirike strålingen på EM- skalaen vi får fra sola. Grunnen til dette er at energien i fotonene er veldig sterk. UV stråling har en bølgelengde fra 30nm – 400nm.

4. Bruk internett og finn ut hvor lenge sola vil fortsette å sende energi til jorda.

Sola vil leve i om lag 5 milliarder år til, og har allerede levd ca. 4,5 milliarder å (basert på geologiske fakta).

 

10.2 Solfangere

1. Hva brukes solfangere som oftest til?

Det brukes som oftest til å varme opp vann for bruk i servant, dusj eller eventuelt oppvarming av hus.

2. Hvordan virker en soldusj?

Den har en blank side, og en svart bakside så sollyset slipper gjennom den blanke siden og absorberes av den svarte siden slik at vannet blir varmet opp.

3.

 a) hva er et solrom?

Det er et rom med store vindu der sollyset slipper gjennom og varmer det opp. Kombineres dette med god ventilasjon, kan det varme opp resten av huset om sommeren. Om vinteren vil det hjelpe godt som isolasjon.

b) Hvordan kan et slikt rom bidra til å redusere energiutgiftene i hjemmet?

Ved god isolasjon vil rommet om sommeren varme opp huset, siden varmen slipper inn som et drivhus. Om vinteren vil det isolere mot kulde, der den egentlige veggen skulle ha vært.

4. Søk på internett for å finne forskjellige former for solfangere. Skriv en kort rapport – gjerne med bilder.

NB: direkte avskriving fra nettside:

 

 

PoolSolfanger

Uisolerte plastrør egnet for oppvarming av svømmebasseng. God virkningsgrad ved direkte sol og høy omgivelsestemperatur samt lav temperaturdifferanse på mediet. Trenger mye plass.

 

 

 

PlateSolfanger

Aluminium eller kobberrør påmontert “vinger” (strips) av sorteloksert aluminium eller kobber og som ligger i en isolert kasse med glasstopp. Energiopptaket er på høyde med Vakuumsolfangeren men energitapet er noe større spesielt i kjølig klima.

 

 

VakuumSolfanger

Dobbeltveggede glassrør med vakuum mellom lagene. Isolerer på samme måte som en termos. Energiopptaket skjer ved at strålingen som slipper gjennom glasset absorberes av et sort legeme inne i røret. Overføring av energi til varmemediet kan enten skje ved direkte sirkulasjon inne i glassrøret eller overføring via en “heat pipe” koblet til en manifold. Direktetypen kan monteres i alle vinkler og retninger mens "heat-pipe"-utgaven må ha mellom 20 og 70 graders helling for å fungere optimalt.

 

Vi har valgt å sette fokus på vakuumsolfangeren pga. dens overlegne evne til å oppta mye og avgi lite energi i vårt kjølige klima. Til og med på dager med minusgrader ute og uten direkte sol vil den kunne produsere varmt vann.

 

 

Energiutbytte

De fleste har et forhold til bruk av solenergi i form av solcellepaneler. Disse har en virkningsgrad på ca. 12-15 %. Vakuumsolfangeren har en virkningsgrad på 85-95 %. I praksis vil dette si at hvis du har et solcellepanel som gir 100W effekt ville du få igjen 600W på samme areal med en vakuumsolfanger. Utsalgsprisen pr. m2 solfanger er under halvparten av prisen pr. m2 solcellepanel, så det burde ikke være vanskelig å regne ut hva som gir mest energi pr. kroner

 

 

5. Hva er grunnen til at solfangere er svarte?

Det er fordi vi opp gjennom tidene har oppdaget av mørk farge (altså svart) absorberer/tar til seg mest varme. På denne måten slipper vi noe varmetap pga. refleksjon av varmen. En solfanger med svart bakplate, kan bli enormt varm.

 

6. Hvordan kan solfangere brukes til å produsere elektrisk strøm?

 Når vi bruker bueformede solfangere, og konsentrerer varmen til f. eks å varme opp olje, som igjen brukes til å gjøre om vann til damp, kan vi drive turbiner. Dette er en enkel og grei måte å omgjøre varme til elektrisitet, siden oljen kan bli flere hundre grader.

 

7. Hva er riktig? En solfanger kan brukes til

c) å varme opp vann til oppvarming.

 

10.3 Solceller

1. hvordan kan vi produsere elektrisk strøm fra solenergien?

Vi kan bruke solceller, eller bueformede solfangere.

2.

a) Hva er forskjellen på en solcelle og et solcellepanel?

En solcelle er en brikke som kan produsere elektrisk strøm når det kommer sollys på den.

Et solcellepanel er en sammenkopling av flere solceller. Da får vi så høy spenning at vi kan bruke strømmen direkte eller lagre den i batterier.

b) hvordan er solcellene koplet i et solcellepanel?

De er seriekoplet for å få høy nok spenning (volt)

3. Fortell om tre steder der det vil være lurt å bruke solcellepanel, og forklar hvorfor det ville være lurt.

På solfyllte plasser som Sahara ørkenen vil det være effektivt å bruke solcellepanel, men også på plasser der det er vanskelig å frakte strøm. Som på hytta og i verdensrommet. På hytta trenger vi ikke mye strøm, annet en til litt lys, og kanskje en stekeovn. Og i verdensrommet er det heller ikke mulig å frakte strøm. Med solcellepanel kan man produsere strøm bare det er sol, og så lenge vi er nærheten av sola, er det greit å bruke det.

 

4. Hvordan kan vi lagre den energien vi får fra et solcellepanel?

Vi kan lagre det i et batteri. Så lenge vi har en regulator, som regulerer ladningen til batteriet, vil levetiden være ganske lang.

5. Solcelleanlegg brukes mye på hytter. Hvorfor det?

Fordi mange hytte ikke har innlagt strøm i hytten, siden den er langt fra byene osv. Da er solcelleanlegg en av de bedre metodene og bruke.

8. Nevn minst 3 fordeler og 2 ulemper ved bruk av solceller.

a) Fordeler er

 1: Miljøvennlig

 2: trenger ikke tilkopling til el-netverket.

3: man kan lett lagre strømmen.

B) Ulemper er

1: Tar lang tid med bruk før man har spart like mye strøm som det trengs for produksjon

 2: Dyrt i produksjon.

 

 

 

9. Hva er forskjellen med likestrøm og vekselstrøm?


Forskjellen er at likestrøm er en konstant strøm(brukes i f. eks batteri, og kan ikke overføres over lengre distanser), og vekselstrøm skifter retning/ gir fra seg spenninger av strøm. (Brukes i hus, eller industri, og kan overføres over lengre distanser).

10. a) Hva vil det si at silisiumskivene i en solcelle er ”dopet”?

Det vil si at silisiumskivene er tilsatt andre stoffer, som fosfor og bor. Når det er dopet med fosfor, får den får mye elektroner (n-dopet), og med bor får den for lite elektroner (p-dopet).

 b) Hva oppnår vi ved slik ”doping”?

Den ene siden blir n-dopet, og den andre siden blir p-dopet. Mellom dem er det en overgangssone. I denne overgangssonen blir sollyset absorbert, og elektronene kan begynne og vandre i overgangssonen og over til n-laget, som da blir minuspolen. P-laget blir plusspolen og når vi kopler disse to polene til en motstand, får vi en strømkrets der det kan gå strøm.

 

11. Hvorfor og hvordan kan vi bruke solenergi til å produsere elektrisk strøm i store mengder?

<bilde>
 Det er mange måter å produsere strøm med solen. Hvis vi slår sammen flere metoder som vindmøller, vannkraft, solcellepanel, bølgekraft osv. i stor skala, vil vi kunne utnytte energien så mye at vi vertfall hadde kunne gitt hele Norge, hele Europa og kanskje hele verden strøm! Det er svaret på hvordan. Hvor, er et spørsmål om klima. Hvor egner det seg med solcellepanel, eller solfangere? Hvor egner det seg med vann, bølgekraftverk, vindkraft? Norge er en lang fjellskrent, der vi har store reserver med vann, som stadig fylles ved hjelp av solen. Danmark, er et flatt land, der vinden kan få stor fart inn i møllene. Afrika er et sted hvor kanskje solceller og fangere egner seg best, og med et nettverk av samarbeid, vil vi kunne utnytte naturressursene på en bra måte.  Man trenger ikke mange grunner for å utnytte solenergien bedre, når vi sitter i den posisjonen der den vakre kloden er på tur å visne. Nesten bare fordi vi har brukt av energien Jodermord har gjemt godt unna under bakkenivå.

 

10.4 Andre former for utnyttelse av energi fra sola

1. a) Hvorfor er Vestlandet og Trønderlag de beste områdene for vindmøller i Norge?

Fordi mange plasser på vestlandet og Trøndelag har veldig åpne kystlinjer, der man kan se helt ut i horisonten. Da får vinden tid til å bygge seg opp før den treffer vindmøllene.

b) Hvor stor kan en vindmølle være?

Opptil 100 meter høy, og en bladlengde på 50-60 meter.

2. Hva er riktig?

Vindmøller brukes til å: A) produsere elektrisitet.

 

3. a) Nevn minst tre fordeler med vindmøller på land.

1. Produserer strøm, selv ved lite vind.

2. ikke miljøfarlig

3. Det koster ikke noe særlig å lage strøm når de først er satt opp.

 

b) nevn minst tre ulemper med vindmøller på land.

1. kan være noe lyd når de går.

2. fungerer ikke ved sterk vind.

3. kan ødelegge for fuglelivet.

 

4. a) Nevn tre fordeler med vindmøller til havs.

1. kan ikke ses fra land.

2. eksportering av strøm til utlandet.

3. ikke noe som ”stopper” for vinden.

 

b) Nevn tre ulemper med vindmøller til havs.

1. båter kan ha vanskeligheter med navigering mellom dem i dårlig vær.

2. strømmen må fraktes til land, der energien trengs.

3. fuglelivet til sjøs kan komme til å lide.

5. Hva er riktig?

Norge bruker mindre olje og gass enn andre land fordi: b) vi bruker vann i våre kraftverk

 

Avslutning

I denne mappa har jeg tatt for meg mye av hva fornybare energikilder for nåtiden og for framtiden, og føler jeg har oppnådd målene vi har satt for kapittelet. Målene ligger som vedlegg. Det er første gangen vi har hatt mappevurdering, og jeg synes det er en grei måte å få vist hva vi kan innenfor området. Det kan være veldig mye arbeid, som jeg har lagt i det, siden jeg har brukt rundt 8-10 timer på arbeidet, men synes det var verdt det. Vi fikk utdelt vurderingskriteriene og målene på forhånd så vi fikk vite hva som skulle gjøres for å oppnå den karakteren vi ville. Enormt bra! Jeg føler det var viktig for meg å vite vurderingskriteriene for å kunne legge meg på det nivået jeg har gjort.

 

Nå har jeg lært mye om sola, om fornybare energikilder og har ikke minst et ganske klart bilde av hvordan framtida bør se ut om menneskeheten skal overleve. For meg betyr det luftballonger som svever med vindmøller, enorme områder dekket med både solcelleanlegg, og solfangeranlegg, ny type hus som er mye mer energieffektive, og ikke minst teknologi som kan styre vær på plasser der det trengs.

 

Noen sier at oljen kan ta slutt om ikke lengre enn 40 år, og det er ikke lenge, om man tenker på hvor kort telefonen har vært tilstedet. At man begynner å skape visjoner om framtiden allerede nå er en nødvendighet for å få det sånn som vi vil, og sånn som vi trenger. Hele byer bør konstrueres på nytt, med framtids teknologi, og med transportsystem som er sikrere og mer energieffektive en de som finnes i dag.

 

Arbeidsmoralen min har vært på topp gjennom nesten hele prosjektet siden jeg har vært helt overgiret på å få informasjonen på arket, og for å lære nytt om framtiden. Jeg har sjekket over småfeil og fant ut at alt før oppgavene er skrevet med enkel linjeavstand. Jeg har valgt å ikke endre på dette, siden det er veldig mye arbeid da det heller ikke synes på arket. Takker for meg og håper det var en interessant tekst.

 

 

Kildehenvisning

 

Internett:

http://www.solkraft.no/Solfangere1.htm (04.03.10)

http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1159261129.36 (04.03.10)

http://no.wikipedia.org/wiki/Solen (04.03.10)

http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fusjon (04.03.10)

http://www.astro.uio.no/ita/undervisning/AST1010/eksamensoppgaver/eksamen_2008h_fasit.pdf (04.03.10)

http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m (04.03.10)

http://www.touchtheearthranch.com/picstory7.htm (04.03.10)


http://www.haarp.net/ (04.03.10)

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/haarp-i-norge-den-dodelige-vapenteknologien/ (04.03.10)

 

Bøker:

kosmos YF. Forfattere: Halvorsen · Boye · Heskestad. Utgiverlag: Cappelen Damm 2009

 

 

<bilde>

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil